Trettifire

januar 18, 2011, kl. 11:28 | Publisert i Grønne gleder | 6 kommentarer
Stikkord: , ,

Trettifire dråper

mot en rute,

trommer rytmen

i bymusikk.

.

Trettifire inn-

og utpust,

og noen tanker

om svunnen tid.

.

Trettifire skritt

i riktig retning,

i dam av regn

og grå og blå.

.

Trettifire øyeblikk

av glede,

og helt tilstede

i her og nå.

Å kaste seg ut i livet. Fremover.

januar 6, 2011, kl. 18:36 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 8 kommentarer
Stikkord: , , ,

Da jeg var syk lærte jeg meg fort å beskytte meg selv. Jeg bygget en stor, myk vegg mellom meg og verden for å beskytte meg mot alt som kunne gjør meg mer sliten. Jeg har jobbet hardt og målrettet for å få ned den veggen. Rivningsarbeidet var mer utfordrende enn jeg hadde tenkt, for jeg oppdaget at det hadde blitt litt behagelig at ingen kunne stille krav til meg. Det var blitt behagelig å være forsiktig, holde igjen og aldri stå til ansvar. Men nå har  jeg øvd og øvd på å kaste meg ut i alle livets utfordringer og selv ta ansvar for at jeg lander på egne bein, noen ganger støtt og andre ganger litt famlende.

I fjor på disse tider skrev jeg om hvordan jeg ofte hadde følt meg i fritt fall:

Tidløs. Vektløs. Og uten retning.

Nå kaster jeg meg fryktløst ut i livet. Med retning. Med tyngde og beina på jorden. Og definitivt med klar retning fremover.

For ett år siden satt jeg i sofaen. I går stod jeg i det lokale NRK-studio og snakket engasjert om en sak jeg har tro på, vel vitende om at jeg skulle lande på beina denne gangen også.

Nyttårsforsetter og hundre prosent

januar 2, 2011, kl. 21:50 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 8 kommentarer
Stikkord: , ,

På nyttårsaften tenkte jeg tilbake til samme tidspunkt ett år tidligere. Klokken hadde nettopp slått tolv, et nytt år var begynt og jeg hadde bestemt meg: Nå skulle livet bli bedre. Jeg bestemte meg for å ha det bedre, uansett hvordan situasjonen var. Og jeg bestemte meg for å gjøre det jeg kunne for å bli frisk, om det så betydde å prøve noe jeg tidligere hadde tvilt på.

Og livet ble mye bedre. Selv om kroppen var tung og dagene lange, kjentes det bedre. Og det som jeg ikke hadde trodd på skjedde. Jeg ble frisk. I morgen begynner jeg i 100% jobb. For litt mer enn et halvt år siden var jeg fullt sykemeldt. Hvis noen hadde fortalt meg at jeg ville være tilbake på så kort tid, ville jeg ha trodd at de tullet med meg. Men sånn kan altså livet snu.

I år har jeg som nyttårsforsett å være fornøyd med alt jeg klarer, og ikke henge meg opp i det jeg ikke rekker, ikke orker eller ikke får til. Og jeg skal være like bestemt som i fjor. Jeg skal se det gode i folk og situasjoner og ikke minst meg selv. Jeg vet det går an, for jeg har klart det i perioder i året som gikk. Og er det noe fjoråret lærte meg, så er det at noen ganger går det an å få til ting man tidligere ikke ville trodd på.

I morgen begynner livet igjen i 100%. Jeg gleder meg!

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.