Tilbake til dagene

oktober 11, 2009, kl. 10:53 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 7 kommentarer
Stikkord: , ,

Tankene mine har gått i spinn i mange dager nå. Fra jeg hørte om forskningsgjennombruddet har det gått i høyt tempo i hodet mitt, der det vanligvis er langsomme tanker om enkle ting. Nå trenger jeg å komme tilbake til de vanlige dagene igjen. Til rutiner og vaner. Til å klare å finne hvile uten at tankene vikler seg inn i kompliserte resonnement om virus og B- og T-celler og aktivering og reaktivering og jeg-vet-ikke-hva. Nå trenger jeg å bruke energien min på alt det som har blitt liggende mens leserstormen føk over bloggen min. Betale regninger, svare på e-post, vaske klær. Sykle på lavt gir rundt vannet med vind i håret. Nå trenger jeg å la dagene bli vanlige igjen.

Det blir kanskje litt stille på bloggen mens jeg finner igjen de dagene. Legg gjerne igjen kommentarer, men det tar kanskje litt tid før jeg svarer.

7 kommentarer »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. Det er oppholdsvær nå i det minste, og da blir nok sykkelturen strålende 🙂

    Comment by vibeke— oktober 11, 2009 #

    Svar

  2. Heisveis Tante G 🙂

    Håper du har fått litt vind i håret, og at virustankene blåste bort for en stakket stund. Det er jo ikke hver dag det dumper ned et nytt virus i fanget på en lege og forsker, og det får noen og enhver til å tenke…

    For de av dere som har hatt ME lenge, og har vært/er kronisk syke, må de siste dagers nyheter om XMRV oppleves som en slags skrekkblandet fryd.

    Jeg er heldigvis en newbie i ME-faget (kun 18 mnd), og har hatt relativt moderate symptom, selv om jeg tilbringer det meste av tiden på sofaen, og har midlertidig satt jobben på hold og redusert mitt sosiale liv til et minimum. Det er kjipt, men til å leve med.

    Er blitt skikkelig god til å hvile meg, og vanvittig bra på å kjede meg. (Er litt i tvil om akkurat det vil bli tolket positivt når jeg legger frem CVen på neste jobbintervju).

    Det slo meg idag at når jeg snakker med venner og bekjente om hvordan det oppleves å ha denne sykdommen (eller funksjonsnedsettelsen som noen liker å kalle det), så er det noen reaksjoner som går igjen:

    1. Mennesker vil helst ikke høre om andres sykdom (ihvertfall ikke så mye, og helst ikke om alvorlige og kompliserte sykdommer).

    2. Mennesker vil andre vel, men vet ikke helt hvordan de skal forholde seg til en mystisk og ukjent sykdom hos et tilsynelatende oppegående menneske.

    3. Mennesker har et sterkt forhold til det psykosomatisk (alt fra «body and mind», «det sitter mellom øra», snåsamannen, urkraften og til generelle aldringsprosesser).

    4. Mennesker har ofte nok med seg selv og sine egne problemer.

    Det er bare mennesker som arbeider i helsevesenet. Så ikke døm dem for hardt. Og nå har vi fått en virusknagg å henge ME-jakka på, og da blir det nok litt lettere for helsemenneskene å forholde seg til oss.

    Den siste tiden har jeg fått et nært og sært forhold til egen kropp, og dens mange muligheter og begrensninger. En lærdom jeg nok kunne vært foruten. Men, jeg har lært vel så mye om andre mennesker. En lærdom som jeg kan ta med meg videre i livet, og som gjør at jeg kan leve et rikere liv som et bedre menneske. Da var det kanskje på en bisarr måte verdt å bli ME-syk.

    Det var litt pludring en søndag ettermiddag etter en uke med en relativt kraftig medisinsk rollercoaster for en uinnvidd.

    Ta godt vare på deg selv, og pass på å hvile.

    Varm hilsen fra

    Funkster 🙂

    Comment by Funkster— oktober 11, 2009 #

    Svar

  3. Du kan ta deg en lang og god pause, med usedvanlig god samvittighet, Tante Grønn! Tusen takk for jobben du har gjort med å tegne og forklare viktig informasjon for oss lekmenn 🙂
    Håper vanlige dager gir deg masse god hvile og nye krefter!
    Mvh
    Rutt

    Comment by Rutt— oktober 11, 2009 #

    Svar

  4. Hvil deg og så møtes vi igjen når batteriene er ladet.

    Klem fra meg

    Comment by Randi's Tanker— oktober 11, 2009 #

    Svar

  5. Å som jeg kjenner på det samme. Er sliten av å tenke, glede meg eller smile-Imorra begynner hverdagen og det blir faktisk godt 🙂
    go hverdag, go hjernehvil

    Comment by tornerose— oktober 11, 2009 #

    Svar

  6. Huff litt svimmel..Den kommentaren min som havna på innlegget før skulle jo selvsagt her 🙂

    Jaja..ha en fin fin dag allikevel 😀

    Comment by Jojja— oktober 12, 2009 #

    Svar

  7. Håper du finner roen og hvilen,tante Grønn! Så flink du er til å lytte til kropp og sjel – hva du trenger. Gleder meg til å lese mer hos deg – når du igjen er tilbake!

    mvh. hopeful

    Comment by hopeful— oktober 12, 2009 #

    Svar

Legg igjen en kommentar

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.