Tante Grønn

På gamle trakter

Mange av dere vet at jeg har hatt midlertidig opphold hos mine foreldre. Et midlertidig opphold som jeg trodde skulle bli kort, men som ble lengre og lengre etter hvert som sykemeldingen ble lengre. Til slutt innså jeg at sykemeldingen kom til å vare lengre enn oppsigelsestiden til leieboeren min. Nå er jeg endelig tilbake i egen leilighet, og med litt hjelp her og der tror jeg at jeg skal klare meg bra. Det gjør godt for sjelen å være i eget «hus», og ikke på et lite gjesterom/kontor. Noen nye møbler gjør i tillegg at jeg kan lure meg litt til å tenke at dette er en ny start.

For samtidig som jeg nyter å være alene og klare meg selv, minnes jeg også sist jeg var her. Da livet spant og jeg skulle ut i verden. Nå er jeg tilbake i sakte tempo, og trenger av og til å lure meg selv litt for å ikke tenke på ting som kunne ha vært. I stedet prøver jeg å nyte å være tilbake i området. Går sakte over nye bybaneskinner, og kjenner på lukt av saltvann og gamle trebåter.  Ser trafikken stresse av gårde, mens jeg har god tid. Og tenker at kanskje er det starten på noe nytt. At det å lære seg å leve sakte er en start på noe som er godt for meg, også når helsen kanskje kommer tilbake igjen.