I anledning de hundre

mars 15, 2009, kl. 15:06 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 7 kommentarer

Dette er mitt innlegg nr 100 på denne bloggen! Den var planlagt som en reiseblogg fra mitt opphold i Uganda, men har levd sitt eget liv og blitt til noe helt annet. I begynnelsen var den mest et sted hvor venner fulgte med på hvordan det gikk med meg. Etter hvert begynte jeg å blogge om min sykemeldte tilværelse,  og antall lesere økte sakte men sikkert. Frem til nå har jeg hatt mer enn 7000 treff. Men viktigst av alt er at bloggen gir meg noe meningsfullt å holde på med når livet står stille. Jeg setter veldig stor pris på mine gode lesere, og særlig når dere legger igjen en kommentar på innleggene mine.

I anledning de hundre innleggene blir det en liten kavalkade. Jeg har valgt ut et eller to innlegg hver måned bloggen har eksistert. Disse er innlegg som jeg er ekstra fornøyde med og innlegg som sier noe om situasjonen akkurat den måneden.

God lesning! Og ta gjerne turen innom fotobloggen min også!

August

Aktivisme og akademia, kondomer og konferanseutmattelse – et av de få innleggene på denne bloggen som er skrevet før jeg ble syk (tror jeg). Det handler om mine inntrykk fra den store AIDS-konferansen i Mexico.

Afrika-amatør – Jeg har akkurat kommet til Uganda og er allerede febersyk, men lar det ikke skinne gjennom i blogginnlegget.

September

Eg tenkar på mysteriet meg – Jeg har stilt min egen diagnose etter mye frem og tilbake. Når jeg leser denne korte teksten nå, ser jeg at jeg ikke klarte å ta det innover meg etter alt som hadde skjedd.

Oktober

Historien fra Hospitalet – Det tok en måned før jeg var i stand til å skrive ned hva som skjedde i løpet av mine to døgn på et sykehus i Kampala.

Jeg og de gamle damene – Mitt aller mest besøkte innlegg. Jeg vet ikke hvem det er som søker på «gamle damer», men håper de får morsom lesning når de først havner her!

November

Folk man møter – Når man tar seg tid til å snakke med folk rundt seg har de ofte mye spennende å fortelle.

Desember

Når nettene blir lange – Etter flere måneder kom feberhete netter i Kampala tilbake til meg.

Håpet er lysegrønt – En fin, men sentimental oversikt over hvordan året som gikk ikke ble helt som jeg hadde tenkt meg.

Januar

Rapport fra en sosialantropologisk charterstudie – Å reise på chartertur til Syden var virkelig en opplevelse! Muligens mitt beste innlegg på bloggen.

Februar

Pensjonistspørsmålet: Yatzy – flaks eller ferdighet? –  Ikke ante jeg at dette spørsmålet ville skape sånn entusiasme i kommenarfeltet…

I en kasse i Kampala – Nok et nostalgisk innlegg etter at jeg innså at det blir lenge til jeg kommer meg til Uganda igjen

Mars

Pappa på bussen – overhørt hverdagsvisdom

7 kommentarer »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. Gratulerer med 100 innlegg. Veldig kjekt med en sånn oversikt, nå føler jeg at jeg har blitt litt bedre kjent med deg. 🙂 Og jeg ble litt trist og rørt av innlegget «håpet er lysegrønt»…

    Vel. Jeg er glad jeg fant deg!

    Tante Grønn svarer: Tusen takk, Mirakel! Og nå ble jeg litt rørt. Og veldig glad over fine ord 🙂

  2. Gratulerer med dei hundre, Marte! 😉

    Dette var eit veldig fint konsept, med ein kavalkade over dei beste innlegga så langt! Særleg for nye lesarar er jo dette ypperleg, men eg les gjerne nokon av dei om igjen, eg også!

    Det er verkeleg fascinerande korleis denne bloggen din har levd sitt eige liv og blitt noko heilt anna enn kva utgangspunktet var! Veldig velfortjent har du mange faste lesarar, og det virkar som om bloggen din betyr noko for mange.

    Stå på! 😀

    Tante Grønn svarer: Ja, når jeg ikke klarer å skape noe nytt i anledning de hundre, så får jeg heller trekke fram det som har vært. Som den observante leser du er, har du kanskje lagt merke til at jeg har ryddet i kategoriene også? Og ja, bloggen har virkelig levd sitt eget liv og funnet sin egen form etter hvert, ganske så langt fra det den var tenkt som. Tusen takk for fine ord, Inga-Cecilie!

  3. gratulerer så mye med de 100! Måtte det blir 100 nye! og veldig fint med de beste av de beste- post, flere jeg ikke hadde lest. du skriver virkelig levende, fint, men sårt. Pga (for å bruke ditt uttrykk) bomull i hue er det ikke alltid jeg legger igjen svar, men jeg leser deg ofte! Klem til deg

    Tante Grønn svarer: Tusen takk, Tornerose! Bloggen har vært viktig for meg for å bearbeide hvordan alt ble snudd på hodet i livet mitt. Det er jo ganske sårt, og da blir mye av det jeg skriver sårt. Hyggelig at du leser ofte 🙂 Kom ofte igjen, og så gleder jeg meg til kommentarene dine når bomullen tillater det 😉

  4. Takk for kavalkaden, den var fin! Jeg har jo ikke blitt helt venn med slik nymotens blogging før nå etter jeg havnet i utlendighet, så jeg fikk ikke med meg starten…dvs…på bloggen da. Du er som alltid en fantastisk formidler, tenker denne bloggen kommer til å få mange merkedager.

    Tante Grønn svarer: Takk for fine ord! Glad du likte kavalkaden, Mona 🙂

  5. min personlige favoritt er «I en kasse i Kampala», du formidlet så utrolig bra den følelsen av skuffede forventninger, jeg fikk vondt i hjertet og en tåre i øyenkroken. ellers må jeg si at du må fortsette å lytte på bussen, spesielt etter sånne kloke pappaer. heia pappa. og måtte mammaene klare å slippe dem til!

    Tante Grønn svarer: Tusen takk, Marianne! Og jeg skal fortsette å lytte på bussen og toget og hvor det nå måtte være 😉

  6. «Rapport fra en sosialantropologisk studie» og «I en kasse i Kampala» er spesielt gode innlegg som viser at du er en svært god skribent!! Gratulerer med 100! Du trenger jo ikke å reise til Uganda for å h noe å skrive om, du har formidlet masse fint fra en tid som sikkert har vært mye kjipere og annerledes enn det du trodde den skulle bli…

  7. Gratulerer med de 100! (Hehe, det har jeg aldri sagt til noen før…)

    Håper det ikke tar så lang tid før bloggen din blir det du opprinnelig hadde planlagt. 🙂


Legg igjen en kommentar

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.