Interessant for noen, uinteressant for noen…

november 28, 2008, kl. 00:45 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 9 kommentarer
Stikkord:

Jeg liker ikke kjedebrev/kjedemailer. Kanskje er det at jeg er tvunget til et stillestående liv i sofaen for tiden straffen jeg får fordi jeg aldri sender sånt videre. Eller ikke. Jeg er heller ikke så glad i såkalte meme’er, men nå har jeg blitt tagget av Fru Jones. Det er første gang jeg faktisk har blitt tagget. Hadde vel egentlig tenkt å gjøre som med kjedebrevene, nemlig ingenting. Men siden det er ganske stille her på bloggen for tiden på grunn av at det er ganske stille i hodet mitt, og livet forøvrig, får jeg benytte anledningen til å skrive noe.

I alle fall, sånn er det visstnok det skal være:
1. Du må linke til den bloggen som tagget deg.
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv.
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg.

Så her kommer altså noen (u)interessante ting om meg:

I. Jeg er hektet på serien Sex and the City. Ikke en overraskelse for de som kjenner meg godt. Jeg klarer ikke se en episode om gangen, men minst fire eller fem eller seks. Har sett alle sesongene sånn cirka fire til fem ganger. Skal akkurat til å begynne på sesong 6 igjen nå, min favorittsesong. Denne avhengigheten har ført til seier i den ultimate SATC-quizen med rundt 200 spørsmål (laget av Inga-Cecilie/Carrie), at jeg har farget håret rødt for å kle meg ut som Miranda til premieren av SATC-filmen og at jeg kan en hel haug med gode sitater fra serien.

II. Dagens høydepunkt i mitt sofaliv for tiden er Gilmore Girls på TV Norge kl 13.35. Før det er det lite bra å se på TV. Tro meg, for jeg ser på TV hver dag på dagtid.

III. Det er en grunn til at jeg kalles Tante Grønn. Jeg har mye grønne klær, f.eks 2 grønne boblejakker, 1 grønn skinnjakke og 1 grønn tynn kåpe. Hvor mange grønne gensre og topper jeg har tør jeg ikke tenke på. Det går rykter på jobben om at det var jeg som fikk gjennom at grønn skulle være temafarge i de nye kontorlokalene. Sannheten er at det var en annen som lanserte fargen, men det er det ingen som tror på når de ser meg. Og når jeg tenker meg om har den grønne fasen vart ganske lenge. På russebildet går jeg i grønt…og jeg var rødruss.

IV. Jeg liker å sitte på Augustins Kaffelade i Bergen med cortado og scones. Når du bestiller scones der får du en liten skål med skogsbær ved siden av. Herlig! Og for en utmattet sjel er heldigvis busstoppet med bussen hjem rett utenfor.

V. Da jeg var liten elsket jeg alle mulige hobbyting, som brodering, maling og å lage figurer av filt. Nå syns jeg det er mest dill. Kun strikking som duger.

VI. Jeg har fått drømmejobben, men har vært sykemeldt fra tredje dag. Nå har det gått mer enn tre måneder og lengre skal det bli. Det suger.

 

Sånn. Da var det gjort. Jeg utfordrer Inga-Cecilie, Mrs. Mærris, Tordenlill og Lindis. Kommer ikke på en femte person å tagge, så får vel min straff i form av forlenget slapp tilværelse.

Gammel, ny og nyere

november 16, 2008, kl. 18:15 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 9 kommentarer
Stikkord: , ,

Hva skal den nye broen hete? Dette er en bekymring jeg har hatt lenge, men som i dag blir ekstra aktuell ettersom det BT kaller den nye Nygårdsbroen åpner i dag. For eventuelle lesere som ikke kjenner Bergen som BA kan jeg fortelle at dette dreier seg om bygging av bybanen og nye broer.

Litt historikk skal vi ta med. Gamle Nygårdsbro ble bygget i 1851, og jeg regner med at den gang het den kun Nygårdsbroen. Og de som trodde at bompenger er et moderne fenomen kan tro om igjen. I begynnelsen var det nemlig bomavgift for å komme over broen, både for kjørende og gående. I 1978 ble det bygget en bro ved siden av, og litt høyere enn Nygårdsbroen. Den nye broen ble hetende Nye Nygårdsbro, og den gamle broen ble nå kalt Gamle Nygårdsbro.

bybanestrc3b8mmen4I 30 år har vi altså kunnet unngå navneforvirring i Strømmen, som er området Nygårdsbroene ligger i. Men da bybanen skulle bygges var det ikke plass til denne på Gamle Nygårdsbro, i tillegg til gående, syklende og kjørende. Altså måtte det bygges enda en bro i Strømmen. Og det er denne broen som åpnes i dag. Spørsmålet er da: Hva skal barnet hete? Nye Nye Nygårdsbro? Så kan det som før het Nye Nygårdsbro hete Gamle Nye Nygårdsbro, og Gamle Nygårdsbro kan beholde navnet sitt?

Eller skal vi kalle en spade en spade og si Bilenes Nygårdsbro og Banens Nygårdsbro?

Svaret er at alt det gamle forblir. Det vil si at både Nye og Gamle Nygårdsbro får hete det de het fra før. Den nye broen blir kalt Nye Nygårdsbro II. Lurer på hva det blir til på folkemunne. Toeren? Nyebroen? NyeNyen? Jeg venter i spenning.

 

For de som måtte lure på det, på bildet ser du fra venstre: Nye Nygårdsbro, Gamle Nygårdsbro (med framtidig bybane) og Nye Nygårdsbro II:

Nåken gode ting

november 16, 2008, kl. 16:29 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 12 kommentarer
Stikkord: , ,

 Jeg hadde tenkt at jeg skulle blogge om Vamp-konserten jeg var på på torsdag, men har vært for sliten etterpå til at det har kommet noen kreative ord.

vamp_st_mandag_album

Ok, det var kanskje ikke en god ide når man lider av post-viral trøtthet å gå på konsert halv ti om kvelden etter både et møte på gamlejobben og middag ute på restaurant. Tre ting på en gang er ikke alltid bra, selv om det høres fristende ut i kinderegg-reklamen. Når man bare tåler en ting om gangen, bør man holde seg til det. Dessuten bør man ikke anta at det er stoler i salen når det ikke er det. For når man føler seg som en gammel dame bør man oppføre seg som en også. Det innebærer at man ikke skal stå og henge og høre på alt for høy musikk i nesten to timer. Sånt gjør jo ikke gamle damer.

Men selv om jeg fortsatt er sliten flere dager etterpå var det jo så sinnsykt bra at det egentlig var verdt det. Alle de fine ordene jeg planlagte å skrive, mens jeg badet i Vamps herlige lydbilde, forsvant dessverre litt i trøttheten etterpå. Men vil bare ha sagt at jeg liker den nye vokalisten, særlig i de rolige sangene. Han synger så inderlig at det er vanskelig å ikke bli litt inderlig selv, selv om man har måttet sette seg ned på gulvet i et hjørne. Ved siden av Staveland som rocker så svetten fyker fra krøllene blir han likevel litt tam, siden han ikke fortrekker en mine men bare fortsetter å slå på gitaren med et litt mystisk blikk ut i salen. Men han blir vel dreven i vamp-sceneshow han også, etter hvert som han blir varm i trøyen, eller varm i den litt for trange skjorten han hadde på.

Jeg sitter utmattet igjen og tenker at det var kanskje litt dumt av meg å gå på konsert. Men «når verden blir dumme så leita eg fram nåken gode ting«, som vamp synger. Og når verden er litt dum og trøttheten aldri går over, så kan jeg leite frem den gode konsertopplevelsen og så er ikke verden så dum likevel. «Det trøsta ei lita stond».

Geitrams

november 12, 2008, kl. 22:07 | Publisert i Grønn fotografering | 5 kommentarer
Stikkord: ,

img_0387-2

Noe av det fineste jeg vet om sommeren er den flagrende, rosa geitramsen. På høsten er den ikke like fargerik, men desto mer fascinerende etter at regnet har formet den til snirkler og spennende mønstre. Har prøvd meg litt på svart-hvitt nå som høstfargene har blitt borte, og det var gøy!

img_0383-31

img_0389-2

Når livet står stille

november 11, 2008, kl. 13:34 | Publisert i Grønne hjertesukk, Sånn går no de grønne dagan | 15 kommentarer
Stikkord: ,

Når livet står stille går tiden likevel fort. Allerede er det to måneder siden jeg satt på flyet med mononukleosevond hals etter kun to uker i Kampala. Men lengre skal det gå. I går fikk jeg et nytt brev av legen min som nå er scannet og sendt til folk rundt om i verden. Der stod det at jeg i alle fall ikke skal begynne i jobb igjen i år. Så da blir det norsk julefeiring og stillestående liv en god stund til.

Kreativ statistikk

november 8, 2008, kl. 13:54 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 5 kommentarer
Stikkord: , ,

Innimellom ser jeg at det er andre som kanskje har litt for mye fritid. En av fondsforvalterne i Holbergfondene forvalter mer enn fond og penger, selv i disse finanskrisetider. Han forvalter også sin statistikkunnskap på kreativt vis, og har funnet ut at Branns formkurve følger utviklingen på Oslo Børs. Denne kurven taler vel for seg selv:

oslo-bc3b8rs-og-brann

Dette kaller han påfallende korrelasjoner:

Det er ting som henger sammen som du strengt tatt ikke skulle tro det var en sammenheng mellom. Jeg kunne sikkert funnet en sammenheng mellom utviklingen på Oslo Børs og nedbørsmengden i for eksempel Kuala Lumpur,

sier han til BT. Ja, det kunne man hvis man virkelig hadde lett etter det. Og det er da jeg lurer på hvor mye han egentlig har å gjøre på når han har funnet en sammenheng mellom børs og brann.

 

Og sånn forresten, dette er vel det nærmeste jeg vil komme fotballblogging.

Løp og stem!

november 6, 2008, kl. 14:07 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 2 kommentarer
Stikkord:

Tordenbloggen er i gang igjen og min gode venninne og favorittblogg CarriedAway er nominert. Det er lett å bli ‘carried away’ når man leser hennes gode og velformulerte innlegg om alt fra feminisme til det amerikanske presidentvalget. Særlig vil jeg anbefale innlegget Front row to history – om hennes opplevelse av da Barack Obama vant valget. Løp og stem på CarriedAway!

For de som ikke kjenner til Tordenbloggen er det Norges mest omfattende kåring av årets blogg, gjennom et slags cup-arrangement der blogger kjemper mot hverandre. For min del er det ikke mest spennende hvem som vinner, men sjansen til å oppdage nye og interessante blogger som man ikke har sett før. Og så er det jo fint tidsfordriv for sykmeldte med mye fritid 😉

På kartet

november 6, 2008, kl. 02:00 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 7 kommentarer
Stikkord:

 

Jeg har plassert min blogg i den vakre byen Bergenbloggportalen Bloggurat

imgp00321

Etter hvert skal den flyttes til Kampala. Vet ikke helt når. En dag av gangen.

Yes we can!

november 5, 2008, kl. 13:01 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 2 kommentarer
Stikkord: ,

Dette er en stor dag. Får fremdeles frysninger på ryggen bare av tanken på det, og ikke minst hver gang jeg hører utdrag fra Obamas tale. Dette er en stor dag.

Folk man møter

november 4, 2008, kl. 14:57 | Publisert i Grønne observasjoner, Sånn går no de grønne dagan | 12 kommentarer
Stikkord:

Vi nordmenn er jo ikke så flinke å snakke med hverandre hvis ikke vi er i familie, jobber sammen, studerer sammen eller har drukket en del alkohol. Jeg har for eksempel noen ganger prøvd å føre en samtale med den som sitter ved siden av meg på bussen. Det har som oftest endt med enstavelsesord som svar og avvisende fakter, til tross for ufarlige temaer som været eller bussen som aldri er i rute.

Nå som jeg er sykemeldt har jeg masse tid på dagtid til å sitte på kafé og på venterom. Det er da man møter de som gjerne vil snakke med fremmede. Og hvis man ikke reagerer med den norske ryggmargsrefleksen og kikker enda lengre ned i avisen mens man svarer avvisende, kan man i det møtet få et lite glimt av et menneske som kanskje er helt annerledes enn seg selv.

Her en dag ventet jeg i overkant lenge på å ta blodprøver. Da kom en gammel mann stavrende inn. Først kommenterte han at jeg strikket, og så snakket vi litt om det. Han fortalte om konen som hadde vært så flink å strikke. Hun hadde visst strikket haugevis med sokkepar til barn i øst-europa i sin tid. I neste setning kom det, hun døde for et år siden og det var det tyngste han hadde opplevd. Så snakket vi litt om vær og vind, som det hadde vært mye av. Og om at han skulle feire 95-årsdagen sin om en uke. Da jeg skulle gå, reiste han seg opp og tok meg i hånden. Han syns det var så fint å se en ung kvinne som kledde seg kvinnelig. Jeg hadde på meg skjørt den dagen. Han syns at det var fryktelig at unge kvinner kledde seg i noe så ufeminint som dongeribukser. At jeg har oftere dongeribukse på enn skjørt sa jeg ingenting om. Så stjal han til seg en klem også, og mente at såpass måtte være lov når man var nesten 95 år. Da jeg gikk sa han ”Gud velsigne deg. Må jesus være med deg på vegen”. En uvant hilsen for en human-etiker, men som jeg satte pris på å få likevel.

En annen dag satt jeg på kafe og skulle ikke noe sted før om mange timer. Ved siden av satt en dame som begynte å kommentere avisen høyt. Tilfeldigvis hadde jeg samme avis, og lest den samme artikkelen like før. Først svarte jeg bare kort, som man jo gjør. Men etter hvert begynte jeg å snakke med damen. Hun hadde vært både journalist og forfatter, og hadde levd et spennende liv som jeg fikk høre om. Nå var hun 75 år og hadde redusert det til kun å holde foredrag. I nesten to timer satt vi og snakket, og jeg fikk høre om de to mennene hun hadde vært gift med, om folk hun hadde møtt gjennom jobben og om da faren døde. Spennende historier som jeg aldri hadde fått høre hvis jeg hadde sagt nei og vært avvisende. Etterpå reiste vi oss og gikk hver til vårt.

Disse to menneskene ser jeg kanskje ikke igjen. Men historiene deres er med meg. Tenk at vi ikke gjør dette oftere. Snakker sammen.

Oppdatering: Etter at jeg skrev dette innlegget oppdaget jeg to innlegg skrevet nesten samtidig om nesten det samme som jeg skrev om her. Les dette og dette. Lurer på om det er tilfeldig at vi tenker på det samme nå, eller om det er noe som ligger i tiden, at det er noe i endring?

Neste side »

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.