Utpakking

mai 23, 2010, kl. 14:13 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 17 kommentarer
Stikkord: , , , , , ,

Jeg hadde tenkt å skrive noe her i dag. Jeg husker jeg hadde begynnelsen klar og at jeg lekte litt med ordene, før jeg gikk til trening. Nå er ordene borte. Klarer ikke å huske hva det var jeg syns var så bra at jeg ville skrive om det. Det kommer vel igjen.

Det har vært skrivetørke her. Sol og varme gjør at også ordene tørker inn. Å sitte på takterrassen i strålende sol er ikke så kompatibelt med blogging. Og de gode tankene der oppe blir ikke alltid med ned til innelys og PC.  Det som kjentes lyst og lett i sollys og vind som leker, blir ikke helt det samme inne.

Det er gode dager for tiden. Dager der ting faller på plass og håp for tiden som skal komme. Jeg har tro på at dette er riktig tid for å utfordre egne grenser og tanker. Denne uken pakket jeg ut på kontoret. Fire pappesker har stått på lageret i en kjeller i nesten to år. Nå er permer, bøker og en kaffekopp fylt med gode minner på plass i hyllene. Det føltes som at jeg ryddet litt av meg selv på plass akkurat da. At en del som har vært nedpakket veldig lenge fikk komme ut i lyset igjen. Det kjentes godt. Og selv om jeg fremdeles kun er noen få timer på kontoret er det befriende å kjenne at den delen av meg er i gang igjen.

I uken som kommer skal jeg på en liten reise. Jeg liker å være i bevegelse, jeg reiser litt i meg selv også da. Når man reiser hjem har man nye opplevelser med seg. Man er ikke den samme når man kommer tilbake som da man reiste ut. Jeg er spent på hva jeg har med meg hjem igjen denne gangen, og på hvilken del av meg selv jeg kan pakke ut.

Å lese seg selv i andres ord

mai 2, 2010, kl. 19:11 | Publisert i Grønne hjertesukk, Grønne observasjoner | 16 kommentarer
Stikkord: , , , ,

Jeg leser diktene

som en annen som er syk har skrevet

og leser meg selv i hennes ord.

.

Det gjør vondt

for hun kjenner de såreste punktene,

men samtidig godt

for jeg kjenner gjenkjennelse, dybde og perspektiv.

.

Og det slår meg

at uavhengig av livssyn, bakgrunn, alder

er vår erfaring

og vår refleksjon

den samme.

.

Hennes ord er mine ord,

hennes håp er mitt.

.

Er det sånn andre leser mine tekster?

Skriv noe

februar 19, 2010, kl. 14:21 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 11 kommentarer
Stikkord: , , ,

Fotografen og et kjent motivSkriv noe, er det noen som sier. Jeg vet ikke helt hvorfor tankene ikke har blitt ord på lenge, men det kan være at det er fordi jeg har smakt litt på livet. Det virkelige livet. Det som foregår utenfor internettet og utenfor min lille boks av en leilighet. Det som foregår der ute de andre er. Livet. Bittebittesmå smaker av arbeidslivet. Litt større smak av tantelivet. Og litt mer lys, her jeg venter på at solen skal komme over nabohuset og avslutte min mørketid i boksen. Det ble ikke i dag heller, men jeg tror at hvis jeg om noen dager står på tå i vinduskarmen skal kunne få et snev av sollys i pannen. Og det er jo viktig å tro på noe har jeg hørt.

Skriv noe, var det noen som sa. Og da jeg endelig tenkte at jeg skulle gjøre det, logget meg på og var klar for å stirre på det tomme, hvite feltet, så hang wordpress seg opp. Og plutselig føltes det veldig viktig å skrive noe. Akkurat som om det ble så veldig mye viktigere å ha noe å si når jeg ikke kunne si det. Men så løste det seg og da måtte det  jo bli noen ord etter alt mitt indre oppstyr.

Treogtredve

januar 18, 2010, kl. 06:07 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 13 kommentarer
Stikkord: , ,

Treogtredve minutter i en natt uten søvn.

Treogtredve glimt av godhet sånn helt innerst der der det er best.

Treogtredve tanker  om toogtredve som har vært.

Hundre åpne spørsmål om hva som kommer .

Treogtredve sakte slurker av te og dogg på brillene.

Treogtredve rolige åndedrag med blikket vendt ut der man tror ingen er så sent eller tidlig, men det er de.

Treogtredve små nattetrøtte skjelvinger i en kropp som skulle sovet.

Tusenvis av muligheter for treogtredve.

Det e svart november

desember 4, 2009, kl. 14:17 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 11 kommentarer
Stikkord: , ,

Jeg er lett påvirkelig. I alle fall når det gjelder musikk. Det skal nesten ingen ting til for at jeg skal få en sang på hjernen. Et ord kan være nok, og hvis det er en hel frase er det garantert at jukeboksen i hodet mitt stiller seg på repeat.

For tiden hekler jeg et sjal i garnet «Faerytale». Jeg trenger vel ikke si mer? Kanskje bare legge til at fjorårets MGP-vinner ikke er i nærheten av å være min favorittsang, og at det rett og slett er ganske plagsomt at felespilleren dukker opp i hodet mitt hver gang jeg setter meg for å hekle.

Men da Bergens Tidende for noen dager siden innledet sin månedlige oppsummering av Bergensværet med frasen «det e svart november» var stemningen en helt annen. For jeg skal nemlig på konsert i kveld. Og kjennere har allerede skjønt hvilken konsert jeg skal på, og har kanskje allerede sunget videre om at «havet knuse mot strand». For også i år blir det Vamp-konsert på meg, denne gangen utstyrt med sitteplasser og ørepropper. Og da kan man gjerne få en Vamp-sang eller to på hjernen i dagene før. Hvilken er din favoritt?

Kom te hud. Kom te sinn.

i fra alt som e grått.

Eg skal stryka ditt kinn,

gjørra blikket ditt blått

Siste ord

november 4, 2009, kl. 16:40 | Publisert i Grønne hjertesukk | 17 kommentarer
Stikkord: , ,

Til gode venner skal man bestille en kopp kaffe, ikke en krans til båren. En kopp kaffe og en god samtale. Man skal bestille kinobilletter, øl og latter og varme ord til langt ut i natten.

Til gode venner skal man kunne si alt. Det lette og det tunge og det innerst inne. Man skal diskutere så bustene fyker og smile til hverandre etterpå.

Men hva skal man si når man får siste ord? Aller siste ord fordi den andre ikke er mer.

Lånte ord

september 28, 2009, kl. 15:11 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 6 kommentarer
Stikkord: , ,

KAN DU HUGSE

Kan du hugse

etter eit tungt døger

at også dine tårer

er droper av lys


Så god morgon

også i dag er du til

Bare det

er eit lys


Helge Torvund

Dette diktet kom jeg over her, da jeg var på en liten bloggevandring tidligere i dag, og det traff meg virkelig. Så i dag blir det lånte ord på bloggen min, for bedre enn dette kan det ikke sies.

Den gode samtalen

september 24, 2009, kl. 20:02 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 5 kommentarer
Stikkord: ,

Den gode samtalen kommer når man minst venter det. Når man egentlig skulle ha gått hjem til stillheten, og med den som er i omvendt livssituasjon og har dårlig tid. Midt oppe i alle samtaler om trivielle ting og mine innøvde standardsvar om egen helse for å skjerme meg selv, er det deilig å få lov å snakke om de store tingene. Hva som er viktig. Hvem vi er og hva som gjør oss til det. Hvordan man må kjenne på hvem man er og være glad i seg selv. Den gode samtalen på tvers av religion og personlighet lager et et rom der det er høyt under taket og ro i luften, mens folk går forbi uten å ane størrelsen av ordene våre.

Ordene

september 18, 2009, kl. 10:30 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 19 kommentarer
Stikkord: ,

Ordene har blitt litt borte for meg i det siste. Jeg vet ikke helt hvor de har blitt av, om de kanskje forsvant i en lang valgsending mandag eller noen svømmetak for mye på tirsdag. Noen av de har kommet til notatboken min, men ikke lengre. Kanskje forsvant ordene i streif av tanker om hva jeg skal gjøre på andre siden av dette, når jeg er frisk igjen. Jeg har jo bestemt meg for, og blitt flinkere til, å være her og nå. Ikke i det som kunne ha vært og ikke i det som kanskje kan bli. Men bare her og nå. Men noen ganger slipper tankene om det som kanskje kan bli gjennom. Foreløpig er det kun streif, og ikke en gang ord, og kanskje er det best.

En helg med høstfarger på fjellet og muligens glimt av sol (uvant) gjør kanskje at ordene kommer tilbake til meg. Jeg håper det.

Den som venter på noe godt

april 19, 2009, kl. 17:17 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 3 kommentarer
Stikkord: , , ,

Jeg tenker på et blogginnlegg jeg skal skrive. Jeg har tenkt på det ganske lenge i grunnen, men det kommer ikke bokstaver og ord på PC’en min likevel. Det stopper et sted på veien. Jeg har tenkt ganske mye på det, og det forandrer seg av og til. Jeg har prøvd å notere litt, men tankene forandrer seg og når jeg tar notatene frem er det ikke sånn jeg vil ha det likevel.

Jeg vil skrive noe om det å ha en tilstand som er omdiskutert. Jeg vil skrive noe om å utredes for en diagnose som kollegaer er uenige om både årsaker til og behandling av, og som jeg selv har vært skeptisk til. Jeg vil skrive noe om å være midt mellom behandlere som har tatt forskjellig standpunkt i diskusjonen om hva dette handler om og hva man kan gjøre med det. Og så vil jeg vel egentlig skrive noe om hvordan jeg selv prøver å finne mitt standpunkt og min mening om tilstanden jeg har.

Men ordene blir igjen i hodet. Eller kanskje de ikke engang var blitt ord. Men tankene skal bli ord. Jeg skal prøve igjen. Den som venter på noe godt osv.

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.