Det e svart november

desember 4, 2009, kl. 14:17 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 11 kommentarer
Stikkord: , ,

Jeg er lett påvirkelig. I alle fall når det gjelder musikk. Det skal nesten ingen ting til for at jeg skal få en sang på hjernen. Et ord kan være nok, og hvis det er en hel frase er det garantert at jukeboksen i hodet mitt stiller seg på repeat.

For tiden hekler jeg et sjal i garnet «Faerytale». Jeg trenger vel ikke si mer? Kanskje bare legge til at fjorårets MGP-vinner ikke er i nærheten av å være min favorittsang, og at det rett og slett er ganske plagsomt at felespilleren dukker opp i hodet mitt hver gang jeg setter meg for å hekle.

Men da Bergens Tidende for noen dager siden innledet sin månedlige oppsummering av Bergensværet med frasen «det e svart november» var stemningen en helt annen. For jeg skal nemlig på konsert i kveld. Og kjennere har allerede skjønt hvilken konsert jeg skal på, og har kanskje allerede sunget videre om at «havet knuse mot strand». For også i år blir det Vamp-konsert på meg, denne gangen utstyrt med sitteplasser og ørepropper. Og da kan man gjerne få en Vamp-sang eller to på hjernen i dagene før. Hvilken er din favoritt?

Kom te hud. Kom te sinn.

i fra alt som e grått.

Eg skal stryka ditt kinn,

gjørra blikket ditt blått

Nåken gode ting

november 16, 2008, kl. 16:29 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 12 kommentarer
Stikkord: , ,

 Jeg hadde tenkt at jeg skulle blogge om Vamp-konserten jeg var på på torsdag, men har vært for sliten etterpå til at det har kommet noen kreative ord.

vamp_st_mandag_album

Ok, det var kanskje ikke en god ide når man lider av post-viral trøtthet å gå på konsert halv ti om kvelden etter både et møte på gamlejobben og middag ute på restaurant. Tre ting på en gang er ikke alltid bra, selv om det høres fristende ut i kinderegg-reklamen. Når man bare tåler en ting om gangen, bør man holde seg til det. Dessuten bør man ikke anta at det er stoler i salen når det ikke er det. For når man føler seg som en gammel dame bør man oppføre seg som en også. Det innebærer at man ikke skal stå og henge og høre på alt for høy musikk i nesten to timer. Sånt gjør jo ikke gamle damer.

Men selv om jeg fortsatt er sliten flere dager etterpå var det jo så sinnsykt bra at det egentlig var verdt det. Alle de fine ordene jeg planlagte å skrive, mens jeg badet i Vamps herlige lydbilde, forsvant dessverre litt i trøttheten etterpå. Men vil bare ha sagt at jeg liker den nye vokalisten, særlig i de rolige sangene. Han synger så inderlig at det er vanskelig å ikke bli litt inderlig selv, selv om man har måttet sette seg ned på gulvet i et hjørne. Ved siden av Staveland som rocker så svetten fyker fra krøllene blir han likevel litt tam, siden han ikke fortrekker en mine men bare fortsetter å slå på gitaren med et litt mystisk blikk ut i salen. Men han blir vel dreven i vamp-sceneshow han også, etter hvert som han blir varm i trøyen, eller varm i den litt for trange skjorten han hadde på.

Jeg sitter utmattet igjen og tenker at det var kanskje litt dumt av meg å gå på konsert. Men «når verden blir dumme så leita eg fram nåken gode ting«, som vamp synger. Og når verden er litt dum og trøttheten aldri går over, så kan jeg leite frem den gode konsertopplevelsen og så er ikke verden så dum likevel. «Det trøsta ei lita stond».

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.