Påskeminner
april 2, 2010, kl. 22:13 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 1 kommentarStikkord: blåbærsaft, minner, påske, påskelabyrinten, radio, sol, solbrilleskille, tantekondis
.
Drømmen om solbrilleskille.
.
Gamle barnebøker om igjen
og en ny generasjon frykt for steinbit og Krabbe Krølle.
.
Når noen spør «Kor ska vi reis hen?» i metallisk radiolyd og intens radiolytting
og man faktisk kan svare på det en og annen gang.
.
Varm blåbærsaft i en gammel kopp
i hytteveggen
som bare vil være solveggen noen få sekunder om gangen
.
Lyden av stillhet
som her er vindens sus over fjell
og nesten vektløse snøfnugg som lander
.
Snølykt med tent lys i mørket
for de som har gått bort
og alle de som trenger at alt blir litt lysere.
Skriv noe
februar 19, 2010, kl. 14:21 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 11 kommentarerStikkord: jobb, ord, sol, tantekondis
Skriv noe, er det noen som sier. Jeg vet ikke helt hvorfor tankene ikke har blitt ord på lenge, men det kan være at det er fordi jeg har smakt litt på livet. Det virkelige livet. Det som foregår utenfor internettet og utenfor min lille boks av en leilighet. Det som foregår der ute de andre er. Livet. Bittebittesmå smaker av arbeidslivet. Litt større smak av tantelivet. Og litt mer lys, her jeg venter på at solen skal komme over nabohuset og avslutte min mørketid i boksen. Det ble ikke i dag heller, men jeg tror at hvis jeg om noen dager står på tå i vinduskarmen skal kunne få et snev av sollys i pannen. Og det er jo viktig å tro på noe har jeg hørt.
Skriv noe, var det noen som sa. Og da jeg endelig tenkte at jeg skulle gjøre det, logget meg på og var klar for å stirre på det tomme, hvite feltet, så hang wordpress seg opp. Og plutselig føltes det veldig viktig å skrive noe. Akkurat som om det ble så veldig mye viktigere å ha noe å si når jeg ikke kunne si det. Men så løste det seg og da måtte det jo bli noen ord etter alt mitt indre oppstyr.
Kondisjonstest
mai 20, 2009, kl. 17:10 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 15 kommentarerStikkord: lyd, musikk, reise, tantekondis
Jeg skal teste tantekondisen. Det er ingen liten utfordring når man har gitt seg selv reiseforbud. Men jeg håper at hvis jeg sitter i fred og ro i baksetet på vei over fjellet og tar reisen litt etappevis, så går det bra. Hva gjør man vel ikke for å treffe sitt nyeste tantebarn, som har rukket å bli flere måneder gammelt uten å få møte sin Tante Grønn?
Det kan være det blir stille her mens jeg er på andre siden av landet på kondistest. Hvis det blir kjedelig å vente, kan dere sjekke ut Melody Gardot, som er min nye favoritt i min verden av litt lyd, men ikke for mye. Nydelig jazzpop, med særpreg og en unik historie bak. Hun ble nemlig skadet i en trafikkulykke da hun 19 år, og brukte musikkterapi for å takle situasjonen. Sånn oppdaget hun musikken, og det kan vi være glade for.
Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.