Ingenting er som en god baryton

april 4, 2009, kl. 10:40 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 5 kommentarer
Stikkord: , ,

grieghallen23Egentlig var planen at jeg skulle høre musikk i reservert sete på god avstand, og at jeg skulle nyte det uten å bli sliten. Men etter ikke å ha vært så mye ute i den store verden i det siste, hadde jeg glemt å ta med i energiregnestykket mitt at uforutsette ting kan skje. Som å vente i en overfylt kafe med litt høy musikk. Og at brannalarmen går rett før konserten, og vi alle måtte stå ute og vente i kulden.

Så da holdt energien til ca halve konserten. Jeg hadde flyttet frem til et ledig sete i nærheten av vennene mine, og glemte helt hvorfor det var jeg faktisk satt bak i salen nær utgangen. Altså ingen mulighet for å forlate åstedet. På klassisk konsert får man jo et stygt blikk bare man rører på seg, så å klatre forbi 10 personer for å komme ut midt i et vart parti var uaktuelt. Å lete etter ørepropper i vesken så det knitret i avis og plastpose var heller ikke mulig.

Men når man blir ukonsentrert og prøver å stenge ute for mye lyd, kan man få med seg andre ting. Som at de to bakerste fiolinistene virkelig var gutta på bakerste rad, der de satt tilbakelent på stolene, i motsetning til rake rygger foran dem. Og at hornisten hadde tatt hånden gjennom det stylete håret, så luggen stod rett til værs. Man kan tenke at den dressjakken til dirigenten var jo litt av et telt, og at han kanskje burde kjøpe en ny. Og man kan lete etter kjentfolk i et kor med 150 personer.

Men når barytonen reiser seg og begynner å synge, klarer til og meg jeg å følge med. Ingenting er som en god baryton. Ikke for skingrende tenorlyd, og ikke så dyp bassbrumming. Bare deilig barytonklang som er myk mot ørene. Kan man få sånne til å ha hjemme også?

Nåken gode ting

november 16, 2008, kl. 16:29 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 12 kommentarer
Stikkord: , ,

 Jeg hadde tenkt at jeg skulle blogge om Vamp-konserten jeg var på på torsdag, men har vært for sliten etterpå til at det har kommet noen kreative ord.

vamp_st_mandag_album

Ok, det var kanskje ikke en god ide når man lider av post-viral trøtthet å gå på konsert halv ti om kvelden etter både et møte på gamlejobben og middag ute på restaurant. Tre ting på en gang er ikke alltid bra, selv om det høres fristende ut i kinderegg-reklamen. Når man bare tåler en ting om gangen, bør man holde seg til det. Dessuten bør man ikke anta at det er stoler i salen når det ikke er det. For når man føler seg som en gammel dame bør man oppføre seg som en også. Det innebærer at man ikke skal stå og henge og høre på alt for høy musikk i nesten to timer. Sånt gjør jo ikke gamle damer.

Men selv om jeg fortsatt er sliten flere dager etterpå var det jo så sinnsykt bra at det egentlig var verdt det. Alle de fine ordene jeg planlagte å skrive, mens jeg badet i Vamps herlige lydbilde, forsvant dessverre litt i trøttheten etterpå. Men vil bare ha sagt at jeg liker den nye vokalisten, særlig i de rolige sangene. Han synger så inderlig at det er vanskelig å ikke bli litt inderlig selv, selv om man har måttet sette seg ned på gulvet i et hjørne. Ved siden av Staveland som rocker så svetten fyker fra krøllene blir han likevel litt tam, siden han ikke fortrekker en mine men bare fortsetter å slå på gitaren med et litt mystisk blikk ut i salen. Men han blir vel dreven i vamp-sceneshow han også, etter hvert som han blir varm i trøyen, eller varm i den litt for trange skjorten han hadde på.

Jeg sitter utmattet igjen og tenker at det var kanskje litt dumt av meg å gå på konsert. Men «når verden blir dumme så leita eg fram nåken gode ting«, som vamp synger. Og når verden er litt dum og trøttheten aldri går over, så kan jeg leite frem den gode konsertopplevelsen og så er ikke verden så dum likevel. «Det trøsta ei lita stond».

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.