Rapport fra en sosialantropologisk charterstudie

januar 28, 2009, kl. 11:50 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 13 kommentarer
Stikkord: , ,

Noen ganger blir ikke ting som man tror. At dette skulle bli en slags studietur, hadde jeg ikke forventet. Men kanskje burde jeg ha skjønt det allerede før vi satt på Gardermoen og ventet på å gå om bord i flyet. Folkene som satt rundt oss var nemlig ikke et tilfeldig utvalg av befolkningen. De fleste var charterpensjonister. Allerede på flyet ante jeg at dette dreide seg om en egen kultur – charterkulturen. Og den involverte blant annet høyt alkoholinntak i løpet av flyreisen, til tross for at flyet tok av lenge før den tiden jeg vanligvis våkner om morgenen. Jeg registrerte også blikk mot meg og min reisevenninne, og jeg tror ikke det var fordi hun, med sin vonde rygg, stod mer enn hun satt, men at vi rett og slett ikke gled inn.

 

Da vi kom fram registrerte vi at de var overalt, charterpensjonistene. Og da begynte vi å føle et slags fellesskap med dem. Vi hadde også rømt unna snø og kulde. Vi hadde også våre begrensninger, vi kunne begge verken gå langt eller fort. Vi bevegde oss lite utenfor hotellområdet, og vi spiste tidlig middag så vi kunne legge oss tidlig. Vi spilte yatzy om kveldene.

 

Og med disse anstrengelsene for å gli mest mulig inn i kulturen til charterpensjonistene, følte jeg meg litt som min veileder på doktorgraden. Hun er sosialantropolog, og som del av doktorgraden sin oppholdt hun seg i lengre tid i en landsby langt ute i det vi ville kalle ødemarken i et afrikansk land. Til tross for at hun åpenbart var annerledes, hun var jo hvit, gled hun etter hvert inn i, og ble en del av, den kulturen og hverdagen som var der. Sånn var det litt med oss og charterpensjonistene. Til tross for at vi åpenbart var yngre og annerledes enn dem, levde vi som dem, gled inn i deres kultur og ble etter hvert bevisst de forskjellige subkulturene blant charterpensjonistene.

 

Sprekepensjonistene

Sprekepensjonistene er en gruppe det kan være vanskelig se. Man ser dem lettest tidlig på morgenen, før solen er helt oppe og de andre pensjonistene kun så vidt har begynt på kaffekoppen. Da kommer sprekepensjonistene susende forbi, iført joggesko, khakifarget shorts og en hvit trøye. De har ofte en liten sportssekk og en flaske vann lett tilgjengelig. Du må følge godt med for å få et glimt av dem, før de forsvinner opp mot nærmeste ås eller fjell. Mange av dem har også staver, og et i overkant blidt uttrykk i ansiktet for å være så tidlig på morgenen.

 fc3b8r-solpensjonistene

Solpensjonistene

Disse charterpensjonistene finnes i større antall rundt bassenget og på stranden. Som sprekepensjonistene kan man få et første glimt av dem om morgenen. Men mens sprekepensjonisten er på vei mot nærmeste fjelltopp, er solpensjonisten på vei for å reservere de beste solsengene. Håndkle og en bok legges igjen for å markere reviret, før han/hun vender tilbake til balkongen for å innta morgenkaffe. Solpensjonistene kan ses i stort antall på høylys dag på solsenger ved bassengkanten og på stranden. De gjenkjennes best ved sin innbarkete brunfarge, som er høyst unaturlig i de nordeuropeiske landene de kommer fra. Denne fremhever de gjerne med badetøyet de bruker. Den mannlige utgaven av arten har gjerne hvit tanga, mens den kvinnelige utgaven gjerne har bikini i knallfarger.

 

Ølpensjonistene

Denne subkulturen av charterpensjonister kommer gradvis til syne utover dagen, men liker seg ikke ute for tidlig på dagen. Det er størst sannsynlighet for å finne dem i den såkalte bassengbaren, særlig i happy hour når man kan kjøpe to øl til prisen for en. Men til tross fra at happy hour på vårt hotell begynte kl 9 og sluttet kl 23, kom de ikke til syne før litt utpå dagen. De er gjerne lett utflytende, både verbalt og rent fysisk. Mens solpensjonistene er stille vesener, blir ølpensjonistene gjerne mer høylydte utover dagen. Kjenningslyden deres er høy latter som gjaller mellom hotellveggene. Ølpensjonistene, med sitt gode humør, blir ofte gode venner med kelnerne i bassengbaren eller med ekspeditøren i den lokale butikken der halvparten av varene er vin, øl eller sprit. De kan også være synlige sent på kvelden og natten, i motsetning til sprekepensjonistene.

 

Tuslepensjonistene

Tuslepensjonistene gjør lite av seg, men kan være mange i antall. De finnes gående i langsomt tempo langs tuslepensjonisterstrandpromenaden, og tar gjerne lange pauser på en benk mens de ser på havet. Tuslepensjonistene er ofte dårlig til beins, og enkelte leier noen ganger elektriske firhjulinger for ta dem langsomt frem på strandpromenaden.

 

Gruppeturpensjonistene

Gruppeturpensjonistene finner du på bussturer arrangert av reiseselskapene. De drar rundt for å se alt Sydenlandet har å by på, men vel så viktig er det å småprate med de andre deltagerne på bussturene, som jo for det meste er gruppeturpensjonister selv. De møter ivrige opp på informasjonsmøter for charterpensjonister, og har alltid oversikt over alle turer, særlig de som er gratis eller dersom en lokalprodusert suvenir er inkludert i prisen. Gruppeturpensjonistene syns det er spennende å dra på fellesmiddager, som også er arrangert av reiseselskapene, aller helst med underholdning av lokale kulturelle grupper.

 

Annerledespensjonistene

Denne gruppen defineres ved at de tar avstand fra de ovenstående gruppene. De bemerker ofte allerede på flyet til Syden at de ikke skal til et turiststed og at de søker det lokale og ekte. De avskyr bassengbarer og reserverte solsenger, og fnyser av at gruppeturpensjonistene hevder å ha sett lokal kultur på fellesarrangementer. De har lært seg et visst minimum på spansk, og hevder at de reiser for å se spennende natur og kultur. I motsetning til gruppeturpensjonistene organiserer de utfluktene sine selv, ofte godt hjulpet av en guidebok som beskriver vakre fotturer. Det finnes imidlertid også anekdoter om at disse har blitt observert på stranden og i bassengbaren, men dette er ikke bekreftet vitenskapelig ennå.

 

pensjonist-i-solnedgangNå skal det jo understrekes at skillene mellom de forskjellige subkulturene ikke er helt klare, og at enkelte charterpensjonister hadde trekk fra flere kategorier. Man kan dessuten finne forskjellige grupperinger innad i alle subkulturene, som for eksempel vennegjengpensjonister, parpensjonister og venneparpensjonister.

 

I hvilken kategori havner så vi, de to pensjonistene som egentlig ikke er pensjonister men som føler oss både fysisk og mentalt redusert for tiden? Jeg er definitivt en tuslepensjonist, og liker best å tusle på strandpromenaden tidlig om morgenen når kun sprekepensjonistene, som i utgangspunktet er få i antall, og noen få tuslepensjonister har funnet veien dit. Jeg har til og med vurdert å leie en firhjuling for å kunne komme meg litt lenger, uten å bekymre meg for om jeg klarer å komme meg tilbake. Min reisevenninne begynte som tuslepensjonist, men har gradvis gått over mot sprekepensjonistene etter hvert som hun klarer å gå lengre og mer i oppoverbakke for hver dag som har gått. Innimellom har vi vært litt solpensjonister, men mangler både solingsutholdenhet og brunfarge for å være i nærheten til å bli godtatt i den gruppen. Vi har ikke gjort noe for å nærme oss ølpensjonistene, og når de har inntatt bassengbaren har jeg heller funnet fram øreproppene. Gruppeturer har også vært utenfor rekkevidde. Men vi ser jo ikke bort i fra at vi etter denne mer deskriptive studien etter hvert bør prøve å forstå en eller flere subkulturer bedre på senere sosialantropologiske studieturer, og disse kan da være aktuelle subkulturer å studere.

Advertisements

13 kommentarer »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. FABULOUS innlegg, Marte! 😀
    Eg har storkost meg med å lese det her på morgonkvisten i Boston.
    Skarpe obervasjonar og analytisk tilnærming! 😉 Vurdert å skifte PhD-emne..?

    Tante Grønn svarer: Takk for det, IC! Har jo utført kvalitativt feltarbeide tidligere, men da basert meg på dybdeintervjuer. Deltagende observasjon gav absolutt mersmak, og jeg føler jo at charterkulturen er lite beskrevet i litteraturen…

  2. jeg grøsser litt ved tanken på solpensjonister i hvit tanga, kjenner jeg. og er litt usikker på om pensjonister betyr folk i pensjonsalder eller folk som bor på pensjonat (e.l.). i første tilfelle er det vel mulig du trenger en liten debriefing når du kommer hjem…?

    Tante Grønn svarer: Jeg grøsset litt da jeg så en overdrevent brun, gammel mann i hvit tanga, må jeg innrømme 😉 Vi har valgt å definere charterpensjonister som personer i alderen 55 og over som reiser til Syden i kortere eller lengre tid i løpet av vinteren. Og ja, jeg trenger nok debriefing når jeg kommer hjem… 😉

  3. Haha, du tar dem på kornet! Jommen rart at ikke vi andre har greid å kategorisere dem før du gjorde det.. jeg så dem alle sammen på vår tur i oktober også. De var der da også! 🙂

    Tante Grønn svarer: He he, kanskje et resultat av at jeg ikke kommer meg så mye rundt som vanlig og derfor får alt for mye tid til å se på og tenke over de som er rundt meg? 😉 Og jeg er ikke overrasket over at de var der i oktober også!

  4. Meget treffende beskrevet – og meget underholdende lesestoff! 🙂

    Tante Grønn svarer: Takk for det, Magnus! Glad for å kunne underholde litt 🙂

  5. Jeg vil svært gjerne bli en del av en kultur med tusling. Jeg liker å tusle, og hvis du vil så kan jeg godt bli formann i «Tusleklubben» en klubb for oss tuslere 🙂

    Jeg håper du er med! Godt å høre at du koser deg, og tydeligvis har litt energi til å bedrive antropologiske studier.

    Tante Grønn svarer: Jeg er et selvskrevet medlem i tusleklubben! Tusling i bergens gater er nok nesten like bra for helsen som å tusle på strandpromenaden i Syden 😉 Hjemme igjen om noen dager, så da får vi tusle litt sammen.

  6. Moahaha, denne var bra! =o)

    – Hvor var du da Obama ble innsatt som president?
    – Nja, da hadde jeg fullt opp med min sosialantropologiske charterstudie.

    Nå, se det var bedre, hehe.

    Tante Grønn svarer: Takk for rå latter, Neglecta! Og jeg er enig med deg, den siste utgaven av Obamautsagnet er definitivt bedre 😉

  7. Jeg ligger i tuslemodus allerede, øver meg til din retur.

    (Har forresten kjøpt leilighet 🙂

    Tante Grønn svarer: Hva?!? Du kan ikke bare forresten sånn i en parentes….det er jo stort! Send sms nuh! 😉 Gleder meg til å få alle detaljene når jeg kommer hjem!

  8. Hahaha… Ler så jeg griner. Din beskrivelse er fantastisk! Fornøyelig lesing. Og du; det spiller ingen rolle når på året du reiser. Du kan oppleve ALLE kategorier året rundt!

    Kan jeg få lov til å linke dette innlegget på min blogg! Dette MÅ leses av flere.

    Tante Grønn svarer: Tusen takk, Randi! Det er bare å linke i vei, jeg syns bare det er morsomt hvis flere vil lese om mine små charterobservasjoner 😉
    Jeg tenkte kanskje at om sommeren er det flere yngre som reiser, for nå dominerte pensjonistene. Men kanskje pensjonistene dominerer hele året..?

  9. «Ifølge den engelske antropologen Mary Douglas har alle menneskelige kollektiver en tilbøyelighet til å sortere og klassifisere de sosiale omgivelsene iklart avgrensede kategorier eller dikotomier, for på den måten å holde orden på tilværelsen og gjøre verden forståelig.»(Morgenbladet 23.-29. januar 2009). Dette er det HØY KLASSE over! Fantastisk og VELDIG MORSOMT!

    Tante Grønn svarer: Det er jo en intellektuell akademiker verdig å kommentere med et sitat fra Morgenbladet 😉 Takk for ros, Mrs Mærris! Jeg koste meg i grunnen med å observere pensjonistene. Siden jeg ikke kunne dra rundt på øyen og oppdage masse spennende, fokuserte jeg på å følge med på pensjonistene og å diskutere dem med min reisevenninne. Og da kom jo denne teksten nesten av seg selv!

  10. For en strålende brskrivelse av pensjonister! For en observatør du er… Jeg synes du har plassert dem meget riktig.. jeg nikket annerkjennede til de ulike subgruppene… Jegblir gjerne med på neste studietur:)

    Tante Grønn svarer: Tusen takk, Tornerose! Du er selvsagt hjertelig velkommen med på neste studietur! Noen forslag til hvor turen skal gå da?

  11. Vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte krever bl.a
    evnen til å undre seg og stille nye spørsmål, evnen til å finne mulige forklaringer på det en observerer og evne gjennom bl.a observasjon å kontrollere om forklaringene holder. Dessuten må vel alt være etterprøvbart.
    Din analyse er utmerket. Og så til de grader etterprøvbar. Du får bestått meget godt av meg, din lokale prøvenemd 🙂
    Den beste vitenskapelige undersøkelsen jeg har lest på lenge lenge lenge 😀

  12. Takk og takk! 🙂 Alltid godt å få teoriene sine etterprøvd av lokale prøvenemder 😉

  13. […] Rapport fra en sosialantropologisk charterstudie – Å reise på chartertur til Syden var virkelig en opplevelse! Muligens mitt beste innlegg på bloggen. […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggers like this: