Klart svar

mars 8, 2010, kl. 22:08 | Publisert i Grønn med rød sokk, Grønne meninger | 6 kommentarer
Stikkord: , , , , ,

Fremdeles tenker jeg tilbake på det og ergrer meg litt. Over det svaret jeg ikke gav på jobbintervjuet til den store jobben. Til den med stor J. Den som skulle ta meg ut i den store verden og kanskje redde den litt også. Jobben fikk jeg likevel, men jeg ergrer meg fremdeles litt. Over svaret, en slags ironisk motsats til at jeg egentlig satt der overfor en intervjuer og en stemme fra et land langt borte over høyttalertelefonen. Jeg, en jente som med den største selvfølgelighet hadde studert det dyreste studiet og utdannet meg til et yrke der man kan utøve makt over andre, helst på godt men noen ganger kanskje også vondt. At jeg, som kvinne, satt der med høyeste mulig utdanning og søkte på en spennende og krevende jobb, og faktisk kunne få den, var en selvfølgelighet.

Egentlig var svaret også en selvfølgelighet, men det forsvant i nerver og en samtale med en høyttaler.

Svaret skulle være stigma og kunnskap. Spørsmålet var “Hva syns du er den største utfordringen i arbeidet med HIV/AIDS i Afrika i dag?”

Jeg skulle svart stigma, at kvinner er så redde for konsekvensene av å vite at de heller lar være å teste seg. At de bare ved å bli sett ved et senter for HIV-testing kan risikere at mannen beskylder dem for utroskap og krever skilsmisse, til tross for at det kan ha vært han som smittet henne. Jeg skulle svart økt kunnskap og utdanning, særlig hos kvinnene. Så de kan stå på egne ben og selv ta ansvar for seg selv. Så de ikke blir giftet bort i tidlig alder og ikke vil finne seg i voldelige ektemenn. Så de ikke bytter sex i penger, klær eller andre ting de og barna trenger. Så de ikke er så utsatt for smitte. Så de ikke er så sårbare.

Det var det jeg skulle svart.

AIDS er i dag den vanligste dødsårsaken i verden blant kvinner i fertil alder (les mer hos bbc og aftenposten). Kvinner er mer utsatt pga seksuell vold og manglende rettigheter. Når tabloide utspill om at det ikke lønner seg for norske kvinner å få barn og at norske kvinner må bli mer kvinnelige suser forbi, er mine tanker hos disse kvinnene. På selveste kvinnedagen har jeg svaret klart.

Dette innlegget er også publisert på 0803.sonitus.org i anledning kvinnedagen.

Minner også om viktige poeng her som dessverre ikke har gått ut på dato.

Pappa på bussen

mars 8, 2009, kl. 17:27 | Publisert i Grønn med rød sokk, Grønne observasjoner | 16 kommentarer
Stikkord: , , , ,

Inspirert av et innlegg hos Pippi, og av Inga-Cecilies alltid like gode innlegg om likestilling, ble det et kvinnedagsinnlegg her hos meg også.

Nylig ble jeg sittende bak to menn og et barn på bussen. De to mennene var på min alder, altså i 30-årene. Det var tydelig at de kjente hverandre, men ikke hadde sett hverandre på en god stund. Følgelig dreide samtalen seg om oppdatering på hva som hadde skjedd de siste årene. Først snakket de litt om jobb, om at den ene skrev litt for en avis jeg liker og at den andre hadde valgt å gå fra akademia til næringslivet etter fullført doktorgrad. Det var han som hadde gått til næringslivet som hadde med seg en liten jente på ca 9 mnd (etter et halvår med kontroller av småbarn på helsestasjon vil jeg anse meg som ganske god på å anslå alder på smårollingene).

«Ja, så har jeg jo fått henne,» sa han og så mot datteren, og spurte om han med avisen hadde fått barn. Joda, to barn hadde han fått siden sist de møttes. De snakket litt fram og tilbake om barna, og hvordan livet var blitt etter at de fikk barn. Han fra næringslivet understreket at grunnen til at han kunne sitte på bussen sånn midt på dagen som dette var at han hadde foreldrepermisjon. «Det er helt fantastisk å bli så godt kjent med henne, egentlig,» sa han. «Før trodde jeg det med barn var en sånn jentegreie, at bare de kunne forstå seg på dem. At de alltid skjønte om de skulle ha mat eller bleier eller hva. Men nå når det er jeg som er mest med henne, blir jeg så godt kjent med henne. Jeg lærer signalene. Nå er det jeg som forstår hva hun vil. Det er jo bare tid det handler om.»

Han har skjønt det. Jeg er glad for at han fikk denne lille jenten med en kvinne som ønsket like muligheter for henne og mannen. For ellers hadde han nok ikke skjønt det, doktorgrad og jobb i næringslivet til tross. Delt permisjon handler også om å gi far rettigheter. Det handler om å gi far muligheten til å bli like godt kjent med barnet sitt som mor. Det er ikke bare en jentegreie. Det er jo bare tid det handler om.

Gratulerer med dagen!

En historisk dag for damene

februar 20, 2009, kl. 10:52 | Publisert i Grønn med rød sokk, Grønne meninger | 11 kommentarer
Stikkord: ,

kvinnehopprennJeg hadde ikke trodd at jeg skulle være med på en sånn historisk dag, rett og slett fordi jeg håper og tror at de største likestillingskampene allerede har blitt utkjempet og at jeg har mulighet til å gjøre de samme tingene som menn kan. Men i dag er det faktisk en historisk dag for damene. Det er nemlig første gang kvinnene får hoppe hopprenn i et offisielt mesterskap. Jeg fryser på ryggen når Arne Skeies kjente stemme ønsker velkommen fra kommentatorboksen og sier det som er så selvsagt: «Dette er en stor dag for idretten. Dette er en historisk dag.»

Jeg sitter og ser på at første kvinne skal hoppe i verdensmesterskap noen gang. Hun er 14 år og norsk. Maren heter hun. Tenk at en 14-åring i 2009 er den første kvinne som gjør noe kvinner lenge ikke har fått lov til. Maren er historisk. «Dette er noe jeg kommer til å huske,» sier hun. Det burde vi alle. Når kvinner nå kan ta høyeste utdannelse og gjøre karriere på samme måte som menn, er det ganske utrolig at de ikke har fått drive med en idrett på samme nivå som menn.

Og da blir jeg så provosert når såkalt ekspertkommentator, Espen Bredesen, er avmålt og reservert. Dette er en dag for de store ordene med store bokstaver og gjerne et utropstegn eller to. Men Bredesen er unnvikende og sier ting som at enkelte av kvinnehopperne er «relativt gode». Det skinner tydelig gjennom at det ikke akkurat har vært han som har kjempet for at denne dagen skulle bli en realitet.

anette-sagenHistoriske Maren ligger fremdeles godt an i hopprennet, og kommer garantert videre til andre omgang. Jeg er spent på hvordan det går med Anette Sagen. For henne må dagen være ekstra spesiell. Hun har vært uredd og snakket de høye herrer rett i mot. Jeg håper at hun gjør det bra i dag. For henne er jo dagen i dag allerede en seier, men nettopp derfor hadde hun fortjent den ekstra æren det vil være å komme på seierspallen i dag. For i dag er en historisk dag, og jeg fryser på ryggen.

—-

Oppdatering:

Gratulerer til Anette Sagen med bronsemedalje og kjempegod hopping! Dette var utrolig gøy. De som mener at kvinnehopping ikke kan bli like bra og underholdende som når mennene hopper kan gå hjem og legge seg, for å være ørlite usaklig. Fremdeles litt frysninger på ryggen…

Like barn leker best?

oktober 12, 2008, kl. 12:58 | Publisert i Grønn med rød sokk | 6 kommentarer
Stikkord:

Så er saken her igjen. Med jevne mellomrom har noen laget en statistikk over hvem som er gift med hvem. Aftenposten skriver at leger er den yrkesgruppen der flest gifter seg med hverandre. Blant yngre leger er nå 1 av 3 gift med en annen lege. Tidligere var det først og fremst sykepleiere legene giftet seg med. Endringen forklares med at andelen kvinner i legeyrket øker og at kvinnene ikke vil gifte seg under sin stand.

«De vil tydeligvis ikke pare seg med noen under sin egen stand, for å si det på den måten», uttaler Olav Aasland, leder av Legeforeningens forskningsinstitutt

Det er flaut når ens egne kommer med så lite nyanserte uttalelser som dette. Mange møter sin partner i løpet av studiene eller på arbeidsplassen. Et sykehus er en kvinnearbeidsplass. Andelen menn blant sykepleiere er svært lav, mens andelen menn blant legene fremdeles er høy. Er det da rart at mange kvinnelige leger blir sammen med en annen lege?

Selvfølgelig skal man ikke se bort fra sosiale forventninger om kjønnsroller, men det blir helt feil å kun fremheve kvinnene i dette. Mange menn liker ikke at partneren deres har en jobb med mer ansvar, større status og høyere lønn enn dem selv.

Forskere blir ofte kritisert for å være for nyanserte og omstendelige i sine uttalelser til pressen. Det gjelder tydeligvis ikke for Aasland.

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.