Tante Grønn

Og jula varer helt til…

Ja, kanskje ikke helt til påske, men i alle fall til nyttårsaften. Nå skal det sies at jeg er vokst opp i et hjem der livet skulle gå videre og juletreet skulle ut så fort som mulig etter julefeiringen. Så trettende dags jul og sånne ting ble forbigått i stillhet. Nå feirer jeg jul på besøk hos andre, og julestemningen hjemme hos meg selv består i noen små nisser i hyllen, to røde lys på bordet og en amaryllis, som forresten er helt nydelig. Men det jeg skulle si var jo egentlig at når julebesøket er over og jeg er tilbake til de små nissene i hyllen, så er liksom julen over. Da er det hverdag og planlegging av hvordan jeg skal komme meg til butikken og prøve å holde leiligheten varm og holde den beryktede trekken på avstand. Da er julen over.

Men så er den ikke det likevel. Og det skal vi tenke på neste år, og det etter det, når vi stresser hodet av oss for å komme i mål med julegavene og ender opp med å gi et eller annet man innser at aldri vil bli brukt bare for å ha noe å gi på den riktige dagen, at det er utrolig koselig å få julegaver sånn litt for sent. Når roen har senket seg og man ikke allerede sitter i en haug av gaver man både liker og ikke liker, da er det fint å få en forsinket julegave. En forsinket julegave som får all oppmerksomheten og gleden. Da er det nesten en ekstra liten julaften. Og så varer julen litt lenger.

(Og sånn forresten, hvis du klager over stress med julegavene hvert år og dette innlegget ikke bidro til å få ned panikkfølelsen, så bør du absolutt lese litt her.)