Et lys

desember 3, 2009, kl. 15:29 | Publisert i Grønne hjertesukk | 3 kommentarer
Stikkord: , , ,

Noen ganger tar desperasjonen overhånd. Når hjernen min gjør det som jeg på studiet lærte at pasienter gjør, tar enkeltsetninger ut av sin sammenheng og legger dem sammen til en ny, og som er grunnen til at man alltid skal vokte hvert et ord man sier som behandler. Da tar jeg en setning eller kanskje en bisetning fra hver behandler og legger dem sammen til en virkelighet jeg hver dag prøver å fortrenge. Jeg prøver å hvile, men klarer det ikke fordi tankene på min egenproduserte sammenheng tar over, og tårene blir kalde før de når øregangene.

Det er den desperasjonen som holder hele alternativmarkedet i gang. Det er den desperasjonen som forer opp tanken på hva om det er noe som kan hjelpe, og så har jeg ikke prøvd det? Hvis noen hadde ringt på døren akkurat da og tilbydd auraterapi eller tarmskylling som mirakelkur, så hadde jeg sikkert hoppet på det der og da. Om det er aldri så udokumentert. Tenk om det kan hjelpe. Tenk om, og så har jeg ikke prøvd det. Det er en helt utrolig dårlig logikk, men er likevel det eneste som virker logisk når desperasjonen tar overhånd.

Men så får jeg heldigvis beina på jorden igjen. Klarer å se de gode tingene i livet, og å sette pris på hva jeg kan klare. Klarer å sette pris på hver dag som går. I dag tenner jeg lys for tapre Regine, som så åpent og ærlig forteller fortalte om hvordan det er å se døden i øynene som attenåring. Da blir min desperasjon så veldig liten.

Lånte ord

september 28, 2009, kl. 15:11 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 6 kommentarer
Stikkord: , ,

KAN DU HUGSE

Kan du hugse

etter eit tungt døger

at også dine tårer

er droper av lys


Så god morgon

også i dag er du til

Bare det

er eit lys


Helge Torvund

Dette diktet kom jeg over her, da jeg var på en liten bloggevandring tidligere i dag, og det traff meg virkelig. Så i dag blir det lånte ord på bloggen min, for bedre enn dette kan det ikke sies.

Det avgjørende lyset

mars 18, 2009, kl. 11:23 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 12 kommentarer
Stikkord: , ,

Lyset er helt avgjørende, sier fotolæreren min. Alt handler om lyset, står det i fotobøkene jeg har lånt på biblioteket. Og jeg sier meg enig. Nok en gang har jeg ligget med et lite lys på, akkurat som jeg gjorde de nettene i Kampala. Men denne gangen er det litt annerledes. Hvis lyset står på har jeg ikke ME eller kronisk utmattelsessyndrom eller hva man vil kalle det. Jeg ligger jo ikke i et mørkt rom. At jeg har hånden over øynene er vel irrelevant. At selv små lyder fra de andre rommene gjør vondt i hele meg er vel også irrelevant. Jeg har jo lyset på. Jeg ligger ikke i et mørkt rom.

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.