På gamle trakter

juni 24, 2009, kl. 20:35 | Publisert i Grønne hjertesukk, Sånn går no de grønne dagan | 10 kommentarer

Mange av dere vet at jeg har hatt midlertidig opphold hos mine foreldre. Et midlertidig opphold som jeg trodde skulle bli kort, men som ble lengre og lengre etter hvert som sykemeldingen ble lengre. Til slutt innså jeg at sykemeldingen kom til å vare lengre enn oppsigelsestiden til leieboeren min. Nå er jeg endelig tilbake i egen Utsiktleilighet, og med litt hjelp her og der tror jeg at jeg skal klare meg bra. Det gjør godt for sjelen å være i eget «hus», og ikke på et lite gjesterom/kontor. Noen nye møbler gjør i tillegg at jeg kan lure meg litt til å tenke at dette er en ny start.

For samtidig som jeg nyter å være alene og klare meg selv, minnes jeg også sist jeg var her. Da livet spant og jeg skulle ut i verden. Nå er jeg tilbake i sakte tempo, og trenger av og til å lure meg selv litt for å ikke tenke på ting som kunne ha vært. I stedet prøver jeg å nyte å være tilbake i området. Går sakte over nye bybaneskinner, og kjenner på lukt av saltvann og gamle trebåter.  Ser trafikken stresse av gårde, mens jeg har god tid. Og tenker at kanskje er det starten på noe nytt. At det å lære seg å leve sakte er en start på noe som er godt for meg, også når helsen kanskje kommer tilbake igjen.

Advertisements

Knis

juni 18, 2009, kl. 09:30 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 7 kommentarer
Stikkord: ,

diceDet er jo unektelig litt morsomt at samme dag som Norsk tipping blir kritisert for overdreven pengebruk på reiser og prøvespilling, så er det noen på nettopp Norsk tipping som søker etter «yatzyflaks» og havner her hos meg. Dere er hjertelig velkommen til å prøvespille yatzy med meg! Ikke skal det bli alt for dyrt heller, så tror det skal gå gjennom hos riksrevisjonen også.

*knis*

Når drømmer brister

juni 15, 2009, kl. 19:57 | Publisert i Grønne hjertesukk | 20 kommentarer
Stikkord: , ,

Lager det lyd når drømmer går i knus?Stillhet

Jeg hadde tenkt at det skulle bli enkelt. At jeg bare skulle ta den enkelt fra plassen der mellom alt det andre nedstøvete rotet, legge den i en plastpose og bære den ut i bosset. Drømmen, skjør som en glasskule jeg hadde blåst alle mine forventninger inn i og gitt fasong og farge til. Alle slags sterke, gode farger har det vært. Nå har fargene bleknet, og det er kun hvitt igjen. Glasskulen har ligget bortgjemt en stund. Jeg har sagt at jeg er klar for det. At jeg er mer stresset så lenge den er der, og at det skal bli en lettelse å bli kvitt den. Men når jeg tar den frem for å legge den i en plastpose og bære den i bosset, glipper det. Drømmen faller i gulvet med et brak uten lyd, og går i tusen knas.  Som sakte film uten lyd. Så var det ikke så enkelt likevel.

Nå er det avgjort. Jeg skal ikke tilbake til jobben i Uganda. Jeg har tenkt en stund at det ville bli sånn. Men nå er det avgjort.

Pauseknappen på

juni 2, 2009, kl. 09:46 | Publisert i Grønne hjertesukk | 16 kommentarer
Stikkord:

PauseDet forrige innlegget mitt fikk større respons enn jeg hadde trodd! Aldri har det vært så mange lesere innom her hos meg. Takk for alle kommentarer! Jeg setter pris på all respons. Dessverre har helgens blogging og selvangivelse gjort at hodepinen har tatt over kontrollen over hodet mitt. Hvis jeg skulle finne på å tenke på noe mer komplisert enn været, sier hodepinen kraftig i fra om at det får jeg ikke gjøre.

I tillegg skjer det ting i livet mitt akkurat nå som gjør at jeg ikke har mulighet til å være særlig mye på nett for tiden. Det er spennende ting som jeg håper å blogge om senere, når tiden er riktig.

Derfor er pauseknappen på her på bloggen, og svar på kommentarene kommer etter hvert. Jeg vil understreke at det forrige innlegget mitt ikke er et angrep på noen, men et forsøk på å få fram alle sider av en sak.

Takk for at dere kommer innom!

Oppdatering:  Flere som har beina på jorden kan dere finne her og her.

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.