Vår tralala vår

april 25, 2010, kl. 18:06 | Publisert i Grønne gleder | 13 kommentarer
Stikkord: , , , ,

Innimellom tviler jeg litt på at det blir vår i år. Snøen som lå så lenge har gjort noe med følelsen min av årstider. Siden vinteren var så annerledes i år er det akkurat som at jeg forventer at heller ikke våren blir som den pleier. Men da jeg kom over vårens første rhododendron i blomst og solen tittet frem og gav det nydeligste lys gjennom lilla slør, da tenkte jeg at jo, det blir vår i år også.

Reklame

Vårfryd, våryr, vår

april 6, 2010, kl. 17:38 | Publisert i Grønn fotografering, Grønne gleder | 6 kommentarer
Stikkord: , , , ,

Det er frøkenkåring inne på Moseplassen igjen, og etter å ha glemt fristene på de forrige frøkenkåringene prøver jeg meg denne gang i litt god tid. Hvis du ikke allerede har kastet deg inn i den hyggelige konkurransen der inne er det ikke for sent. Du kan delta frem til og med onsdag 14. april.

Denne gangen er det frøken Vårfryd som skal kåres. Min første innskytelse var å legge inn et bilde av meg selv, for jeg fryder meg så intenst og inderlig over våren. Men siden jeg ikke er en plante var jeg redd for å bli disket, og melder heller på en frøken som er uredd og ikke redd for å gå i bresjen – Frøken Modig.

Frøken Modig tør å stikke frem hodet sitt når ingen andre gjør det. Når snøen fremdeles ligger der og de andre tenker at det er nok best å slumre enda litt til, da spirer hun frem og sprer glede og våryrhet hos frosne sjeler som lengter etter vår. Vi burde alle være litt som henne og spre glede og håp når det ser kaldt og mørkt ut.

Gjensynsglede

mars 24, 2010, kl. 16:24 | Publisert i Grønne gleder, Sånn går no de grønne dagan | 9 kommentarer
Stikkord: , , , , , ,

Jeg går igjen. Jeg går, setter en fot foran den andre og tilbakelegger asfaltmeter etter asfaltmeter. Jeg går og kjenner vinden i ansiktet og regndråper i håret og hadde glemt hvor mye jeg savnet det. Å gå i gatene, noen ganger uten mål, andre ganger på vei et sted. La tankene gå mens beina går. Kikke på folk og fundere over hvor de skal og hvor tankene deres er på vei.

Jeg går på asfalt som er fri fra snø, og finner meg selv igjen litt for litt. På samme måte som jeg gjenoppdager hvordan alt egentlig så ut uten snøen, gjenoppdager jeg meg selv. Konturene er annerledes med farge og uten snø, og jeg er den samme og en annen på samme tid. Deler av meg har ligget i dvale under snøen og nå våkner litt og litt sakte til liv. Det lysner og spirer, og jeg er jorden og asfalt og min egen årstid.

«Takk for sist, det er lenge siden,» sier jeg når jeg får et glimt av meg selv. Når jeg finner igjen troen. På meg selv. På friskheten. På våren. Og glimtene svarer med å komme oftere og lengre, og jeg kjenner meg igjen i ny drakt av ro og styrke fra et tidligere ukjent sted. Jeg skal klare en snøstorm til.

Jeg går uten mål og ender opp i et vindu med en kaffe. Jeg går uten at hodet blir tomt og beina tunge. Jeg går igjen.

—

Inspirert av en kommentar fra hanna om å finne seg selv igjen og av en lang tur på bar asfalt

På skinner

mars 5, 2010, kl. 13:08 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 3 kommentarer
Stikkord: , , ,

Jeg går i bybanetraseen til tross for at jeg har sett med egne øyne at den grå og oransje doningen faktisk kan komme kjørende akkurat der jeg går. Litt is og snø ligger nede i sporet, og jeg lurer på om det å ha is i skinnegangen er som å ha is i rubben, men konkluderer med at det uansett er bedre med litt is i skinnene enn mengder med snø på fortauet. Årstiden er ambivalent og usikker på seg selv. I det ene øyeblikket er det varme i solen og drypp, drypp fra smeltende snø. Det er drømmer om fargerike krokus og småsko, om utepils og lyse kvelder. I det neste øyeblikket er det kald vind og vannrett snø, voksende brøytekanter og hutrende kulde.  Jeg trekker pusten og føler meg sikrere på meg selv enn årstiden gjør. At jeg er på riktig vei og at verken snø på fortauet eller is i  skinnene skal hindre meg.

–

Bildet er lånt fra bt.no siden jeg ikke hadde kamera med den ene gangen jeg så bybanen kjøre forbi. Men det skal komme egne bilder etter hvert, altså. Jeg lover. Om jeg så skal kampere i bybanetraseen døgnet rundt. Fine bybanen.

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.