Grønne gleder
mars 21, 2010, kl. 16:32 | Publisert i Grønne gleder | 10 kommentarerStikkord: Grønne gleder, strikking, sushi
Ett ferdig grønt strikkeprosjekt (etter ett år og en større strikkekrise)
Ett nytt grønt strikkeprosjekt (med mål om kortere produksjonstid og ingen strikkekriser)
Grønt strikkepinneetui
Hjemmelaget sushi med grønne ingredienser
En god, grønn søndag ønskes alle mine lesere!
Si meg hva du strikker, så skal jeg si deg hvem du er
mars 8, 2010, kl. 18:11 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 14 kommentarerStikkord: personlighet, strikking
Min gode venninne strikker ikke til seg selv. Hun gir bort alt hun strikker, og sier at hun aldri kommer så langt som å strikke til seg selv for hun finner hele tiden en grunn til å gi bort det hun strikker. Noen trenger votter, andre trenger skjerf. Et barn har kommet til verden og trenger varme sokker. Hun setter alltid andre først, og synes ikke at hun fortjener noe selv før alle andres behov er dekket. Og det er visst et umettelig behov for varmende strikketøy der ute.
Selv strikker jeg alltid til meg selv først. Jeg tør ikke å gi noe bort hvis jeg ikke allerede vet at det blir bra. Så jeg strikker alltid en prototype til meg selv først. For å være helt sikker på at det blir fint nok. Resultatet er skuffer og skap fulle av sjal, votter, luer og skjerf. Noen ganger har det også blitt gaver til andre, andre ganger har jeg ikke kommet lengre enn til prototypen.
Sånn er altså vi, den omtenksomme og perfeksjonisten. Jeg innser at det nok er noe mer sjarmerende å være av den omtenksomme typen, men håper jo innimellom at det er flere enn meg som vil sette pris på at det jeg gir bort er grundig utprøvd og kvalitetssikret.
Hva strikker du?
Å sette pris på
februar 28, 2010, kl. 17:39 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 13 kommentarerStikkord: blogg, kindle, pris, satc, sol, strikking
Fine Tornerose, som ikke sover i sin dype søvn men som leser bøker og spiller supermario, har gitt meg en pris. Jeg blir alltid veldig glad når noen setter pris på det jeg skriver, og kanskje særlig nå som det har vært skikkelig skrivetørke her inne.
Som en del av denne prisen skal man fortelle sju interessante fakta om seg selv. Jeg vet ikke helt hva leserne mine syns er interessant, men det er i alle fall et godt puff i ryggen, for ikke å si spark i ræven, for å komme i gang med skrivingen igjen.
1. Jeg har sett lyset. Ja, det stemmer, mørketiden er over. Solen er tilbake i boksen min. Mens jeg skriver sender solen noen stråler gjennom øverste del av vinduet mitt. Og om noen minutter trenger jeg ikke en gang stå i vinduskarmen for å nyte følelsen av sol i ansiktet.
2. Jeg er på kjøret igjen. Det var egentlig en akutt OL-overdose som gjorde det. Noe som er ganske utrolig, i grunnen, siden jeg vanligvis er under gjennomsnittet sportsinteressert og ikke ville vært i nærheten av overdose. Men å ha litt i overkant mye fritid og ikke spesielt god konsentrasjon har gjort at vinteridrett har klatret opp som god underholdning. Det er noe befriende ukomplisert i at den som kommer først i mål eller hopper lengst er den som vinner, og at du kan se på fargen på drakten hvor deltakerne kommer fra. Men det var jo ikke OL som var poenget. Jeg er hekta igjen. Etter at skoboksen har vært urørt lenge var det en OL-overdose som skulle til for at den skulle åpnes igjen. Jeg er hekta på Sex and the City. Igjen. Sånn er det, og det kjennes egentlig ganske godt. Det blir dessuten fin oppkjøring mot film nummer to som kommer til sommeren. Nå skal det riktignok sies at serie er et bedre format, med raske replikkvekslinger og små anekdoter, og at film nummer to sjelden er i nærheten av nummer en, men jeg klarer ikke la være å glede meg litt likevel.
3. Jeg er litt forelsket. Jeg som ikke pleier å bli «swept of my feet» av tekniske dippedutter er rett og slett litt betatt av mitt lesebrett, min kindle. Det er farlig lett å kjøpe bøker med bare et tastetrykk, og for en utmattet sjel er det deilig å slippe å dra til bokhandelen. I tillegg husker den alltid hvilken side jeg er på, og jeg kan lese fine utenlandske aviser.
4. Jeg er værsyk. Inderlig værsyk. Snørekord, kulderekord, tørkerekord. Rekordhøye strømpriser og vannsparing. Sukk. Vi bergensere er laget for sju plussgrader og regn, ikke minusgrader og snø. Jeg er inderlig lei av å spinne i salt-skum, skli på isen og å forsere store snøfonner. Å ta seg frem i snø koster mer energi, og det fungerer dårlig når man har lite energi fra før. Gi meg plussgrader og bar asfalt. Gi meg hestehov i veikanten og litt varme i solen. Gi meg vår!
5. Jeg nyter å puste. At luften glir helt uhindret inn gjennom neseborene og ut igjen. Tett nese har vært standard i ukesvis etter at en saftig forkjølelse, til tross for at den kun hadde fått midlertidig oppholdstillatelse, valgte å bosette seg i bihulene mine. Til min store overraskelse oppdaget jeg at kroppen min hadde uant kapasitet til snørrproduksjon. Takk og lov for antibiotika, sier jeg bare og tar et godt og uhindret magadrag.
6. Jeg har fått verdens fineste strikkepinneetui av en god venninne. Det er selvfølgelig i en nydelig grønnfarge og fortjener i grunnen et eget innlegg når jeg får tatt et bilde av det.
7. Jeg er tom for ideer.
Sånne bloggpriser er til for å sendes videre. Nå er jeg ikke så veldig glad i ting som ligner på kjedebrev, så nøyer meg med å nevne noen blogger som jeg setter pris på for tiden. Mye link-love til dere og no strings attached:
Slike jenter – som stadig vekk får meg til å humre og le, og som meg har fotballegger uten å kunne spille fotball
Tenkerbell – som funderer over livet med gartneren og de utroligste menneskene hun må ha med å gjøre på jobb
Randi – en av mine mest trofaste lesere og kommentatorer og som nesten uten unntak bare forteller solskinnshistorier, bokstavlig talt.
Elisabeths eldorado – som serverer fine tekster og opplevelser fra fjern og nær
Solskygger – som jeg håper vil bli med meg på å blogge litt oftere
Moseplassen – som venter og venter på ekornene og arrangerer de flotteste fotokonkurransene
Reglene for denne blogawarden var som følger:
– Kopier awarden til bloggen din.
– Link til den personen som ga deg awarden.
– Fortell 7 interessante fakta om deg selv.
– Velg 7 andre bloggere som du sender awarden videre til.
– Link til deres blogger.
– Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden.
Overfalt av quiltemafiaen
desember 18, 2008, kl. 22:23 | Publisert i Grønne observasjoner | 13 kommentarerStikkord: knapper, overfall, quilting, strikking
På oppdrag fra min mor begav jeg meg for noen dager siden inn i et territorie jeg vanligvis ikke er – nemlig quiltehuset, den o store butikken med stoff og annet snasent til quilting. Jeg har tidligere avslørt min hobby-fortid, men sying har aldri vært min sterke side. Riktignok bruker jeg fremdeles forkledet jeg sydde på barneskolen, men det er mer på grunn av affeksjonsverdi og forundring over at det fremdeles passer enn at det er særlig fint.
Uansett, jeg gikk forsiktig inn i butikken, sonderte terrenget og stilte meg ved kassen med den lille stoffprøven jeg hadde med. Butikkdamen virket travelt opptatt med to damer i sånn cirka i 60-årene, men forlot dem med en gang hun så meg. Jeg presenterte mitt oppdrag: En halv meter av samme stoff som stoffprøven. Butikkdamen gikk løs på oppdraget med stor iver, og lette høyt og lavt etter stoffet.
Mens jeg ventet ble jeg stående og høre litt på de to damene som var der da jeg kom. De diskuterte den gøye modellen i svart og brunt, og visste tydeligvis også hvem som hadde laget den gøye quiltevesken (grøss og gru). Så kom enda en dame inn i butikken, samme aldersgruppe. Hun utbrøt: «Deg kjenner jeg da igjen!» Det var ikke om meg. En av damene var tydeligvis en slags quilteguru som alle som kom inn i butikken visste hvem var. De fortsatte med en lang samtale om kurs og møtested og tidspunkt, som fikk dem til å høres ut som en slags indre kjerne i quiltemiljøet.
Da quilteguruen ble ekstra begeistret for den gøye brune og svarte modellen, sa venninnen: «Har du ikke nok prosjekter allerede?» Jeg smilte for meg selv, men det var visst ikke helt for meg selv. Quilteguruen snudde seg nemlig mot meg og sa «Er det ikke godt å ha noen til å passe på?» Jeg mumlet et nøytralt svar og var fullstendig uforberedt da overfallet kom:
«Syr du også mye?»
«Eh, nei….eh, jeg er nå bare innom for å kjøpe noe for min mor…» Jeg stotret et litt uforberedt svar. Så fikk jeg plutselig et behov for å få anerkjennelse fra quiltemafiaen. «Det går nå mest i strikking,» datt det ut av meg. Som om jeg drev med masse avanserte strikkeprosjekter og hang i strikkebutikken for å diskutere strikkeoppskrifter. (Bare for å ha det sagt, det gjør jeg ikke.) Tror dere ikke quilteguruen da drar frem en pose fra en strikkebutikk og legger ut om hva hun har kjøpt og hvor mye gøy man kan strikke?!
Heldigvis fant butikkdamen endelig stoffet, og jeg ble med bort til kassen igjen, forundret over hva som hadde skjedd. Midt i en stoffbutikk følte jeg altså behov for å forsvare at jeg ikke syr! Hvor kom det fra? Jeg syns quiltemafiaen burde holde seg for god for overfall av helt uskyldige personer som uforvarende beveger seg inn på ukjent terreng.
Til slutt må jeg innrømme at jeg, i tillegg til halvmeteren med stoff, kom ut med to sett med knapper som var så stilige at jeg bare måtte ha dem til noen pulsvarmere jeg skal lage. Etter denne sykemeldingen kommer jeg til å bli som de eldre damene i quiltebutikken. «Strikker du også mye?» «Har du sett disse festlige knappene?» Det er så jeg kan høre meg selv. Grøss og gru. Jeg kommer til å bli knappedamen…
- Utdrag fra knappedamens produksjon
Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.