På tide med litt metablogging her i gården også

desember 8, 2009 at 11:52 | In Grønne observasjoner | 11 Comments
Tags: , , ,

Jeg leser en heller platt artikkel i Bergens Tidende om hvordan ungdom deler mye av livet sitt gjennom blogger. Ironisk nok ligger ikke denne artikkelen om ungdoms nettvaner ute på nett, og den er vel heller ikke så god at jeg anbefaler de som ikke får avisen på dørmatten hver dag å gå til det skritt å få tak i avisen. 

Oppdatering: Nå har artikkelen dukket opp på aftenposten på nett.

Det interessante i artikkelen er det medieviter Karoline Tømte som kommer med. Hun har nylig skrevet masteroppgaven “Bloggpraksis som lært selvrepresentasjon” om bloggernes virkelighet, og snakker om noe som har ligget langt fremme i tankene mine i det siste. Hun sier

Personlige blogger framstår mer som en forlengelse av bloggernes identitet, men man viser bare et utsnitt av seg selv.

Nå vet jeg ikke hvilke type blogger hun har gjort sitt utvalg blant, men det treffer altså tanker jeg har gjort om det å blogge. Om hvordan man velger å vise et bilde av seg selv som kanskje bare er en del av seg selv. Hvordan man kan velge hva man vil fremheve og hva man ikke vil vise frem, og hvordan man kan skape et bilde av seg selv. Hvordan noen meninger og følelser blir til blogginnlegg, og andre ikke.

Bloggen min har levd sitt eget liv, det som opprinnelig skulle bli en reiseblogg ble til noe helt annet. Jeg, som tidligere leste blogger om samfunn og politikk har vært nødt til å bli  mer opptatt av de enklere tingene i livet. De små gledene som jeg sjelden var flink til å se før. Det har også bloggen blitt preget av. Jeg har valgt å vise noen sider av meg selv her. Noen ganger nært og sårt, andre ganger saklig og direkte. Jeg har hele tiden vært bevisst det bildet jeg velger å vise og hvor mye jeg har villet vise. Responsen fra leserne har vært noe av det som har formet bloggen videre. Bloggen har fått leve sitt liv og vært mitt lille hjørne der jeg har delt mine opplevelser og meninger.

Og da er det jo utrolig hyggelig at flere andre bloggere har nominert meg på sin topp 10-liste på årets tordenblogg, som er bloggernes egen kåring av årest blogg. I en periode som har handlet alt for mye om dødsfall, tungsinn og tanker om hva jeg egentlig vil med bloggen min og om den virkelig er levedyktig, varmer det utrolig at noen setter pris på mine små funderinger om livet her inne på mitt lille hjørne. Takk, fine lesere!

Det e svart november

desember 4, 2009 at 14:17 | In Sånn går no de grønne dagan | 9 Comments
Tags: , ,

Jeg er lett påvirkelig. I alle fall når det gjelder musikk. Det skal nesten ingen ting til for at jeg skal få en sang på hjernen. Et ord kan være nok, og hvis det er en hel frase er det garantert at jukeboksen i hodet mitt stiller seg på repeat.

For tiden hekler jeg et sjal i garnet “Faerytale”. Jeg trenger vel ikke si mer? Kanskje bare legge til at fjorårets MGP-vinner ikke er i nærheten av å være min favorittsang, og at det rett og slett er ganske plagsomt at felespilleren dukker opp i hodet mitt hver gang jeg setter meg for å hekle.

Men da Bergens Tidende for noen dager siden innledet sin månedlige oppsummering av Bergensværet med frasen “det e svart november” var stemningen en helt annen. For jeg skal nemlig på konsert i kveld. Og kjennere har allerede skjønt hvilken konsert jeg skal på, og har kanskje allerede sunget videre om at “havet knuse mot strand”. For også i år blir det Vamp-konsert på meg, denne gangen utstyrt med sitteplasser og ørepropper. Og da kan man gjerne få en Vamp-sang eller to på hjernen i dagene før. Hvilken er din favoritt?

Kom te hud. Kom te sinn.

i fra alt som e grått.

Eg skal stryka ditt kinn,

gjørra blikket ditt blått

Et lys

desember 3, 2009 at 15:29 | In Grønne hjertesukk | 3 Comments
Tags: , , ,

Noen ganger tar desperasjonen overhånd. Når hjernen min gjør det som jeg på studiet lærte at pasienter gjør, tar enkeltsetninger ut av sin sammenheng og legger dem sammen til en ny, og som er grunnen til at man alltid skal vokte hvert et ord man sier som behandler. Da tar jeg en setning eller kanskje en bisetning fra hver behandler og legger dem sammen til en virkelighet jeg hver dag prøver å fortrenge. Jeg prøver å hvile, men klarer det ikke fordi tankene på min egenproduserte sammenheng tar over, og tårene blir kalde før de når øregangene.

Det er den desperasjonen som holder hele alternativmarkedet i gang. Det er den desperasjonen som forer opp tanken på hva om det er noe som kan hjelpe, og så har jeg ikke prøvd det? Hvis noen hadde ringt på døren akkurat da og tilbydd auraterapi eller tarmskylling som mirakelkur, så hadde jeg sikkert hoppet på det der og da. Om det er aldri så udokumentert. Tenk om det kan hjelpe. Tenk om, og så har jeg ikke prøvd det. Det er en helt utrolig dårlig logikk, men er likevel det eneste som virker logisk når desperasjonen tar overhånd.

Men så får jeg heldigvis beina på jorden igjen. Klarer å se de gode tingene i livet, og å sette pris på hva jeg kan klare. Klarer å sette pris på hver dag som går. I dag tenner jeg lys for tapre Regine, som så åpent og ærlig forteller fortalte om hvordan det er å se døden i øynene som attenåring. Da blir min desperasjon så veldig liten.

Jeg kunne ha blogget

november 27, 2009 at 18:06 | In Sånn går no de grønne dagan | 10 Comments
Tags: ,

Å blogge er som å ta en telefon til noen du ikke har snakket med på en stund – jo lengre det går, jo vanskeligere blir det. Terskelen blir høyere og høyere, og man føler at man burde ha noe viktig å si. Så viktig at man til slutt ikke sier noe, for hva kan vel være viktig nok?

Jeg kunne ha skrevet om at jeg har begynt på heklekurs, og er helt hekta på hekling for tiden.

Jeg kunne ha skrevet om at jeg irriterer meg over at de flytter busstoppet mitt lengre og lengre bort. Og som om ikke det er nok, er sentrumsbussen (som er gratis) omdirigert til å være vaksinebuss. Det er nesten så man kan bli bittelitt paranoid…

Jeg kunne ha skrevet noe om det utrolige engasjementet over en knust pepperkakeby, noe som både er rørende og litt komisk på en gang, og som er så typisk for denne byen.

Jeg kunne ha skrevet noe om mitt nye favorittgarn. Ja, jeg har blitt en garnnerd, som diskuterer garnkvalitet og pinnestørrelse med damene på garnbutikken.

Jeg kunne  ha skrevet en bloggpost om at jeg i god tid før første søndag i advent har satt frem adventsstake og lilla duk. At jeg har laget julepynt og har handlet inn for å lage mer julepynt. Jeg, som ikke pleier å pynte til jul engang.

Det er mye jeg kunne ha skrevet. Men det ble med dette. Noen ønsker der ute?

Siste ord

november 4, 2009 at 16:40 | In Grønne hjertesukk | 15 Comments
Tags: , ,

Til gode venner skal man bestille en kopp kaffe, ikke en krans til båren. En kopp kaffe og en god samtale. Man skal bestille kinobilletter, øl og latter og varme ord til langt ut i natten.

Til gode venner skal man kunne si alt. Det lette og det tunge og det innerst inne. Man skal diskutere så bustene fyker og smile til hverandre etterpå.

Men hva skal man si når man får siste ord? Aller siste ord fordi den andre ikke er mer.

Et stille blikk mot horisonten

november 2, 2009 at 15:45 | In Grønne hjertesukk | 6 Comments
Tags: , ,

Noen ting er for triste til å skrive om. Noen ganger er det nok bare å sitte stille og hvile blikket på horisonten. Høre bølgene slå og se skyene bevege seg sakte over himmelen. Og jeg tar frem utsikten, varmen og roen fra forrige uke og deler den med dere så lenge.

Horisonten

Nedtelling til neste charterstudie

oktober 18, 2009 at 20:39 | In Sånn går no de grønne dagan | 24 Comments
Tags: , , ,

CharterpensjonisterDet har blitt mye forskningsstoff her på bloggen nå, så det er vel på tide med litt kvasi-forskning. Til glede for nye og gamle lesere vil jeg derfor børste støvet av min sosialantropologiske charterstudie.

Nå har det seg sånn at jeg ganske snart skal på en aldri så liten oppfølgingsstudie. Denne gangen skal jeg til en av de andre kanariske øyene, for å se om funnene fra den forrige studien er overførbare til også andre populasjoner av charterpensjonister. At det i tillegg blir sol, varme og muligens en liten paraplydrink er jo ingen ulempe. Dersom noen av dere lesere sitter igjen med nye forskningsspørsmål etter min forrige charterstudie skal dette selvfølgelig følges opp, og kommentarfeltet er åpent for innspill til oppfølgingsstudien.

Og så hadde jeg tenkt å legge til en utrolig morsom ferienedteller som jeg fant borte hos Randi, men det ville visst ikke wordpress være med på. Jaja, man får ikke mer gøy enn man lager selv :-D

Hjelp oss å fremme ME-saken

oktober 15, 2009 at 10:51 | In Sånn går no de grønne dagan | 4 Comments
Tags: , ,

Det foregår for tiden en blogg-aksjon for å samle underskrifter til støtte for mer forskning på og bedre behandling av kronisk utmattelsessyndrom/ME. Bare de siste dagene har antall underskrifter økt betraktelig. Og enda sterkere står vi dersom enda flere skriver under. Jeg håper du kan ta deg tid til å lese gjennom og signere!

Dette er det samme oppropet som jeg lenket til i sommer. Dersom du har allerede skrevet under, kan du lene deg godt tilbake i stolen og klappe deg selv på skulderen.

89808931

Hjelp oss å fremme ME-saken!

Det ligger mennesker rundt omkring i Norge som er overfølsomme for selv den minste påvirkning av lyd eller lys, med store smerter og utrolige plager. Kroppene deres har totalt kollapset, men helsevesenet har stort sett ingenting å tilby til disse pasientene som ofte lider i årevis uten å få stilt en riktig diagnose og uten å få noen adekvat behandling. Pasientene er i stor grad overlatt til seg selv.

Det bevilges skammelig lite midler på forskning om denne sykdommen i Norge – en sykdom som er langt mer utbredt i Europa enn for eksempel MS og AIDS.

Den 9. oktober i år ble banebrytende forskning offentliggjort i vitenskapsmagasinet Science. Denne forskningen kan bety at vi nå er mye nærmere en løsning på ME-gåten enn noen gang før, og dermed også nærmere å kunne finne en behandling til ME-pasienter. Du kan lese mer om hva denne forskningen innebærer her. Når man ser hva man kan oppnå med forskning så er det ikke tvil om at dette er veien å gå. Vi trenger mer forskning NÅ!

Tidligere i år ble det laget et opprop som krever bl.a. mer biomedisinsk forskning på ME og behandling. Om du ikke allerede har underskrevet vil vi gjerne be deg om å signere oppropet – og få gjerne med deg pårørende, venner og bekjente også.

Oppropet ble levert til Helseminister Bjarne Håkon Hansen den 3. juli i år og det er nå et oppfølgingsmøte med Helsedirektoratet under planlegging. Vi håper å kunne klare å legge et stort trykk på dem når det gjelder disse sakene og vi trenger din støtte i arbeidet! Det er nemlig én ting vi må være mange om å få til og det er å samle så mange underskrifter vi kan for å vise politikerne at dette oppropet er det kraft bak. Kan du hjelpe oss å oppnå dette?

Ønsker du å signere med fullt navn signerer du på denne linken. (OBS! Sjekk at navnet ditt kommer opp rett etter du har sendt så vi ikke mister din signatur pga kodefeil.)

Ønsker du å være anonym benytter du denne linken.

Du kan også sende din signatur på SMS. Send meldingen ‘opprop meopprop ditt navn’ til 2400. Det koster 1,50 per melding.

Ønsker du å gjøre mer?

På et eget underforum på Me-forum vil du bl.a. finne ferdige tekster du kan videresende i mail eller poste på Twitter, i bloggen din, på Facebook o.l. Informasjon om det foreliggende møtet med Helsedirektoratet vil bli lagt ut både på Me-forum og på Facebook-gruppen før neste møte finner sted.

Det er fritt for alle å melde seg inn i Facebook-gruppen.

På forhånd tusen takk for din støtte – hver underskrift teller!

Frøken Høst

oktober 14, 2009 at 20:25 | In Grønn fotografering, Grønne observasjoner | 22 Comments
Tags: , ,

Det er tid for missekåring borte på Moseplassen igjen, og denne gangen er det Frøken Høst som skal kåres. Min kandidat er Frøken Hodet-over-vannet:

Hodet over vannet_1

For det er jo det høsten i Bergen handler om – å holde hodet over vannet. Både i bokstavelig og overført betydning. Høsten er den eneste tiden jeg ønsker meg bort fra Bergen. Da tenker jeg meg tilbake til klare høstdager i Trøndelag med trærne i et fyrverkeri av farger og hauger av tørt løv på bakken. I Bergen regner dessverre fargene ofte bort. Bladene blir brune, heller enn klare gule og røde. Og på bakken blir de raskt fanget opp av fukt og store dammer.

I år har det vært ekstra ille. I september i år regnet det mer enn dobbelt som mye som i september i fjor, og det var kun en dag som ble regnet som finværsdag. En dag… Heldigvis har oktober allerede overgått det og gitt oss tre finværsdager på rad. Og da jeg senket paraplyen og løftet blikket fant jeg det jeg lette etter – de klare høstfargene. Og når man får sånne flotte dager, da skal vi vel klare å holde hodet over vannet de dagene det regner fra alle kanter også.

Høstdag

Og så håper jeg at leserne mine bærer over med at hodet mitt for tiden ikke er med på mer høytsvevende tanker enn om været. Jeg lover å komme sterkere tilbake til engasjerende diskusjoner i kommentarfeltet når konsentrasjonen kommer tilbake.

frk-hoest-knapp2-148x148

Tilbake til dagene

oktober 11, 2009 at 10:53 | In Sånn går no de grønne dagan | 7 Comments
Tags: , ,

Tankene mine har gått i spinn i mange dager nå. Fra jeg hørte om forskningsgjennombruddet har det gått i høyt tempo i hodet mitt, der det vanligvis er langsomme tanker om enkle ting. Nå trenger jeg å komme tilbake til de vanlige dagene igjen. Til rutiner og vaner. Til å klare å finne hvile uten at tankene vikler seg inn i kompliserte resonnement om virus og B- og T-celler og aktivering og reaktivering og jeg-vet-ikke-hva. Nå trenger jeg å bruke energien min på alt det som har blitt liggende mens leserstormen føk over bloggen min. Betale regninger, svare på e-post, vaske klær. Sykle på lavt gir rundt vannet med vind i håret. Nå trenger jeg å la dagene bli vanlige igjen.

Det blir kanskje litt stille på bloggen mens jeg finner igjen de dagene. Legg gjerne igjen kommentarer, men det tar kanskje litt tid før jeg svarer.

Neste Side »

Blogg på WordPress.com. | Theme: Pool by Borja Fernandez.
Entries and comments feeds.