Et blekansikt krysser sine spor

februar 25, 2011, kl. 17:13 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 5 kommentarer
Stikkord: , , , ,

Jeg er en mzungo. Et blekansikt i det som en liten stund føles som fremmed land. Varmen slår i mot en frossen kropp, og jeg bruker noen timer på å finne tilbake til det kjente. På å nyte varmen og føle meg hjemme igjen.

Jeg finner tilbake til pusten og ser palmene vaie i vinden og svalene stupe i den varme luften. Enslig svale gjør ingen sommer, og antallet stemmer også godt med temperaturen, varmere og klammere enn enhver norsk sommerdag.

Jeg dro fra kalde pastellfarger i nord. En synkende sol gav det lyseblå lyset en rosa glød. Kaldt, klart og vakkert. Jeg kom frem til de varme jordfargene. En oransje jord og grønne planter etter regntiden. En knall blå himmel som virker så stor uten sju byfjell som begrenser utsikten.

Jeg er en fremmed fugl og hjemme på samme tid. Jeg er en mzungo som rusler i veikanten, blekere enn noe ansikt i nærheten, vintergrå som jeg er. Jeg rusler i veikanten på den røde jorden som folk rundt meg, men kun jeg blir tilbudt taxi så mange ganger at det ikke er vits i å telle. Jeg er hjemme og fremmed. Tilbake i Lusaka krysser jeg gamle spor, men fargen avslører at det er lenge siden sist.

Hjertevarm

april 12, 2010, kl. 18:10 | Publisert i Grønne gleder | 4 kommentarer
Stikkord: ,

Nest etter varmen fra et annet menneske må varmen fra solen være noe av det beste man kan kjenne. Ikke bare varmer den frossen kropp og lyser opp i de mørkeste hjørner, men den tiner også opp et frossent hjerte og sprer lyse tanker når alt ser mørkt ut. Den oppmagasineres i røde kinn, som lenge etter at solen har gått ned langsomt sprer varme til både en selv og andre. Og selv i lang tid etterpå har den satt synlige spor som fregner og bruntoner i huden, som synlige minner om det varme og gode og en påminnelse om at det kommer flere lyse dager.

Jeg bader i solvarmen og lar det varme lyset skylle over meg. Mine røde kinn stråler. Hjertet mitt er varmt nå.

Vinterdagdrømming

januar 25, 2010, kl. 20:11 | Publisert i Grønne hjertesukk | 7 kommentarer
Stikkord: , ,

Dette drømmer jeg om for tiden:

Situasjonsrapport

juli 6, 2009, kl. 12:14 | Publisert i Grønn kjøleskapspoesi, Sånn går no de grønne dagan | 9 kommentarer
Stikkord: ,

Kjøleskapspoesi

Det ser ut som om denne bloggen er utstyrt med termostat. Når temperaturen går over 25 grader stopper den opp. Den eneste uttrykksformen som er mulig i denne varmen er kjøleskapspoesi, for da kan man stikke hodet inn i kjøleskapet innimellom. Nå er solen borte, men murhuset jeg bor i har tydeligvis magasinert opp varmen for å utporsjonere til oss beboere i dagesvis. Hvis temperaturen noensinne kommer under 25 igjen kan det hende at det kommer noe på bloggen her igjen.

Mykje lys og mykje varme

januar 10, 2009, kl. 16:41 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 7 kommentarer
Stikkord: , , ,

sun_clipart1-150x150Denne uken har jeg bestilt tur til varmere strøk. Sammen med en ryggoperert venninne skal vi to uker på pensjonisttur eller rehabiliteringsopphold. Kall det hva du vil. Hun skal trene i bassenget og gå på tur, og jeg skal som vanlig gjøre ting som gjør meg godt. Ser for meg at det blir å se på havet fra balkongen, drikke kaffe på fortauskafe og vandre sakte langs strandpromenaden. Og så blir det vel litt strikking også, siden jeg har nytt strikketøy og har lært meg å strikke patentstrikk.

014-cat_sleeping_021

Litt foruroligende er det jo at det er kulderekord på kanariøyene denne helgen, med ca samme temperatur som det var i Bergen i går, nemlig 7 grader. Men jeg stoler på meteorologene som sier at det vil bedre seg før vi drar neste helg. Og alt er i grunnen bedre enn annenhver dag med snø og regn, som det har vært her siste uken. Jeg trenger ikke hetebølge og varmesjokk, men blir glad hvis jeg kan slippe flere lag med ull hver dag. Litt dagslys og sol i ansiktet er jo heller ikke å forakte.

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.