Scener fra hospitalet – episode 2: «Can I take your order?»

oktober 8, 2008, kl. 17:28 | Publisert i Scener fra hospitalet | 3 kommentarer
Stikkord: , ,

Jeg vil påstå at jeg kjenner norske sykehus ganske godt fra innsiden, og har jo også prøvd et av dem ut som pasient. Det vil vel ikke være å overdrive å si at å spise på et norsk sykehus ikke er en stor kulinarisk opplevelse. Enten du får maten på et brett på rommet eller du blir tvunget til å gjøre noe av det mest sosiale – å spise sammen med andre – på spiserommet på avdelingen, er maten som oftest smakløs, dvask og overkokt. Og det er ingen valgmuligheter. Er det plukkfisk til middag så er det plukkfisk til middag!

Så da det plutselig banket på døren til VIP-rommet mitt på hospitalet og en dame i rosa sa:

«Can I take your order for supper?»

ble jeg veldig optimistisk og tenkte at det ikke var så verst å være VIP på hospitalet. Selvfølgelig, sa jeg, hva kan jeg få? Damen fortalte at jeg kunne få poteter, banangrøt og kylling. Det ble en lang pause mens vi begge ventet på at den andre skulle snakke. Jeg ventet på neste alternativ, mens hun ventet på svar. Til slutt spurte jeg om hvilke andre muligheter det var. Hun svarte poteter, banangrøt og kylling. Hva ville jeg ha?

Jeg nølte igjen, før jeg sa «Da tar jeg det». Hva da? Hun så ut som et spørsmålstegn. Jeg har aldri vært spesielt glad i poteter, og hadde de overkokte potetene fra norske sykehus i bakhodet da jeg sa:

«Jeg tar banangrøt og kylling»

«Skal du ikke ha poteter?» sa hun og så fremdeles ut som et spørsmålstegn. «Er du sikker på at du ikke skal ha poteter?» Ok sa jeg til slutt. Ikke så mange valgmuligheter likevel altså. Så da jeg noen timer senere omsider fikk middagen ble det altså poteter, banangrøt og kylling.

Neste morgen gjentok scenarioet seg: «Can I take your order for breakfast?» Hva kan jeg velge mellom, lurte jeg på, og hadde enda ikke lært. «Bread, banana and tea». Jaja, skiver og banan er vel greit, tenkte jeg, og spurte om vann i samme slengen. Det var ikke mulig. Men skulle jeg ikke ha te? Så jeg endte opp med full pakke igjen, nemlig tørt, hvitt brød med smør på, en banan og en stor termos te.

Jane på besøk med mat, samt vifte lånt av sjefen

Hø: Jane på besøk med mat. Ve: Vifte lånt av sjefen

Så da hadde jeg omsider lært. Etter dette sa jeg «ja jeg tar alt» nesten før damen kom inn i rommet. Hvorfor hun skulle ta opp bestilling når det ikke var valgmuligheter har jeg ennå ikke forstått. Ekstraservice for VIP-gjestene?

Må også legge til at all maten smakte likt, og kombinert med kininsmak var den heller dårlig. Min gode kollega Jane reddet meg med å komme med friske salater.

Reklamer

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.