Hvordan det var. Hvordan det er.

juli 17, 2009, kl. 16:58 | Publisert i Grønne hjertesukk | 17 kommentarer
Stikkord: , ,

Etter aktive dager med besøk av gode venner fra fjern og nær, undersøkelser på sykehus og shopping på salg har jeg glemt det. Hvordan det var. Hvordan det var når dagen er stille og tiden bare skal gå. Jeg har brutt en-ting-per-dag-regelen flere dager på rad, og når jeg går tilbake til den har jeg glemt hva det er man fyller resten av tiden med når man ikke gjør dagens aktivitet. Jeg strikker til hendene ikke vil mer. Jeg leser Song for Eirabu til hodet ikke henger med lenger. Jeg hører suset fra bilene mens jeg ser på klokken og venter på at tiden skal gå.

Kanskje er det fordi dagtid-tv forsvinner i jukeboks og syklende nevrotikere. Eller kanskje er det fordi alt står stille i juli. Eller kanskje er det fordi det er akkurat så fort man glemmer. Jeg har tenkt mange ganger at jeg aldri kommer til å glemme følelsen av å sitte stille og vente på at tiden skal gå. Men kanskje vil følelsen forsvinne for godt,  med en gang timeplanen er fylt opp igjen og jeg er på vei steder. Kanskje er det så kort tid det tar å glemme akkurat hvordan det var. Hvordan det er.

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.