Vedlikeholdsarbeid

desember 2, 2011, kl. 10:30 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 7 kommentarer
Stikkord: , , ,

Like etter jeg hadde lært meg mindfullness-teknikkene var jeg superflink. Jeg tenkte på det nesten hele tiden, og benyttet enhver anledning på å være tilstede. På vei til jobben, i møter, mens jeg lagde middag og når jeg snakket med folk. Det var enkelt, for da kjente jeg hele tiden en enorm fremgang. Fra å sitte i sofaen hver dag, begynte jeg å jobbe igjen. Jeg gikk, syklet, trente. Det var veldig inspirerende, og det motiverte meg til å prioritere mindfullness hver eneste dag.

Det stadiet varte ganske lenge. Kanskje mer enn et halvt år. Så begynte jeg i full jobb igjen, og hverdagens travelhet begynte å ta over. Jeg falt tilbake i gamle mønster, og lot travelheten ta over. Innsatsen med å være tilstede gikk over i en slags vedlikeholdsfase. Den var vanskeligere. Jeg så ikke lenger stor fremgang, og det var vanskeligere å la seg motivere. Jeg opplevde noen ganger å bli overveldet av stress og slitenhet.

Noen ganger lurte jeg på hvorfor det var vanskeligere å holde ved like enn å gjennomføre selve snuoperasjonen. Man skulle jo tro at det å gjøre store endringer er mer krevende enn det å holde noe bra gående. Men det er faktisk mer krevende når man ikke ser resultat hver eneste dag. Det er lettere å presse seg selv til å sette av tid til seg selv, fokusere på gode ting og være tilstede når man ser effekten av det hele tiden. Når vedlikeholdsfasen kommer, er det lett å nedprioritere de gode tingene og føle seg overtatt av hverdagen.

Kabat-Zinn skriver i boken «Akkurat nå» at man ikke må se på hverdagens rutiner som et hinder for meditasjon og tilstedeværelse. For det er nettopp i hverdagens rutiner at kilden til tilstedeværelse er. Derfor øver jeg meg nå på å være tilstede i hverdagens rutiner, i stedet for å bli overveldet av travelheten. Ting og hendelser er ikke lenger nye og spennende fordi jeg ikke har kunnet gjøre eller oppleve dem på lenge. Nå er de hverdagen. Men like spennende hvis man bare lar seg være helt tilstede i dem.

Når jeg går til jobb går jeg hver dag den samme veien, men prøver likevel å være tilstede. Og har oppdaget at veien til jobb er litt forskjellig hver dag, når man bare ser etter det. Lyset er litt forskjellig. Løvet har endret farge eller falt av. Det er vått eller tørt. Fuglesang eller trafikklyd. Forskjellige mennesker som er ute og går. Mange dager klarer jeg å være tilstede. Andre dager er det for mange tanker om alt som skal skje, og som jeg ikke klarer å la flyte forbi. Men jeg øver.

Advertisements

7 kommentarer »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. Det jeg liker best ved mindfulness er å si til meg selv at noe man forsøker på eller holder på med er «bra nok» og at «det er helt iorden». Man trenger ikke være flink, man forsøker og det man gjør er bra nok. Det gir en så god ro. Lykke til med vedlikeholdsfasen 🙂

    Jeg hørte deg forresten på radio forleden (Hordaland lokal?), det er så bra at du får holde på med noe du brenner for og der du gjør en forskjell!

    • Takk for kommentar, Vivi! Det du sier om mindfullness er viktig, og noe vi burde ta med oss i livet ellers. Vi strever ofte med at ting skal gjøres så bra som mulig, helst perfekt, og måler oss mot de vi vet er best på akkurat det, når det egentlig hadde vært like bra med «godt nok».
      Gøy at du hørte meg på radio, forresten 🙂

  2. Hei
    Jeg lurer på om du kunne forklare litt mer hva du gjør /tenker når du gjør disse mindfulnessøvelsene? Jeg synes det er veldig spennende og har selv gjort store framskritt etter å ha øvd på å være her og nå. Jeg har aldir gått noen kurs,bare lest en bok.
    Jeg har slitt med post commotio som har mange av de samme sympt. som Me. Jeg selv konsentrerer meg om pusten,minner meg på at tanken bare er en tanke og ikke et faktum, skaper energi med positive forventninger samt passer på at tankene ikke løper avgårde og liksom er i forkant. Handler jeg for eks. er jeg kun tilstede i valget i hyllene. Er det masse kø, konsentrerer jeg meg for eks. om det røde skjerfet til damen foran meg…da overser jeg problemer med lyder, lys,stressoverfølsomhet osv. Jeg vet at jeg da styrer hjernen til å øke aktiviteten i prefrontal cortex og minsker den i amygdala..og skaper ro. Jeg er etter snart 3 år i denne tilstanden nå gradvis på vei tilbake til arbeidet.
    Vennlig hilsen
    Tutta

    • Hei Tutta, og takk for kommentaren! Beklager at jeg ikke har svart før, men grunnen er at jeg har gått og tygget litt på om jeg skulle skrive et innlegg om mindfullnessøvelser. Og det innlegget kommer en dag når jeg er inspirert til å skrive det ned 🙂
      Når det gjelder mindfullness handler det jo ikke om å gjøre ting riktig, eller streve med å få til den riktige følelsen. Det er en felle jeg ofte går i selv. Men det du gjør ligner på ting jeg har lært, og som jeg har hatt nytte av. Og det høres jo også ut som om det er til stor nytte for deg! Hvilken bok har du lest, forresten?
      Jeg håper du har tålmodighet til å vente litt på innlegget om ømindfullnessøvelser. I mellomtiden kan du kanskje lese innlegget mitt som heter «Tilstede».

      • Hei og godt nytt år!
        Selvfølgelig har jeg tid til å vente!
        Jeg har lest «mindfulness»-et arbeidsredskap for hjernen av Åsa Nilsonne samt en annen bok av henne: hvem bestemmer i ditt liv.
        Disse bøkene gjorde at jeg kunne snu situasjonen totalt, og jeg fikk et redskap å bruke og ikke minst tro på hjernens krefter!
        Senest i jula ble det mye stress,tanker og hodepine, men atter en gang brukte jeg mindfulness- og alt snudde.))
        Min datter som studerer medisin har akkurat fått tak i en bok på skolen om temaet, så gleder meg til å få den i posten. Det er spennende å lese mer om dette, og jeg tenker at dette burde alle lære!
        klem
        Tutta

  3. Jeg kjenner meg nok en gang SÅ godt igjen i det du skriver! Jeg er begynt å ta en del bilder, og merker at når jeg er ute å går, så er jeg mer tilstede i nuet og legger merket til alt rundt meg. Da dukker mange fine motiv ut og for hvert skritt jeg tar endrer motivet seg.. Jeg har oppdaget at jeg da er tilstede i nuet uten å tenke over det engang 🙂 Lykke til videre med livet og nuet!

    • Takk for kommentar, Sonni! Jeg syns også at det å ta bilder er en god måte å være tilstede i øyeblikket på. La lys og farger og motiv ta hele oppmerksomheten. Jeg begynte å ta bilder da jeg var syk og hadde all mulig tid til å dvele ved motivene. Nå er det en god avkobling fra det travle.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggers like this: