Når nettene blir lange

desember 17, 2008, kl. 12:42 | Publisert i Grønne hjertesukk, Tante Grønn i Uganda | 10 kommentarer
Stikkord: , , ,

Jeg vet ikke hvorfor, men i det siste har nettene i Kampala begynt å komme tilbake til meg. Minnet om fortvilte netter alene under myggnettingen var ganske blekt en stund. Men i det siste har de lange nettene i Kampala kommet så tydelig tilbake. Kanskje er det fortvilelsen som kjenner seg igjen og tar meg med tilbake til da jeg hadde lyset på om natten, fordi i mørket ble alt for vanskelig. Fortvilelsen over å bli slått ut av noe ukjent når jeg endelig var kommet dit og alt egentlig skulle være nytt og spennende.

Jeg husker air condition på 24 grader. Da var det ikke alt for kaldt når frysningene kom som tok temperaturen opp, og ikke alt for varmt når feberen skulle svettes ut. Jeg husker 3 episoder etter hverandre av Six Feet Under på laptopen min i sengen under myggnettingen for å distrahere meg selv i håp om å få sove. Jeg husker time etter time med CNN, som var eneste TV-kanal på engelsk, og at jeg visste alt om Hurricane Ike og de andre orkanene. Jeg husker at på den andre siden av dobbeltsengen lå termometer, paracet, mobiltelefon og en flaske vann, i tillegg til laptop og en mappe med DVD’er. Jeg husker snakking på kinesisk fra hotellkontoret vegg i vegg som en slags trygghet i at jeg ikke var helt alene. Og jeg husker å prøve å sove sittende, med så vondt i halsen at jeg våknet hver gang jeg skulle svelge.

Alt dette har kommet tilbake til meg i det siste. Kanskje er det fortvilelsen over å hele tiden kjenne sine begrensninger som minner meg om fortvilelsen i de lange nettene i Kampala. Frustrasjonen over at jeg ikke vet hvor lang tid dette skal ta. Ergrelsen over at når sjansen endelig kom, ble jeg satt ut av et virus.

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.