På vei tilbake til meg selv

september 24, 2008, kl. 13:55 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 3 kommentarer
Stikkord: , ,

Når man mister alt av energi blir målene annerledes og milepælene av en helt annen størrelsesorden enn ellers. I går var jeg på kafe i byen med Line! Og ble ikke utslitt etterpå og sov ikke i løpet av dagen. Fantastisk!

Men som den gamle damen jeg har blitt, måtte jeg ha klare grenser for kafeturen. Tok bussen til byen og valgte selvsagt kafeen med utsikt til busstoppet der min buss går fra, sånn at jeg hadde kort vei hvis utmattelsen satte inn. En time på kafe var den tilmålte tiden jeg tillot meg selv, og klarte å overholde den. Men ingen utmattelse, bare nytelsen av godt selskap, nydelig kaffe og befrielsen ved å være ute blant folk.

Så i går var jeg altså ute av huset på egenhånd for første gang siden jeg kom hjem (med unntak av da jeg var til legen), og det føltes herlig. Fikk faktisk mer, og ikke mindre, energi av det. Så til tross for at leverprøvene fremdeles ikke har gått så mye ned er jeg optimistisk.

I går følte jeg meg mer som meg selv enn jeg har gjort på lenge. Det kjentes godt.

Reklamer

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.