Tante Grønn

Tante Grønn tester negerkaffe

Negerkaffeforberedelser

Jeg ante ikke at innlegget mitt om negerkaffe skulle vekke et sånt engasjement hos leserne mine, og etter gjentatte oppfordringer kommer nå en oppfølgerpost med testing av negerkaffen. Siden min gode, gamle espressokanne ligger i en kasse i Kampala, måtte jeg gå til innkjøp av en ny espressokanne, dessverre av billigste sort siden jeg snart muligens står uten inntekt (og jeg dessuten brukte alt for mye penger på å gå til frisøren).

Da jeg åpnet posen med negerkaffe, kunne jeg registrere en skarp men ikke så sterk duft av kaffen. Jeg fylte kaffeholderen opp og satte kannen på platen. Det var selvfølgelig med en viss spenning jeg ventet på at kaffen skulle bli ferdig. Og etter hvert kom den kjente susende lyden fra espressokannen, sammen med en nydelig lukt av nylaget kaffe.

Ved første blikk var kaffen svart. Ikke så mye annet å forvente av espressokaffe egentlig, så skal ikke dvele lengre ved synsinntrykket. En ekte kaffetester som f.eks. Friele, som forøvrig har fabrikk nesten over gaten herfra, ville sikkert smakt på kaffen bar eller svart, altså uten å blande kaffen med noe. Og det ville jeg kanskje til vanlig. Men i min lett reduserte tilstand for tiden tåler jeg dessverre kaffe dårligere også, så jeg helte varm melk til kaffen fikk en passe lysebrun farge som indikerte en styrke jeg kunne tåle.

Negerkaffe latte

Øyeblikket var kommet. Jeg sugde inn damp og duft av nylaget negerkaffe, og tok koppen til munnen. En skarp kaffesmak traff tungespissen. Til tross for ganske store mengder melk, var det en særegen og kraftig kaffesmak på min negerkaffe latte. Smaken var spiss og litt bitter, og jeg tenkte i mitt stille sinn at kanskje denne kaffen egentlig er best egnet for espresso. Jeg syns nemlig at den litt rundere espressoen gjør seg med melk, mens skarpere smak gjør seg bedre alene som espresso, iblandet litt sukker.

Jeg drakk halve koppen med negerkaffe latte, som er mengden jeg har eksperimentert meg frem til at jeg tåler uten å få helt skjelven. For man kan da ikke stoppe helt å drikke kaffe selv om kroppen egentlig har sagt fra. Det får da være grenser. Jeg trodde altså at mine forholdsregler var nok, men ante jo ikke negerkaffens effekt. For en stund etter kaffeinntak kom den rare, skjelvende følelsen, som jeg tidligere fikk av for mange kopper kaffe. Jeg kan vel ikke si annet enn at negerkaffen må ha et meget høyt koffeininnhold.

Konklusjonen må altså være at negerkaffen er svart som en neger, skarp på smak og har et koffeininnhold som egner seg best for innbarka kaffedrikkere, såkalte kaffekjerringer, og ikke kaffenippere som jeg har blitt redusert til.

Jeg avslutter med et passende sitat fra den kjære serien Sex & the City:

«I like my relationship with a bit of milk.»

En liten quiz til dere som leser – hvem har sagt det og i hvilken situasjon?