Tante Grønn

På skinner

Jeg går i bybanetraseen til tross for at jeg har sett med egne øyne at den grå og oransje doningen faktisk kan komme kjørende akkurat der jeg går. Litt is og snø ligger nede i sporet, og jeg lurer på om det å ha is i skinnegangen er som å ha is i rubben, men konkluderer med at det uansett er bedre med litt is i skinnene enn mengder med snø på fortauet. Årstiden er ambivalent og usikker på seg selv. I det ene øyeblikket er det varme i solen og drypp, drypp fra smeltende snø. Det er drømmer om fargerike krokus og småsko, om utepils og lyse kvelder. I det neste øyeblikket er det kald vind og vannrett snø, voksende brøytekanter og hutrende kulde.  Jeg trekker pusten og føler meg sikrere på meg selv enn årstiden gjør. At jeg er på riktig vei og at verken snø på fortauet eller is i  skinnene skal hindre meg.

–

Bildet er lånt fra bt.no siden jeg ikke hadde kamera med den ene gangen jeg så bybanen kjøre forbi. Men det skal komme egne bilder etter hvert, altså. Jeg lover. Om jeg så skal kampere i bybanetraseen døgnet rundt. Fine bybanen.