Svømme, svømme, sakte, sakte

april 25, 2009, kl. 10:06 | Publisert i Grønne observasjoner | 17 kommentarer
Stikkord: , ,

Det er med en viss spenning jeg går mot garderobedøren på treningssenteret. Der står det at det ikke er lov til å ha med barn før etter 11.30. Jeg ser på klokken, og den er selvsagt 11.30. I et øyeblikk ser min støysensitive hjerne for seg et basseng fullt med barn som hopper og plasker og hviner og gråter, før jeg bestemmer meg for at de er sikkert i barnehagen og lager bråk akkurat nå. Garderoben er full av travle damer med lite klær på. De går raskt fra dusj til skap og fra skap til dusj. De kler på seg og føner og legger et lite lag sminke i en fei, før jeg i langsomt tempo har funnet et skap og tatt av meg sekken. Når jeg snur meg etter å ha hengt opp klærne er de allerede borte, og roen senker seg i garderoben.

Jeg har ennå ikke sett skiltene om «tørr sone» og «våt sone», og får noen skarpe blikk når jeg går fra dusjen til skapet for å sette fra meg dusjsåpen (for jeg har da sett skiltet om at «alle deler av kroppen må vaskes med såpe før man går i bassenget») og etterlater meg små dammer på gulvet. På vei tilbake ser jeg skiltet om at man skal være helt tørr før man går inn i tørr sone. Jaja, tenker jeg.

Med hånden på døren til bassenget går det bilder i hodet mitt av plaskende barn og intenst treningssvømmende voksne med målrettet blikk bak svømmebrillene, men jeg blir lettet da jeg kikker inn i det lille bassengrommet. Det er enkelt uten fiksfakserier. Men det beste av alt er at den eneste som er der er en gammel dame som gjør øvelser i vannet. Jeg føler meg umiddelbart hjemme. Den gamle damen gjør bevegelser i langsomt tempo. Jeg smiler forsiktig, mens jeg i like langsomt tempo går ned i det overraskende varme vannet.

Det er en ren nytelse. Jeg gjør langsomme bevegelser i varmt vann, og tenker at dette er mitt element akkurat nå. Armer og skuldre som ikke har blitt brukt til særlig på lenge får strekke seg ut og ta i. Uvant men godt. Den gamle damen forsvinner opp, og det blir om mulig enda roligere. Jeg tenker at jeg gjerne skulle hatt et sånt basseng selv. Så jeg hver dag kunne ligget i vannet i fred og ro, slik jeg flyter stille nå.

Så svømmer jeg sakte litt til, og går opp før jeg blir trøtt. Den samme gamle damen ligger i badstuen når jeg kommer dit. Jeg er ikke sikker på om hun gjør pusteøvelser eller sover. Noen kommer inn og tørker seg og går. Jeg tenker at det er rart at vi er så intim der vi er i all vår nakenhet, men avstanden likevel så stor at ingen møter blikkene til hverandre, ingen hilser eller smiler.

Jeg er ganske tørr når jeg går inn i tørr sone igjen. Dammene mine ligger der fremdeles, og jeg legger samvittighetsfullt håndklet på gulvet så sonen blir helt tørr igjen. Jeg er varm i hele kroppen, og må ta av skjerfet på vei hjem. 10 minutter i bassenget og 5 minutter i badstuen. Det har vært en begivenhetsrik dag.

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.