Tante Grønn

Tredje episode – Se min kjole…

På et norsk sykehus går alle i hvitt. Det vil si, alle skal egentlig gå i hvitt. Muligens har noen grønnkledde kirurger eller anestesipersonell har sneket seg utenfor operasjonsavdelingen som er eneste område der man har lov til å gå i grønt. Og på enkelte sykehus vil absolutt røntgenlegene eller barnelegene være annerledes, og går i blått. Men ellers er det stort sett hvitt det går i.

Det kan være forvirrende. Hvordan skal man da vite om personen som kommer inn er renholdspersonale, sykepleier, lege eller portør? Frakken, sier du sikkert da. Legefrakken pleier å være et sikkert tegn. Neppe.

På et sykehus jeg jobbet på gikk det inflasjon i frakkene. Alle portørene gikk med frakk. Bioingeniørene gikk med frakk. De som vasket hadde frakk på. Og mange av sykepleierne gikk med frakk. Så når man skulle gå visitt begynte gjerne gamlemor med å si «Legen har allerede vært her. Han gikk nettopp.» Da hadde sykepleieren vært inne og målt blodtrykk og temperatur. Så da måtte man prøve å overbevise gamlemor om at mannen som hadde vært der ikke var lege og at en selv faktisk var den som skulle gå visitt.

Og som om ikke det var nok, brukte ikke alle legene frakk. Forståelig nok, siden det er et utrolig upraktisk arbeidsplagg som alltid henger seg fast i noe. Så hvordan skal pasientene da vite hvem som er hvem? Alle går jo i de samme uformelige, hvite klærne – uten engang et system for hvem som bruker frakk!

Da var det enklere på hospitalet i Kampala. Helsepersonell gikk fremdeles i hvitt, men andre hadde fargekoder. Så når det banket på døren og en blåkledd person kom inn, visste jeg at nå skulle rommet vaskes. Og når damen i rosa banket på var det for å ta opp bestilling til måltidene.

Og selv blant de hvitkledde var det en viss orden. Overlegen gikk rett og slett i sivil, dvs egne klær. Han skulle jo ikke gjøre drittjobbene og trengte vel ikke være redd for å få kroppsvæsker på klærne. I tillegg skulle han jo inngi et visst inntrykk av autoritet med nystrøket skjorte og pussete sko. De yngre legene hadde en hvit frakk utenpå egne, og selvfølgelig korrekte, klær. Sykepleierne hadde kjole. Jada, god gammeldags, knekort sykepleierkjole, sikkert til glede for mannlige pasienter. Men dette gjaldt selvsagt kun de kvinnelige sykepleierne.

For den som skapte full forvirring og rot i systemet var den ene mannlige sykepleieren. Jeg skjønner jo forsåvidt at han ikke ville gå med sykepleierkjole. Men at han måtte gå likt kledd som de yngre legene var jo litt forvirrende. Et øyeblikk tror man at man snakker med en lege, og så er det visst ikke sånn det er likevel. Men jeg visste jo tross alt at han var helsepersonnel, og ikke var der for å vaske gulvet eller spørre hva jeg ville spise.

Kanskje norske sykehus kunne ha begynt med mer koder? Se for deg en fargerik forsamling i korridoren. Røde sykepleiere, gule bioingeniører, grønne vaskere, oransje portører, blå fysioterapeuter, grå sosionomer og rosa administrasjon. Tror det hadde vært mer morsomt å være på sykehus da!