Gjensyn med Uganda

januar 5, 2009, kl. 23:58 | Publisert i Tante Grønn i Uganda | 7 kommentarer
Stikkord: , ,

Jeg hadde gledet meg til å se «Eventyrlige nordmenn» på TV2 i dag. Ikke fordi programmet i seg selv er så godt, men fordi det skulle være fra Uganda. Jeg tenkte det skulle være spennende og inspirerende å se litt av landet jeg skulle vært i. At jeg skulle føle meg litt nærmere.entebbe

Men bildene av den litt tullete haugalendingen som gikk av flyet på Entebbe International Airport slo meg i magen. Plutselig var det jeg som gikk av flyet, spent på hvordan Uganda skulle bli, kjente varmen og gikk mot flyplassbygningen. Jeg ble slått av minnet om mine egne forventninger, for så i samme øyeblikk kjenne skuffelsen og smerten da jeg på det sykeste igjen var på flyplassen i Kampala…på vei hjem igjen.

Det som skulle bli en koselig tv-stund som jeg skulle bli litt glad av, gjorde meg heller litt trist. At programlederens frykt for ville dyr ble fremhevet mer enn hvor flott Uganda er, og det viktige arbeidet folkene han besøkte har gjort, gjorde det ikke særlig mye bedre. Lyden av sirisser minnet meg om fuktig varme og intenst nattemørke. Der skulle jeg ha vært.

Tror jeg skal holde meg unna programmer fra Uganda en stund til.

Advertisements

Når nettene blir lange

desember 17, 2008, kl. 12:42 | Publisert i Grønne hjertesukk, Tante Grønn i Uganda | 10 kommentarer
Stikkord: , , ,

Jeg vet ikke hvorfor, men i det siste har nettene i Kampala begynt å komme tilbake til meg. Minnet om fortvilte netter alene under myggnettingen var ganske blekt en stund. Men i det siste har de lange nettene i Kampala kommet så tydelig tilbake. Kanskje er det fortvilelsen som kjenner seg igjen og tar meg med tilbake til da jeg hadde lyset på om natten, fordi i mørket ble alt for vanskelig. Fortvilelsen over å bli slått ut av noe ukjent når jeg endelig var kommet dit og alt egentlig skulle være nytt og spennende.

Jeg husker air condition på 24 grader. Da var det ikke alt for kaldt når frysningene kom som tok temperaturen opp, og ikke alt for varmt når feberen skulle svettes ut. Jeg husker 3 episoder etter hverandre av Six Feet Under på laptopen min i sengen under myggnettingen for å distrahere meg selv i håp om å få sove. Jeg husker time etter time med CNN, som var eneste TV-kanal på engelsk, og at jeg visste alt om Hurricane Ike og de andre orkanene. Jeg husker at på den andre siden av dobbeltsengen lå termometer, paracet, mobiltelefon og en flaske vann, i tillegg til laptop og en mappe med DVD’er. Jeg husker snakking på kinesisk fra hotellkontoret vegg i vegg som en slags trygghet i at jeg ikke var helt alene. Og jeg husker å prøve å sove sittende, med så vondt i halsen at jeg våknet hver gang jeg skulle svelge.

Alt dette har kommet tilbake til meg i det siste. Kanskje er det fortvilelsen over å hele tiden kjenne sine begrensninger som minner meg om fortvilelsen i de lange nettene i Kampala. Frustrasjonen over at jeg ikke vet hvor lang tid dette skal ta. Ergrelsen over at når sjansen endelig kom, ble jeg satt ut av et virus.

Byråkratisk frustrasjon

september 12, 2008, kl. 12:38 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan, Tante Grønn i Uganda | 1 kommentar
Stikkord: , , , ,

Siden alle pushet meg saann paa at jeg bare burde dra hjem, ombestilte jeg returen min og er i utgangspunktet klar til aa dra i kveld. Men saa slaar det herlige FN-byraakratiet inn! Det maa godkjennes fra New York at jeg kan dra fra min «duty station» mens jeg er sykemeldt. Folk som sitter paa et annet kontinent skal altsaa vurdere om jeg vil vaere i stand til aa reise. Og det faar jeg sannsynligvis svar paa foerst etter at jeg har reist.

Saa naa venter jeg paa svar fra Nadia, min gode hjelper paa JPO (juniorekspert) service centre i Koebenhavn, paa om hun tror det er bare litt dumt eller veldig dumt av meg aa dra i kveld uansett.

Og legg til at halsen min naa er saa vond at jeg nesten ikke klarer aa spise og ikke faar sove om natten, saa kan dere forestille dere frustrasjonsnivaaet mitt…

Grmf!

En juniorekspert krysser sitt spor

september 11, 2008, kl. 12:19 | Publisert i Tante Grønn i Uganda | 2 kommentarer
Stikkord: , ,

Fn-legen har bestemt seg for aa sykemelde meg i 2 mnd. Og saa heller friskmelde meg underveis hvis jeg blir fortere bra. Sjefen min har anbefalt meg aa reise hjem. Etter aa ha kommet over det foerste sjokket av tanken paa aa dra hjem allerede, har jeg bestemt meg for at det sikkert er det beste. Jeg har ikke en gang et sted aa bo, og kan jo ikke bo paa hotell i en evighet mens jeg venter paa aa faa nok energi til aa lete etter hus (som kan vaere ganske tid- og energikrevende her).

Saa i dag har jeg faatt endret billetten min hjem, og drar allerede i morgen kveld. Paa loerdag formiddag setter jeg foettene paa bergensk jord, klar for et rekonvalesensopphold.

Dette var ikke helt det jeg hadde sett for meg…

Eg tenkar paa mysteriet meg…

september 9, 2008, kl. 16:23 | Publisert i Grønne hjertesukk, Tante Grønn i Uganda | 10 kommentarer
Stikkord: , , ,

…og under over alle under  – jeg har en diagnose!

Etter at diverse mer eller mindre mystiske tropesykdommer, som malaria, amoebiasis, brucellose og lignende, har vaert lansert som mulig forklaring paa mitt underlige sykdomsbilde viser det seg at jeg har noe som er en importsykdom her, men vanlig hjemme. Jeg har rett og slett mononukleose. Kyssesyken.

Etter aa ha blitt undersoekt av diverse leger, diskutert diagnosen med enda flere, var det faktisk jeg som foreslo mononukleose. Jeg selvdiagnostiserte meg selv midt oppe i all tropesykdomhysteriet. Og hadde rett.

Det kjennes godt aa ha en diagnose aa forholde seg til, aa vite. Men det er ikke den hyggeligste diagnosen aa faa i oppstarten av ny jobb og i et nytt land. FN-legen vil helst sykemelde meg i en maaned.  Sjefen min vil sende meg til Soer-Afrika for aa bli undersoekt skikkelig og for at jeg skal slippe aa drive selvdiagnostisering. Jeg vet ikke hva jeg vil lenger.

For en timing…

Den norske pasienten

september 9, 2008, kl. 14:01 | Publisert i Scener fra hospitalet, Tante Grønn i Uganda | 1 kommentar
Stikkord: , , , ,

Dette var ikke starten jeg saa for meg. Har vaert syk siden jeg kom, og faatt proeve baade FN sitt legekontor og et av Kampalas beste sykehus (uten at det noedvendigvis sier saa alt for mye om den medisinske kvaliteten). Jeg har proevd en kur med kinin, noe jeg ikke anbefaler noen andre. En forferdelig medisin. Og for tiden diagnostiserer jeg meg selv, og har faatt legen min til aa sende meg til en lab som kan teste for mononukleose. Saa faar vi se.

Men feberen er borte, saa jeg foeler meg bedre. Men ingen diagnose og fremdeles funn paa proever som ikke er som de skal.

Naar jeg er mer ovenpaa skal jeg skrive mer om dette, for det har jo virkelig vaert en opplevelse. Mange episoder fra sykehuset som er ganske komiske, naar man ikke har et kinin-drypp i armen 😉

Har flotte kollegaer her, som tar godt vare paa meg. Saa jeg foeler meg ikke alene og ensom midt oppe i dette.

Feberhett i Kampala

september 3, 2008, kl. 14:38 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan, Tante Grønn i Uganda | 3 kommentarer
Stikkord: , ,

Man skal vel egentlig ikke blogge i arbeidstiden (saerlig ikke naar man sitter i landskap og alle som gaar forbi ser dataskjermen…), men naar kroppen er mest opptatt med temperaturregulering som er helt ute av lage og hodet er fylt med bomull er det ikke saa mye vits aa proeve paa noe annet.

Som jeg skrev i gaar er jeg litt syk. Har hatt feber siden Koebenhavn, foerst kun lavgradig og om kvelden, men senere hoyere feber og etter hvert hele tiden. Saa i gaar gikk jeg til FN-legen, som selvsagt foreslo aa skyte fra hoften med bredspektret antibiotika som kunne ta knekken paa de meste. Jeg insisterte paa aa vente paa proevesvar i dag.

Saa naa er infeksjonsfokus fastslaatt, og det ble uansett bredspektret antibiotika (ciproxin for de som er inne paa saant) og jeg haaper paa bedre tider.

Uansett, aa gaa paa FN-klinikken var en opplevelse i seg selv, saa kanskje det blir mer om det senere 😉

Afrika-amatør?

august 31, 2008, kl. 17:43 | Publisert i Tante Grønn i Uganda | 4 kommentarer
Stikkord: , , ,

Jeg liker jo å tro at siden jeg har bodd kortere eller lengre tid i andre afrikanske land, så vet jeg hva det går i. Altså, hva man bør tenke på, være på vakt for og huske på – ting som ikke er helt selvsagt når man kommer fra det kalde nord. Men jeg er visst ute av trening.

Siden det er myggnetting på vinduene og jeg ikke så snurten av en mygg første natten, tenkte jeg at det ikke hastet med å kjøpe myggnetting til å ha over sengen. Amatørmessig. Den andre natten våknet jeg nemlig opp og var hoven i ansiktet og nakken. En eller flere mygg hadde nemlig forsynt seg godt av meg. Den venstre siden av ansiktet var ganske hovent og den høyre siden bare litt. Dr. Marte var raskt fremme med allergitabletter og kortisonkrem, som heldigvis dempet det litt etter hvert. Så da jeg møtte en av kollegaene mine for første gang i dag, spøkte jeg med at hun ikke kom til å kjenne meg igjen når hevelsen går bort 😉

Til informasjon: Myggnetting er nå kjøpt inn og hengt opp. Har kjøpt verste sort av insektsspray som jeg har sprayet rommet med. I tillegg er kroppen sprayet inn med enda en myggspray. Og til de som bekymrer seg for malaria, så går jeg på forebyggende medisin.

Du trodde kanskje dette var alt. Neida. Norske Marte satte bananene på kjøkkenbenken, sånn som man gjør i Norge siden de blir så gufne av å ligge i kjøleskapet. Men det resulterte selvsagt i maurinvasjon på kjøkkenet. Så nå er all frukt i kjøleskapet, alt boss er tatt ut i bosspannet ute og vinduskarmen sprayet med killer-insektssprayen.

Jada, sånn går no dagan i Uganda. Vil legge til at enkelte triks fremdeles sitter. Som å forhøre seg om taxiprisen før man begynner å forhandle med sjåføren. Han prøvde selvsagt å lure meg, men den gang ei. Man er da ikke en Afrika-amatør.

 

(Vil bare si sånn helt til slutt at det selvfølgelig ikke er riktig å generalisere alt mulig til Afrika, siden det er et enormt kontinent med store variasjoner. Men for enkelhets skyld og siden det tar så lang tid og mye tekst å være politisk korrekt blir det generalisering denne gangen. Lover å skjerpe meg)

Hilsen fra Uganda

august 29, 2008, kl. 19:53 | Publisert i Tante Grønn i Uganda | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , ,

Jeg er fremme! Reisen gikk greit, selv om jeg måtte opp grytidlig. Og med min angst for å komme for sent til flyet, kom jeg selvsagt så tidlig at innsjekkingen ikke hadde åpnet ennå 😉

Jeg ble hentet på flyplassen av UNAIDS-sjåføren, som er veldig hyggelig og som nok kan bli en god alliert når man skal ordne praktiske ting. Selv om han egentlig ikke skal jobbe i helgene, skal han kjøre meg til kjøpesenteret i morgen så jeg får handlet inn mat, SIM-kort og andre essensielle ting.

Men Ugandas virkelighet er tilstede fra første stund. Egentlig hadde UNAIDS to sjåfører, men den andre døde forrige uke og ble nylig begravet. Så nå har de en. Og han snakket om det som om det var en dagligdags hendelse.

Veldig trøtt etter lang reise, så dette ble ikke så inspirert og velformulert. Kommer mer etter hvert, og særlig etter å ha sett Kampala i dagslys!

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.