I en kasse i…

september 25, 2009, kl. 18:36 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 14 kommentarer
Stikkord: , ,

Til glede for gamle lesere, her kommer omsider oppfølgeren til En kasse i Kampala.

Kasse1

Det er jo nesten litt komisk at de tingene jeg pakket ned og sendte til Uganda fordi jeg ikke ville være foruten dem et år, ble igjen uten meg i et år mens jeg var tilbake i Norge. Det har gjort meg enda mer klar over at det meste av ting kan man klare seg godt uten, men jeg må innrømme at det er et godt gjensyn med enkelte ting likevel.  Siden det er mer enn et år siden jeg pakket, er det en del overraskelser på lur også.

Da jeg hentet kassene på flyplassen undret jeg meg litt over at hele flyttelasset hadde vokst. Det samme tenkte jeg da jeg så vekten på fraktdokumentene. Men da jeg begynte å åpne eskene skjønte jeg hva som hadde skjedd. Mine kollegaer i Uganda hadde rett og slett pakket alt på nytt igjen, og de hadde ikke akkurat spart på emballasjen. Hvor mye papir, bobleplast, papp og teip som har gått med i dragsuget vil jeg ikke en gang tenke på. Men det forklarer i alle fall noen ekstra kilo. De har også vært en smule ukritisk i pakkingen. En boks pulverkaffe og en eske med te fra mine få dager i Kampala har fått blitt med på lasset, godt lagret, og selvfølgelig grundig innpakket i papir og bobleplast.Godt pakket gitar

Mest glad er jeg for å se igjen gitaren min, som jeg tenkte jeg skulle få lære meg å spille på i mørke kvelder i Kampala. Nå blir det gitarklimpring i bergensk høstmørke i stedet, akkompagnert av regn mot vindusruten. Det er ikke så ille det heller. Jeg var redd for at gitaren, som jeg bar med meg som håndbagasje i en myk gitarveske, skulle bli ødelagt som flyfrakt tilbake. Men med mange lag med emballasje hadde den klart seg godt, og trengte bare å bli stemt før den ble klar til bruk igjen.

Med store pappesker midt i min lille leilighet er det ikke tvil om hva jeg skal gjøre i helgen, nemlig å pakke ut. Hva skal du gjøre i helgen? God helg til deg!

I en kasse i Kampala

februar 21, 2009, kl. 10:11 | Publisert i Grønne hjertesukk | 7 kommentarer
Stikkord: , , ,

Jeg har sagt det så mange ganger den siste tiden. Den ligger i en kasse i Kampala.

-Har du ikke en sånn, da?

-Jo, den ligger i en kasse i Kampala.

For i Kampala står det 5 kasser og en ryggsekk med ting som er mine. Ting jeg trodde jeg skulle komme tilbake til etter noen uker, men som det nå er uvisst når jeg ser igjen.

I en kasse i Kampala ligger espressokannen og presskannen min, med planer om å lage god kaffe i et fremmed land. Der ligger også de stilige Marimekko-koppene mine med samme bladmønster som gardinene hjemme i leiligheten, sånn at det skulle bli hjemmekoselig og fint å sette seg med en kopp kaffe, uansett hva slags leilighet jeg endte opp i.

I en kasse i Kampala ligger den fine, nye sommerdynen min, kjøpt med tanke på varme netter i et land som heller vil ha laken enn dyne. Der ligger et mykt satengsengesett, som skulle være svalt og deilig i varme netter med sirisser i bakgrunnen.

I en kasse i Kampala ligger alle de nye jobbklærne mine. Fra et liv i akademia, der slitt dongeribukse og uvasket genser er det nærmeste du kommer jobbuniform, var jeg klar for en jobbhverdag der det var viktig å gå pent kledd. Fine bukser og lette bluser. Min første beige bukse noensinne ligger der. Den svarte dressjakken som Inga-Cecilie var med på å kjøpe har sin plass i en kasse i Kampala. Det har også malariatabletter og kontaktlinser for mer enn et halvt år og det nye, fancy volumpudderet som skulle gi kule hårfrisyrer.

I en kasse i Kampala ligger gitaren jeg kjøpte noen måneder før jeg dro. Gitaren som jeg øvde og øvde på for å akkompagnere meg selv synge i bryllup, men selv om jeg ble ganske flink ble jeg også så nervøs at snille, gode Marianne måtte steppe inn og spille til. Gitaren som jeg savner når tiden går langsomt og jeg for en gangs skyld ikke driver med et snev av musikk.

I en kasse i Kampala ligger forventningene om hvordan livet skulle bli i et år eller to. Der ligger ønsket om opplevelser og nye erfaringer sammen med nervøsiteten for en jobb jeg ikke visste hvordan skulle bli. I kassen ligger gleden over at det var nettopp jeg som fikk denne spennende sjansen, og drømmer om hvordan  tilværelsen skulle bli et nytt og spennende land.

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.