Reise

februar 25, 2009, kl. 08:47 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 2 kommentarer
Stikkord: ,

Dag 1: Hvile ut. Samle krefter. Prøve å pakke uten å bruke mye energi.

Dag 2: Forflytte seg fra et sted til et annet. Ta fly eller tog eller båt eller noe annet som går fort. Prøve å få til færrest mulig omstigninger, og håpe at noen vil hjelpe med kofferten.

Dag 3: Hvile ut etter reisen. Samle krefter.

Tante Grønn skal ut på en liten reise for å høre flinke, gode Marianne forsvare doktorgraden sin. Så skal jeg noen dager på fjellet. Altså blir det stille her noen dager fremover.

I’ll be right back after this.

Tante Grønn tester negerkaffe

februar 23, 2009, kl. 11:25 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 7 kommentarer
Stikkord: , ,
Negerkaffeforberedelser

Negerkaffeforberedelser

Jeg ante ikke at innlegget mitt om negerkaffe skulle vekke et sånt engasjement hos leserne mine, og etter gjentatte oppfordringer kommer nå en oppfølgerpost med testing av negerkaffen. Siden min gode, gamle espressokanne ligger i en kasse i Kampala, måtte jeg gå til innkjøp av en ny espressokanne, dessverre av billigste sort siden jeg snart muligens står uten inntekt (og jeg dessuten brukte alt for mye penger på å gå til frisøren).

Da jeg åpnet posen med negerkaffe, kunne jeg registrere en skarp men ikke så sterk duft av kaffen. Jeg fylte kaffeholderen opp og satte kannen på platen. Det var selvfølgelig med en viss spenning jeg ventet på at kaffen skulle bli ferdig. Og etter hvert kom den kjente susende lyden fra espressokannen, sammen med en nydelig lukt av nylaget kaffe.

Ved første blikk var kaffen svart. Ikke så mye annet å forvente av espressokaffe egentlig, så skal ikke dvele lengre ved synsinntrykket. En ekte kaffetester som f.eks. Friele, som forøvrig har fabrikk nesten over gaten herfra, ville sikkert smakt på kaffen bar eller svart, altså uten å blande kaffen med noe. Og det ville jeg kanskje til vanlig. Men i min lett reduserte tilstand for tiden tåler jeg dessverre kaffe dårligere også, så jeg helte varm melk til kaffen fikk en passe lysebrun farge som indikerte en styrke jeg kunne tåle.

Negerkaffe latte

Negerkaffe latte

Øyeblikket var kommet. Jeg sugde inn damp og duft av nylaget negerkaffe, og tok koppen til munnen. En skarp kaffesmak traff tungespissen. Til tross for ganske store mengder melk, var det en særegen og kraftig kaffesmak på min negerkaffe latte. Smaken var spiss og litt bitter, og jeg tenkte i mitt stille sinn at kanskje denne kaffen egentlig er best egnet for espresso. Jeg syns nemlig at den litt rundere espressoen gjør seg med melk, mens skarpere smak gjør seg bedre alene som espresso, iblandet litt sukker.

Jeg drakk halve koppen med negerkaffe latte, som er mengden jeg har eksperimentert meg frem til at jeg tåler uten å få helt skjelven. For man kan da ikke stoppe helt å drikke kaffe selv om kroppen egentlig har sagt fra. Det får da være grenser. Jeg trodde altså at mine forholdsregler var nok, men ante jo ikke negerkaffens effekt. For en stund etter kaffeinntak kom den rare, skjelvende følelsen, som jeg tidligere fikk av for mange kopper kaffe. Jeg kan vel ikke si annet enn at negerkaffen må ha et meget høyt koffeininnhold.

Konklusjonen må altså være at negerkaffen er svart som en neger, skarp på smak og har et koffeininnhold som egner seg best for innbarka kaffedrikkere, såkalte kaffekjerringer, og ikke kaffenippere som jeg har blitt redusert til.

Jeg avslutter med et passende sitat fra den kjære serien Sex & the City:

«I like my relationship with a bit of milk.»

En liten quiz til dere som leser – hvem har sagt det og i hvilken situasjon?

I en kasse i Kampala

februar 21, 2009, kl. 10:11 | Publisert i Grønne hjertesukk | 7 kommentarer
Stikkord: , , ,

Jeg har sagt det så mange ganger den siste tiden. Den ligger i en kasse i Kampala.

-Har du ikke en sånn, da?

-Jo, den ligger i en kasse i Kampala.

For i Kampala står det 5 kasser og en ryggsekk med ting som er mine. Ting jeg trodde jeg skulle komme tilbake til etter noen uker, men som det nå er uvisst når jeg ser igjen.

I en kasse i Kampala ligger espressokannen og presskannen min, med planer om å lage god kaffe i et fremmed land. Der ligger også de stilige Marimekko-koppene mine med samme bladmønster som gardinene hjemme i leiligheten, sånn at det skulle bli hjemmekoselig og fint å sette seg med en kopp kaffe, uansett hva slags leilighet jeg endte opp i.

I en kasse i Kampala ligger den fine, nye sommerdynen min, kjøpt med tanke på varme netter i et land som heller vil ha laken enn dyne. Der ligger et mykt satengsengesett, som skulle være svalt og deilig i varme netter med sirisser i bakgrunnen.

I en kasse i Kampala ligger alle de nye jobbklærne mine. Fra et liv i akademia, der slitt dongeribukse og uvasket genser er det nærmeste du kommer jobbuniform, var jeg klar for en jobbhverdag der det var viktig å gå pent kledd. Fine bukser og lette bluser. Min første beige bukse noensinne ligger der. Den svarte dressjakken som Inga-Cecilie var med på å kjøpe har sin plass i en kasse i Kampala. Det har også malariatabletter og kontaktlinser for mer enn et halvt år og det nye, fancy volumpudderet som skulle gi kule hårfrisyrer.

I en kasse i Kampala ligger gitaren jeg kjøpte noen måneder før jeg dro. Gitaren som jeg øvde og øvde på for å akkompagnere meg selv synge i bryllup, men selv om jeg ble ganske flink ble jeg også så nervøs at snille, gode Marianne måtte steppe inn og spille til. Gitaren som jeg savner når tiden går langsomt og jeg for en gangs skyld ikke driver med et snev av musikk.

I en kasse i Kampala ligger forventningene om hvordan livet skulle bli i et år eller to. Der ligger ønsket om opplevelser og nye erfaringer sammen med nervøsiteten for en jobb jeg ikke visste hvordan skulle bli. I kassen ligger gleden over at det var nettopp jeg som fikk denne spennende sjansen, og drømmer om hvordan  tilværelsen skulle bli et nytt og spennende land.

En historisk dag for damene

februar 20, 2009, kl. 10:52 | Publisert i Grønn med rød sokk, Grønne meninger | 11 kommentarer
Stikkord: ,

kvinnehopprennJeg hadde ikke trodd at jeg skulle være med på en sånn historisk dag, rett og slett fordi jeg håper og tror at de største likestillingskampene allerede har blitt utkjempet og at jeg har mulighet til å gjøre de samme tingene som menn kan. Men i dag er det faktisk en historisk dag for damene. Det er nemlig første gang kvinnene får hoppe hopprenn i et offisielt mesterskap. Jeg fryser på ryggen når Arne Skeies kjente stemme ønsker velkommen fra kommentatorboksen og sier det som er så selvsagt: «Dette er en stor dag for idretten. Dette er en historisk dag.»

Jeg sitter og ser på at første kvinne skal hoppe i verdensmesterskap noen gang. Hun er 14 år og norsk. Maren heter hun. Tenk at en 14-åring i 2009 er den første kvinne som gjør noe kvinner lenge ikke har fått lov til. Maren er historisk. «Dette er noe jeg kommer til å huske,» sier hun. Det burde vi alle. Når kvinner nå kan ta høyeste utdannelse og gjøre karriere på samme måte som menn, er det ganske utrolig at de ikke har fått drive med en idrett på samme nivå som menn.

Og da blir jeg så provosert når såkalt ekspertkommentator, Espen Bredesen, er avmålt og reservert. Dette er en dag for de store ordene med store bokstaver og gjerne et utropstegn eller to. Men Bredesen er unnvikende og sier ting som at enkelte av kvinnehopperne er «relativt gode». Det skinner tydelig gjennom at det ikke akkurat har vært han som har kjempet for at denne dagen skulle bli en realitet.

anette-sagenHistoriske Maren ligger fremdeles godt an i hopprennet, og kommer garantert videre til andre omgang. Jeg er spent på hvordan det går med Anette Sagen. For henne må dagen være ekstra spesiell. Hun har vært uredd og snakket de høye herrer rett i mot. Jeg håper at hun gjør det bra i dag. For henne er jo dagen i dag allerede en seier, men nettopp derfor hadde hun fortjent den ekstra æren det vil være å komme på seierspallen i dag. For i dag er en historisk dag, og jeg fryser på ryggen.

—-

Oppdatering:

Gratulerer til Anette Sagen med bronsemedalje og kjempegod hopping! Dette var utrolig gøy. De som mener at kvinnehopping ikke kan bli like bra og underholdende som når mennene hopper kan gå hjem og legge seg, for å være ørlite usaklig. Fremdeles litt frysninger på ryggen…

Undring

februar 19, 2009, kl. 15:26 | Publisert i Grønne hjertesukk | 2 kommentarer
Stikkord:

Sykepengeseksjonen i Nav Utland, som skal bestemme om jeg får sykepenger, har for tiden mye sykefravær. Jeg undrer meg over om de sykemeldte der får sykepengene sine i overskuelig framtid eller om de må vente i flere måneder også..?

Etterlyst

februar 18, 2009, kl. 10:07 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 6 kommentarer
Stikkord: , ,

etterlysningJeg etterlyser to personer, angivelig i min egen omgangskrets. De to er mistenkt for å være avsendere av hyggelig pakke som kom i posten i går. Pakken inneholdt energimedisin i form av sjokolade, med tilhørende instruksjoner om inntak av medisinen i et koselig kort uten avsender. I tillegg inneholdt pakken et inspirerende fotoblad. De to personene er også stiftere og formødre av den nye organisasjonen Marte I Våre Hjerter (MIVH), og det kan være Brønnøysundregisteret må kontaktes for å avdekke bak-kvinnene. Jeg ber de to gjerningskvinnene om å melde seg til undertegnede, så mysteriet kan bli oppklart. Foreløpige mistenkte er BæreBob og SteikPann, men man har ingen konkrete bevis.

Og forresten, så brygger jeg på et skikkelig og muligens interessant blogginnlegg, men siden hodet mitt ikke er så god på lange tanker tar det litt tid. Så dere får bare vente og se. Plutselig kommer det. Den som venter på noe godt… Mens dere venter kan dere jo ta en tur innom min nye fotoblogg. Målet er å legge inn et nytt bilde hver dag.

Ikkje riktig NAVla

februar 16, 2009, kl. 10:08 | Publisert i Grønne hjertesukk | 8 kommentarer
Stikkord: , ,

Det er jo litt parodisk at mens jeg finner stol, avis og huskeliste for å forberede meg til å sitte i telefonkø og snakke med navNAV, går Nyhetsmorgen sitt innslag om nettopp NAV. Forskere avdvarte nemlig om lang behandlingstid dersom NAV-reformen skulle gjennomføres, og anbefalte at man ikke slo sammen Aetat, Trygdeetaten og Sosialtjenesten. Synd at politikerne ikke hørte på forskerne denne gangen. Som en av veldig mange bruker jeg tiden min på enten å prøve å kontakte NAV, eller på å vente på svar. Etter å ha brukt 2 mnd på å få riktige papirer frem til dem, kan jeg nå forberede meg på minst like lang tid før jeg får et svar, og forhåpentligvis penger.

(Takk til Inga-Cecilie for overskriften.)

Negerkaffe

februar 13, 2009, kl. 16:06 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 9 kommentarer
Stikkord: , , ,

negerkaffe

I mangel av ord å skrive for tiden, viser jeg heller denne herlig politisk ukorrekte suveniren jeg kjøpte på Tenerife. Når det kan bli så mye diskusjon rundt negerkongen i Pippi Langstrømpe er det jo helt utrolig at det kan finnes ting som dette i butikken, nemlig negerkaffe. Har ikke prøvd kaffen ennå, men regner med at den er sort som….natten?

Vakker snø

februar 11, 2009, kl. 09:56 | Publisert i Grønn fotografering | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , ,

img_0942-1

Og enda mer snø kom det i natt. Dette er helt uvant…

Et sjeldent syn

februar 10, 2009, kl. 11:53 | Publisert i Grønn fotografering | 4 kommentarer
Stikkord: , , ,

vinterdag

Det er ikke ofte det er så kaldt og vinterlig i Bergen som det er nå. Og det er i alle fall ikke ofte at vinteren varer så lenge som nå. I over en uke har vi hatt snø og minusgrader, og kulden skal visstnok fortsette. Jeg leser i papiravisen til Bergens Tidende i dag at ifølge forskere på Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen skyldes kulden her nede ved bakken at det er varmere lengre oppe.  I stratosfæren, som ligger 10-12 km over oss, er det noen grader varmere enn vanlig, og det gjør at de  milde vestavindene, som vi er så vant til, løyer. Dermed slipper østavind og nordavind til, og de tar med seg den kalde luften til det ellers så milde vestlandet. Dette fenomenet skal visstnok ikke ha noe med global oppvarming å gjøre, men er rett og slett noe som skjer fra tid til annen. Vi får i alle fall nyte den ekte vinteren mens den varer, og nyte at utsikten kan se ut som dette. Den blir tidsnok preget av regn i vestavind.

vinterdag2

Neste side »

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.