Og jula varer helt til…

desember 29, 2009, kl. 11:03 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 2 kommentarer
Stikkord: ,

Ja, kanskje ikke helt til påske, men i alle fall til nyttårsaften. Nå skal det sies at jeg er vokst opp i et hjem der livet skulle gå videre og juletreet skulle ut så fort som mulig etter julefeiringen. Så trettende dags jul og sånne ting ble forbigått i stillhet. Nå feirer jeg jul på besøk hos andre, og julestemningen hjemme hos meg selv består i noen små nisser i hyllen, to røde lys på bordet og en amaryllis, som forresten er helt nydelig. Men det jeg skulle si var jo egentlig at når julebesøket er over og jeg er tilbake til de små nissene i hyllen, så er liksom julen over. Da er det hverdag og planlegging av hvordan jeg skal komme meg til butikken og prøve å holde leiligheten varm og holde den beryktede trekken på avstand. Da er julen over.

Men så er den ikke det likevel. Og det skal vi tenke på neste år, og det etter det, når vi stresser hodet av oss for å komme i mål med julegavene og ender opp med å gi et eller annet man innser at aldri vil bli brukt bare for å ha noe å gi på den riktige dagen, at det er utrolig koselig å få julegaver sånn litt for sent. Når roen har senket seg og man ikke allerede sitter i en haug av gaver man både liker og ikke liker, da er det fint å få en forsinket julegave. En forsinket julegave som får all oppmerksomheten og gleden. Da er det nesten en ekstra liten julaften. Og så varer julen litt lenger.

(Og sånn forresten, hvis du klager over stress med julegavene hvert år og dette innlegget ikke bidro til å få ned panikkfølelsen, så bør du absolutt lese litt her.)

Advertisements

Solen har snudd

desember 27, 2009, kl. 20:00 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 8 kommentarer
Stikkord: , , ,

Så stikker jeg hodet ut av juledvalen. Eller, dvale er kanskje ikke riktige ordet. Julebesøk hos aktive tantebarn er så absolutt ingen dvale. Der er det mye viktig som må gjøres, som å kjøre Thomas-toget, pusle puslespill og lese traktorbok. Og spise pepperkaker og dessert. Mye dessert. Og helst skal det gjøres nå. Sove kan man gjøre siden.

Mens jeg har vært langt inne i juleboblen har solen snudd. Og jeg har snudd. Det føles litt sånn, nå som jeg er tilbake til stillheten som plutselig er uvant. Tanker har falt på plass, de som ikke har funnet plassen sin på lenge. Kroppen har ro, til tross for at et par slurker kaffe har fått opp pulsen og gitt en lett skjelving i den fine muskulaturen.

Ting kjennes annerledes. Men det er sikkert jeg som er annerledes. Uten at jeg kan si hva det er, sånn helt konkret. Bare en følelse. Kanskje var det varmen fra trøtte barnekropper mens vi så på barne-tv. Kanskje var det et snev av å føle seg nyttig et lite øyeblikk eller to. Kanskje var det jubelen når jeg trøtt stakk hodet frem noen timer etter de andre om morgenene. Jeg vet ikke. Men tilbake ved vinduet tenker jeg at det er sånne øyeblikk der man kjenner at nå skjer det noe. Selv om man er helt stille, stearinlyset er nesten nedbrent og kaffen er lunken, kjenner man det.  At etter dette skal ting bli annerledes. Nå går det mot lysere tider.

Oppskrift på lykke – eller pakke fra Amerika 2

januar 15, 2009, kl. 11:27 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 6 kommentarer
Stikkord: , ,

kakao2

I går fikk jeg verdens beste oppmuntrings-/forsinket julehilsen fra Mona & Johannes i Texas. Jeg må innrømme at jeg har vanskelig for å skjønne at det er marked for akkurat dette i Texas, der man til og med kan gå i shorts på denne tiden av året. Men perfekt for norske mørke vinterkvelder. Dette må være oppskriften på lykke?

kakao1

Vått og kaldt, og breiflabb overalt

januar 3, 2009, kl. 14:08 | Publisert i Grønn fotografering | 10 kommentarer
Stikkord: ,

bergenssmau1

Selv om julen sjelden er hvit men oftere nettopp våt og kald i Bergen, betyr det ikke at det ikke er julestemning for det. Et siste juleinspirert blogginnlegg til ære for dere som er der ute i utlendighet. Disse bildene ble tatt på nyttårsaften. Får dere ikke litt hjemlengsel nå?

Bergensjul

Bergensjul

Over fjellet

desember 29, 2008, kl. 22:22 | Publisert i Grønn fotografering | 5 kommentarer
Stikkord: , ,

img_0569-1

Det er langt å kjøre fra øst til vest når veien man har tenkt å kjøre er stengt. Men uansett hvilken vei man velger over fjellet er det alltid spektakulært. Vi kjørte over Hol-Aurland andre juledag. Lyset var fantastisk, og jeg klarte ikke å la være å ta frem kameraet. Bildene er tatt i fart, så de kunne vært skarpere, men lyset og dramatikken i fjellene kommer godt frem likevel. Flott tur!

img_0568-11

Noen rolige dager

desember 25, 2008, kl. 22:43 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 2 kommentarer
Stikkord: , ,

annekatt1Det blir noen rolige dager fremover, både på bloggen og for meg. I morgen drar jeg på hytten med foreldrene mine, og der er det ikke internettilgang.

Tror ikke det kan bli mer stille og rolig enn på fjellet, og det er akkurat det jeg trenger. Jeg er sliten og tung i kroppen etter mye folk og støy på julaften. Så da er det enda godt at jeg får hjelp til å pakke av Anne-Katt.

Juleplikter

desember 24, 2008, kl. 01:21 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 5 kommentarer
Stikkord: , ,

Julen har mange tradisjoner, og en del av de har min familie valgt å ikke følge. Hos oss bakes det for eksempel max en sort julekaker, siden kakene aldri blir spist uansett. (I år har jeg og mamma bakt supergode pepperkaker med cognac og masse krydder i – takk for oppskrift, Maria!) Men i alle fall, familien vår har laget vår egen tradisjon, som resten av slekt og venner får glede av. Vi lager rett og slett en juleavis. Sånt er jo artig når man er barn, men vi har utrolig nok fortsatt med dette selv om vi «barna» i familien er over 30. Og hvert år er etterspørselen like stor etter Garnesposten, der året som har gått presenteres i faste spalter som «Hytt’nytt» og «Nytt om navn».

Avisen har forandret seg fra den gang vi var små og skrev små dikt og julehistorier, men kom altså i år ut for 23. gang, fremdeles med den samme lay-outen på forsiden. Jeg er selvsagt redaktør, og står for mye av skrivingen. I år var jeg lite inspirert til å oppsummere året som har gått, siden jeg har sittet i sofaen halvparten av tiden og store drømmer og spennende prosjekter falt litt sammen. I tillegg kan jeg ikke helt huske hvordan det er å ha overskudd, noe som er en fordel når man skal skrive en artig tekst om trivielle hendelser.

Men, som sagt, 23. utgave kom ut i år, i hele 30 eksemplarer. Riktignok i en litt tynn utgave. Men siden legen min har sagt at jeg skal fokusere på ting jeg får til, så tenker jeg ikke så mye på sidetallet, men heller på at tradisjonen ble holdt i år også!

Dårlig tantekondis

desember 23, 2008, kl. 19:08 | Publisert i Grønne hjertesukk | 2 kommentarer
Stikkord: , , ,

Tante Grønn er på julebesøk og skal være tante i en hel uke for mitt favoritt-tantebarn, som i noen måneder til er mitt eneste tantebarn. Jeg så for meg at det skulle bli rolig og koselig å være på besøk, men hadde vel ikke innsett hvor mye energi og lyd det er i et nesten 2 år gammelt tantebarn. Så jeg innser at tantekondisen er alt for dårlig. Å være utmattet etter kyssesyken er ikke helt forenlig med fulltids tantevirksomhet. Særlig ikke når en hund og en katt også krever sin del av oppmerksomheten. Så nå har jeg søkt tilflukt i kjellerstuen, i håp om at hvis jeg tar sånne pauser innimellom så varer jeg ut julen.

Julekortvaluta

desember 15, 2008, kl. 20:05 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 12 kommentarer
Stikkord: ,

Nå er det like før. Enda har de ikke begynt å komme, men venter å finne et i postkassen når som helst nå. Jeg snakker om årets kolleksjon av barnejulekort. I fjor stod de i en lang rekke på pianoet mitt – julekort med bilder av vennene mine sine barn, gjerne med nisselue. De er veldig søte og koselige å få, det er ikke det. Men hva sender den barnløse tilbake?

De som har barn har det jo enkelt i julekortsesongen. De tar bilder av barna, masseproduserer julekort og skriver knapt nok en liten hilsen på dem. Jeg har ingen barn å sende bilde av, og ender dermed opp med vanlige julekort der jeg må sette meg ned og skrive litt om hvordan jeg har det og hvor jeg skal være i julen og slikt noe. Og det krever jo betydelig mer personlig innsats.

I disse finanskrisetider, er vekslingskursen slik at barnejulekort = skrivejulekort? Forventer alle småbarnsforeldre som fyller pianoet mitt med bilder av barna deres at jeg skal skrive et langt julekort tilbake?

Et år fikk jeg et julekort med bilde av en venninne sittende på en kamel et sted i Midt-Østen. Det var mitt favorittjulekort det året. I år vurderer jeg å ta bilde av meg selv med nisselue, sittende i min foreldre sin sofa og med fjernkontrollen i hånden. Det beskriver jo situasjonen ganske godt, syns jeg.

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.