Jeg kunne ha blogget

november 27, 2009, kl. 18:06 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 10 kommentarer
Stikkord: ,

Å blogge er som å ta en telefon til noen du ikke har snakket med på en stund – jo lengre det går, jo vanskeligere blir det. Terskelen blir høyere og høyere, og man føler at man burde ha noe viktig å si. Så viktig at man til slutt ikke sier noe, for hva kan vel være viktig nok?

Jeg kunne ha skrevet om at jeg har begynt på heklekurs, og er helt hekta på hekling for tiden.

Jeg kunne ha skrevet om at jeg irriterer meg over at de flytter busstoppet mitt lengre og lengre bort. Og som om ikke det er nok, er sentrumsbussen (som er gratis) omdirigert til å være vaksinebuss. Det er nesten så man kan bli bittelitt paranoid…

Jeg kunne ha skrevet noe om det utrolige engasjementet over en knust pepperkakeby, noe som både er rørende og litt komisk på en gang, og som er så typisk for denne byen.

Jeg kunne ha skrevet noe om mitt nye favorittgarn. Ja, jeg har blitt en garnnerd, som diskuterer garnkvalitet og pinnestørrelse med damene på garnbutikken.

Jeg kunne  ha skrevet en bloggpost om at jeg i god tid før første søndag i advent har satt frem adventsstake og lilla duk. At jeg har laget julepynt og har handlet inn for å lage mer julepynt. Jeg, som ikke pleier å pynte til jul engang.

Det er mye jeg kunne ha skrevet. Men det ble med dette. Noen ønsker der ute?

Advertisements

Siste ord

november 4, 2009, kl. 16:40 | Publisert i Grønne hjertesukk | 17 kommentarer
Stikkord: , ,

Til gode venner skal man bestille en kopp kaffe, ikke en krans til båren. En kopp kaffe og en god samtale. Man skal bestille kinobilletter, øl og latter og varme ord til langt ut i natten.

Til gode venner skal man kunne si alt. Det lette og det tunge og det innerst inne. Man skal diskutere så bustene fyker og smile til hverandre etterpå.

Men hva skal man si når man får siste ord? Aller siste ord fordi den andre ikke er mer.

Et stille blikk mot horisonten

november 2, 2009, kl. 15:45 | Publisert i Grønne hjertesukk | 7 kommentarer
Stikkord: , ,

Noen ting er for triste til å skrive om. Noen ganger er det nok bare å sitte stille og hvile blikket på horisonten. Høre bølgene slå og se skyene bevege seg sakte over himmelen. Og jeg tar frem utsikten, varmen og roen fra forrige uke og deler den med dere så lenge.

Horisonten

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.