Inspirert av et innlegg hos Pippi, og av Inga-Cecilies alltid like gode innlegg om likestilling, ble det et kvinnedagsinnlegg her hos meg også.
Nylig ble jeg sittende bak to menn og et barn på bussen. De to mennene var på min alder, altså i 30-årene. Det var tydelig at de kjente hverandre, men ikke hadde sett hverandre på en god stund. Følgelig dreide samtalen seg om oppdatering på hva som hadde skjedd de siste årene. Først snakket de litt om jobb, om at den ene skrev litt for en avis jeg liker og at den andre hadde valgt å gå fra akademia til næringslivet etter fullført doktorgrad. Det var han som hadde gått til næringslivet som hadde med seg en liten jente på ca 9 mnd (etter et halvår med kontroller av småbarn på helsestasjon vil jeg anse meg som ganske god på å anslå alder på smårollingene).
«Ja, så har jeg jo fått henne,» sa han og så mot datteren, og spurte om han med avisen hadde fått barn. Joda, to barn hadde han fått siden sist de møttes. De snakket litt fram og tilbake om barna, og hvordan livet var blitt etter at de fikk barn. Han fra næringslivet understreket at grunnen til at han kunne sitte på bussen sånn midt på dagen som dette var at han hadde foreldrepermisjon. «Det er helt fantastisk å bli så godt kjent med henne, egentlig,» sa han. «Før trodde jeg det med barn var en sånn jentegreie, at bare de kunne forstå seg på dem. At de alltid skjønte om de skulle ha mat eller bleier eller hva. Men nå når det er jeg som er mest med henne, blir jeg så godt kjent med henne. Jeg lærer signalene. Nå er det jeg som forstår hva hun vil. Det er jo bare tid det handler om.»
Han har skjønt det. Jeg er glad for at han fikk denne lille jenten med en kvinne som ønsket like muligheter for henne og mannen. For ellers hadde han nok ikke skjønt det, doktorgrad og jobb i næringslivet til tross. Delt permisjon handler også om å gi far rettigheter. Det handler om å gi far muligheten til å bli like godt kjent med barnet sitt som mor. Det er ikke bare en jentegreie. Det er jo bare tid det handler om.
Gratulerer med dagen!
RSS feed for comments on this post. TrackBack URI
Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.
Tante Grønn
Gratulerer med dagen, Marte! 😀
Strålande innlegg, eg fryda meg då eg leste det! Det er jo nettopp dette det handlar om – fedre må også få sleppe til! Eg har vel i opptil fleire blogginnlegg sagt det eg meiner om denne saka, så skal ikkje gjenta det her. Men takk for veldig bra innlegg, Marte! Du er ei super venninne og ein skarp diskusjonspartnar! 🙂 Klem, ic.
Comment by ingacecilie— mars 8, 2009 #
Jeg stemmer i med ingacecilie — helt enig!
Comment by kamikaze— mars 8, 2009 #
det er godt å se fedre som har skjønt gleden ved å være far. Som ikke bare strever med å få barnet tidsnok i barnehagen før de stresser videre.. det er mange av dem jeg ser, med kontor ved siden av en av de største barnehagene i området.
Så flott det er at fedre tar ut permisjon, så de virkelig får tid til å bli kjent med de små undrene!
Ja, gratulerer med dagen! 🙂
Comment by Tante Blå— mars 8, 2009 #
Takk for fine kommentarer, damer! Og gratulerer med dagen 🙂
Jeg syns det var ganske fin hverdagsvisdom han kom med, pappaen på bussen. Håper han sier det samme til alle kompisene sine, så kanskje de lærer litt av ham.
Ha en fortsatt fin kvinnedag!
Comment by Tante Grønn— mars 8, 2009 #
Gratulerer med dagen!
Må vel sei meg einig med pappaen på bussen eg. Det er mange ting ein får oppleve og ein blir godt kjend med ungane sine då ein er heime med dei over lengre tid. Eg føle no eg får ganske godt med tid med ungane med mine 10månadar permisjon saman med mine 2små. Får håpe pappen på bussen ikkje berre fortel det til sine kompisar men og til arbeidsplassar rundt om kring. Det er nok desverre fortsatt slik at ein som mann føler litt at ein står med lua i neven og må be ekstra fint om ein kan få det ein har full rett på. Det var ingen problem på min arbiedsplass, eg var den første som var far der så eg tenkte eg måtte setje standaren for dei som kjem etter meg med å ta litt ekstra.
Må jo leggje til at det er ikkje so mange her i San Antonio som forstår kva eg heldt på med då eg snakkar med dei om dagane. Heime med to ungar og kone som er på jobb, går det an då?
Comment by MoJo— mars 8, 2009 #
Dette varmet! En mann som har forstått gleden. Så fint at du fortalte dette på kvinnedagen.
Gratulerer med dagen Tante Grønn !
Comment by Randi's Tanker— mars 8, 2009 #
Johannes: Tusen takk for kommentar! Godt å høre en mannsstemme i denne diskusjonen 😉 Du har nok rett i at arbeidsgivere forventer at menn ikke skal ta ut permisjon og kan være motvillige til det. Det er veldig synd. Godt at du har satt en god standard!
Jeg kan tenke meg at i konservative texas er du et eksotisk unntak fra regelen om at konen er hjemme og mannen på jobb 😀
Comment by Tante Grønn— mars 8, 2009 #
Randi: Hyggelig at du likte innlegget. Du skal ikke se bort fra at det blir flere observasjoner fra bussen etter hvert…
Comment by Tante Grønn— mars 8, 2009 #
Åhh… Den var fin! Jeg vil ha en slik far til mine barn!
Comment by Pippi— mars 9, 2009 #
Så flott innlegg, godt å lese! 🙂
Comment by Lothiane— mars 9, 2009 #
Takk for det, Pippi og Lothiane!
Comment by Tante Grønn— mars 9, 2009 #
Så du lytter på bussen du 😀
Og om bare alle damer hadde skjønt det, og ikke holdt sånn fast på permisjonen. Jeg har desverre møtt på en del som i forbindelse med søknad om fødselspenger ikke tenker tanken på å dele permisjonen. De ser på det som sin rett til å ha fri fra jobb et helt år, og vel så det. Og så kommer de også med spørsmålet om ikke fars permisjon kan overføres til dem. Heldigvis er det vel ganske strenge regler for akkurat det.
Comment by vibeke— mars 9, 2009 #
He he! Ja, jeg innrømmer det. Jeg lytter på bussen. For hva annet kan man gjøre når de som er på bussen snakker kjempehøyt om seg og sitt. Men jeg liker å være litt observerende sosialantropolog på alle mine bussferder 😉
Jeg skulle også ønske at flere damer hadde skjønt det. Mange ser på permisjonen som bare sin rettighet, når det er begge foreldrene sin rettighet. Håper far snart får lovfestet rett til en større del av permisjonen.
Comment by Tante Grønn— mars 9, 2009 #
Så bra at du har fått mange kommentarar på dette viktige og fine innlegget! Vel fortjent! 🙂 Og bra at du posta det på 0803 også! Heia Marte!
Johannes: Du er ein flott representant og forbilde for moderne menn – stå på! Ei meir rettferdig deling av foreldrepermisjonen er ei av mine hjertesaker, og det er viktig at både kvinner og arbeidsgivarar stiller seg positive til dette og lar «far få stelle heime».
Vibeke: Heilt enig! Fedrene må få sleppe til! Kvifor føler mange kvinner at dei har einerett på permisjonen? Dei har faktisk ikkje det.
Comment by ingacecilie— mars 9, 2009 #
Åh, så nydelig.. jeg ser de liksom for meg. «også har jeg fått den her», liksom. 😉
Jeg skal definitivt ha en sånn partner en gang, en som ønsker å bli kjent med barnet – og som jeg lar få lov til det.
Tante Grønn svarer: Takk for kommentar, Mirakel, og velkommen hit! Pappaen på bussen var virkelig et eksemplel for etterfølgelse. Men vi kvinner må også kunne gi slipp på permisjonstid for at mennene skal få slippe til.
Comment by mirakel— mars 13, 2009 #
[…] Pappa på bussen – overhørt hverdagsvisdom […]
Pingback by I anledning de hundre « Tante Grønn— mars 15, 2009 #