I en kasse i Kampala

februar 21, 2009, kl. 10:11 | Publisert i Grønne hjertesukk | 7 kommentarer
Stikkord: , , ,

Jeg har sagt det så mange ganger den siste tiden. Den ligger i en kasse i Kampala.

-Har du ikke en sånn, da?

-Jo, den ligger i en kasse i Kampala.

For i Kampala står det 5 kasser og en ryggsekk med ting som er mine. Ting jeg trodde jeg skulle komme tilbake til etter noen uker, men som det nå er uvisst når jeg ser igjen.

I en kasse i Kampala ligger espressokannen og presskannen min, med planer om å lage god kaffe i et fremmed land. Der ligger også de stilige Marimekko-koppene mine med samme bladmønster som gardinene hjemme i leiligheten, sånn at det skulle bli hjemmekoselig og fint å sette seg med en kopp kaffe, uansett hva slags leilighet jeg endte opp i.

I en kasse i Kampala ligger den fine, nye sommerdynen min, kjøpt med tanke på varme netter i et land som heller vil ha laken enn dyne. Der ligger et mykt satengsengesett, som skulle være svalt og deilig i varme netter med sirisser i bakgrunnen.

I en kasse i Kampala ligger alle de nye jobbklærne mine. Fra et liv i akademia, der slitt dongeribukse og uvasket genser er det nærmeste du kommer jobbuniform, var jeg klar for en jobbhverdag der det var viktig å gå pent kledd. Fine bukser og lette bluser. Min første beige bukse noensinne ligger der. Den svarte dressjakken som Inga-Cecilie var med på å kjøpe har sin plass i en kasse i Kampala. Det har også malariatabletter og kontaktlinser for mer enn et halvt år og det nye, fancy volumpudderet som skulle gi kule hårfrisyrer.

I en kasse i Kampala ligger gitaren jeg kjøpte noen måneder før jeg dro. Gitaren som jeg øvde og øvde på for å akkompagnere meg selv synge i bryllup, men selv om jeg ble ganske flink ble jeg også så nervøs at snille, gode Marianne måtte steppe inn og spille til. Gitaren som jeg savner når tiden går langsomt og jeg for en gangs skyld ikke driver med et snev av musikk.

I en kasse i Kampala ligger forventningene om hvordan livet skulle bli i et år eller to. Der ligger ønsket om opplevelser og nye erfaringer sammen med nervøsiteten for en jobb jeg ikke visste hvordan skulle bli. I kassen ligger gleden over at det var nettopp jeg som fikk denne spennende sjansen, og drømmer om hvordan  tilværelsen skulle bli et nytt og spennende land.

Advertisements

7 kommentarer »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. Gi ikke opp drømmen! Det ordner seg for snille jenter…

    «Den som aldri har en drøm, vil heller aldri oppleve at en drøm går i oppfyllelse.»
    – Oscar Hammerstein.

    Tante Grønn svarer: Takk for hyggelig kommentar, Randi! Foreløpig må nok drømmen bli værende i en kasse i Kampala en stund til. Så får vi se etter hvert.

  2. Å dette var et trist men fint innlegg. Skulle så ønske du kunne være der drømmen din var og kunne pakke ut av kassa i kampala.. hørtes ut som du skulle kose deg skikkelig der nede med mange fine «feel-good-ting» 🙂

    Tante Grønn svarer: Tusen takk, Tornerose! Denne teksten har ligget i bakhodet ganske lenge, siden jeg uunngåelig stadig blir påminnet at tingene mine ligger i Kampala.

  3. Oi – det høres ut som du var enda bedre forberedt enn oss… Men så skulle du også til et enda mer ukjent sted…Vi hadde alle så mye som foregikk, så mange bekymringer og forventninger den våren og sommeren…og så dette byllupet midt oppi alt det…nesten surrealistisk. Vi kommer nok til å se tilbake på den tida og riste godt på hodet. Selv midt opp i alt som skal skje og alt som skal virkeliggjøres av forventninger og drømmer, burde livet av og til få lov til å være som en tirsdagskveld i Professorveien. Med en gitar og en flaske whisky.

    Tante Grønn svarer: Livet burde absolutt være som en tirsdagskveld i Professorveien av og til. Med kaffe latte og salsa etter middag. Og en gitar og gode venner i en sofa. Og en slurk whisky i ny og ne 🙂

  4. Kjære Marte, dette var eit utruleg fint innlegg! Eg måtte nesten tørke ei tåre.. Eg huskar så godt våre felles forberedelsar til eit år i utlendighet, men så blei året slett ikkje som tenkt for din del.. Eg får sitere min far: Det einaste som er sikkert, er at alt er usikkert.
    Stor klem fra IC 🙂

    Tante Grønn svarer: Takk for det, Inga-Cecilie! Når jeg leser teksten nå, er den kanskje litt i overkant sentimental. Men man blir jo av og til litt sentimental når livet blir snudd på hodet og ikke i nærheten av det man hadde forventet. Din far er tydeligvis en klok mann (når han ikke lager yatzy-sanger…)

  5. […] nå en oppfølgerpost med testing av negerkaffen. Siden min gode, gamle espressokanne ligger i en kasse i Kampala, måtte jeg gå til innkjøp av en ny espressokanne, dessverre av billigste sort siden jeg snart […]

  6. […] I en kasse i Kampala – Nok et nostalgisk innlegg etter at jeg innså at det blir lenge til jeg kommer meg til Uganda igjen […]

  7. […] I en kasse i… september 25, 2009 at 18:36 | In Sånn går no de grønne dagan | Leave a Comment Tags: gitar, helg, i en kasse i kampala Til glede for gamle lesere, her kommer omsider oppfølgeren til En kasse i Kampala. […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggers like this: