På kjøleskapsdøren

januar 10, 2009, kl. 20:21 | Publisert i Grønn kjøleskapspoesi | 5 kommentarer
Stikkord: , ,

Min reisevenninne har sendt meg kjøleskapspoesi som jeg kan bruke mine små glimt av virketrang på. Eller det vil si, det er jo jeg som skal lage poesien. Det hun har sendt meg er bitene, som til sammen kan bli poesi. Utfordringen er å lage et dikt som inkluderer ALLE bitene når vi kommer til sydligere strøk. For å øve meg introduserer jeg i dag serien «På kjøleskapsdøren», som et slags dagens dikt. Hver dag skal jeg vise dere hva som står på kjøleskapet.

Det første diktet er inspirert av min reisevenninne, som da det var på det verste for oss begge drømte en natt at hun svømte i et basseng og jeg satt ved bassengkanten og leste bok. Da hun fortalte det til meg sa jeg «men kan vi ikke bare gjøre det da?» Og nå skal vi gjøre nettopp det, svømme i bassenget og lese bok 🙂

img_0628-1

Et glimt

januar 8, 2009, kl. 11:54 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 15 kommentarer
Stikkord: , ,

I forgårs kveld kjente jeg et lite glimt. Det var lenge siden sist, men jeg kjente det igjen. Det var et ørlite glimt av energi og virketrang. Etter nesten to måneder der jeg har følt meg sliten allerede når jeg våknet, var det uvant å kjenne den gode følelsen av å ha lyst til å gjøre noe. Noe, nesten hva som helst annet enn å sitte i sofaen og se på tv.

Klok av skade gjorde jeg ikke så mye til tross for virketrangen. Jeg satt mest og nøt den. Og så leste jeg en hel artikkel i morgenbladet! Det har jeg ikke gjort siden i sommer. Konsentrasjonen og utholdenheten har vært borte, og jeg har vanligvis mistet tråden sånn cirka i andre eller tredje avsnitt. Men nå klarte jeg å lese hele artikkelen.

Jeg har lært at disse glimtene ikke nødvendigvis varer, og at de kanskje ikke kommer tilbake i nærmeste framtid. Men bare glimtet i seg selv gjorde godt. Jeg hadde glemt hvordan følelsen av overskudd var, etter måneder med tung kropp og stillestående hode. Jeg hadde begynt å gi opp å tro at den følelsen skulle komme tilbake.

Men nå vet jeg hvordan det kjennes. Og glimtet gav meg håp om at energien kommer tilbake en gang.

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.