Tanker i stille snø

desember 9, 2010, kl. 21:31 | Publisert i Grønn fotografering, Sånn går no de grønne dagan | 12 kommentarer
Stikkord: , , , , ,

Nylig var det noen som sa i en bisetning «men du savner vel ikke noe av den tiden?» Den tiden var tiden som syk, da tiden stod nesten stille og jeg likeså. Nei, jeg savner absolutt ikke den tiden, og jeg er hver dag takknemlig for at jeg kan traske avgårde på snødekte veier for å utfordre meg selv på jobb og ellers. Men en ting savner jeg, og det er den fullstendige roen man føler når alle dager går langsomt og man ingenting skal. Det å ha tid og ro til å kjenne på hver eneste tanke. Da det stod på syns jeg mange ganger det var vanskelig å være så langsomt alene med tankene. Nå savner jeg det noen ganger når livet går raskt og det er vanskelig å roe skikkelig ned.

Men noen ganger kommer den gode roen i glimt, og jeg prøver å ta godt vare på de øyeblikkene. Som i kveld, gående hjemover i stillhet og knitrende snø etter et utradisjonelt julebord med min utradisjonelle arbeidsplass. Der det ikke var en dråpe alkohol, og der det var helt naturlig å få et spørsmål om det ikke er farlige dyr som tiger og leopard i fjellene her. Ikke så lett å vite når man kommer fra et område i India der det er nettopp tigre og leoparder i fjellene.

Det er etter sånne anledninger roen senker seg og jeg tenker på hvor heldig jeg er som får ta del i et miljø der folk er opptatt av mer enn seg og sitt. Hvor heldig jeg er som har helse og kapasitet til å delta. Og det er etter sånne anledninger de lange tankene kommer og den gode roen senker seg.

For hva er det vi strever etter i jaget hver eneste dag? Anerkjennelse, godkjennelse og å bli sett? En god ting jeg tok med meg ut av sykdommen var det å sette pris på meg selv. I liv som ikke lenger har den selvfølgelige verdien som en rolle i storfamilien hadde før, må vi skape vår egen verdi. Vi føler at vi må skape en identitet som gir verdi, og mange lever i et evig prestasjonsjag. Jeg gjorde det selv, og satte min egen verdi ut fra hva jeg kunne prestere. Å bli satt helt tilbake dit der man ikke kan prestere noe annet enn å være, gjorde at jeg måtte se etter verdien i å bare være meg. Senere har jeg skjønt at bare å være meg  og dele akkurat de tankene jeg gjorde meg der og da har hatt verdi for mange.

Det har gitt meg en ro i jaget. Jeg vil gjerne prestere fremdeles, men om forskningsartikkelen min ikke er god nok for det tidsskriftet jeg ønsker, så betyr ikke det at jeg er mindre verdt. Jeg vil gjerne holde gode forelesninger, men jeg vet at jeg er mer enn forelesningene.

Det er i den gode roen jeg igjen blir minnet på disse tankene. Og når jeg igjen skal prestere på jobb i morgen, tar jeg roen med. Nå nyter jeg den med et glass vin og Bugge Wesseltofts «It’s snowing on my piano». Det snør ikke på mitt piano, men her på bloggen snør det, og utenfor gir snøen en stille ro til omgivelsene.  Mitt juleønske til både nye og trofaste lesere er at dere her inne kan kjenne på den gode roen og ta den med videre.

Denne isdronningen oppstod i Nygårdsparken i løpet av fjorårets lange kuldeperiode, og er en god påminnelse om hvor forgjengelig alt er, og hvor viktig det er å sette pris på det som er her og nå. Jeg var innom henne mange ganger i løpet av vinteren, og trodde hver gang at hun ville forsvinne. En dag i mars smeltet hun bort. Kanskje kommer en ny isdronning denne vinteren? God førjulstid ønskes alle mine lesere!

Reklamer

Vårfryd, våryr, vår

april 6, 2010, kl. 17:38 | Publisert i Grønn fotografering, Grønne gleder | 6 kommentarer
Stikkord: , , , ,

Det er frøkenkåring inne på Moseplassen igjen, og etter å ha glemt fristene på de forrige frøkenkåringene prøver jeg meg denne gang i litt god tid. Hvis du ikke allerede har kastet deg inn i den hyggelige konkurransen der inne er det ikke for sent. Du kan delta frem til og med onsdag 14. april.

Denne gangen er det frøken Vårfryd som skal kåres. Min første innskytelse var å legge inn et bilde av meg selv, for jeg fryder meg så intenst og inderlig over våren. Men siden jeg ikke er en plante var jeg redd for å bli disket, og melder heller på en frøken som er uredd og ikke redd for å gå i bresjen – Frøken Modig.

Frøken Modig tør å stikke frem hodet sitt når ingen andre gjør det. Når snøen fremdeles ligger der og de andre tenker at det er nok best å slumre enda litt til, da spirer hun frem og sprer glede og våryrhet hos frosne sjeler som lengter etter vår. Vi burde alle være litt som henne og spre glede og håp når det ser kaldt og mørkt ut.

Frøken Høst

oktober 14, 2009, kl. 20:25 | Publisert i Grønn fotografering, Grønne observasjoner | 22 kommentarer
Stikkord: , ,

Det er tid for missekåring borte på Moseplassen igjen, og denne gangen er det Frøken Høst som skal kåres. Min kandidat er Frøken Hodet-over-vannet:

Hodet over vannet_1

For det er jo det høsten i Bergen handler om – å holde hodet over vannet. Både i bokstavelig og overført betydning. Høsten er den eneste tiden jeg ønsker meg bort fra Bergen. Da tenker jeg meg tilbake til klare høstdager i Trøndelag med trærne i et fyrverkeri av farger og hauger av tørt løv på bakken. I Bergen regner dessverre fargene ofte bort. Bladene blir brune, heller enn klare gule og røde. Og på bakken blir de raskt fanget opp av fukt og store dammer.

I år har det vært ekstra ille. I september i år regnet det mer enn dobbelt som mye som i september i fjor, og det var kun en dag som ble regnet som finværsdag. En dag… Heldigvis har oktober allerede overgått det og gitt oss tre finværsdager på rad. Og da jeg senket paraplyen og løftet blikket fant jeg det jeg lette etter – de klare høstfargene. Og når man får sånne flotte dager, da skal vi vel klare å holde hodet over vannet de dagene det regner fra alle kanter også.

Høstdag

Og så håper jeg at leserne mine bærer over med at hodet mitt for tiden ikke er med på mer høytsvevende tanker enn om været. Jeg lover å komme sterkere tilbake til engasjerende diskusjoner i kommentarfeltet når konsentrasjonen kommer tilbake.

frk-hoest-knapp2-148x148

Har tante fiolett vært på besøk?

april 30, 2009, kl. 20:41 | Publisert i Grønn fotografering | 10 kommentarer
Stikkord: ,

tante-fiolett

Årstider

april 27, 2009, kl. 14:13 | Publisert i Grønn fotografering, Grønne observasjoner | 15 kommentarer
Stikkord: ,
oktober21

Oktober

november21

November

februar2

Februar

mars2

Mars

april2

April

Vakker snø

februar 11, 2009, kl. 09:56 | Publisert i Grønn fotografering | Legg igjen en kommentar
Stikkord: , ,

img_0942-1

Og enda mer snø kom det i natt. Dette er helt uvant…

Et sjeldent syn

februar 10, 2009, kl. 11:53 | Publisert i Grønn fotografering | 4 kommentarer
Stikkord: , , ,

vinterdag

Det er ikke ofte det er så kaldt og vinterlig i Bergen som det er nå. Og det er i alle fall ikke ofte at vinteren varer så lenge som nå. I over en uke har vi hatt snø og minusgrader, og kulden skal visstnok fortsette. Jeg leser i papiravisen til Bergens Tidende i dag at ifølge forskere på Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen skyldes kulden her nede ved bakken at det er varmere lengre oppe.  I stratosfæren, som ligger 10-12 km over oss, er det noen grader varmere enn vanlig, og det gjør at de  milde vestavindene, som vi er så vant til, løyer. Dermed slipper østavind og nordavind til, og de tar med seg den kalde luften til det ellers så milde vestlandet. Dette fenomenet skal visstnok ikke ha noe med global oppvarming å gjøre, men er rett og slett noe som skjer fra tid til annen. Vi får i alle fall nyte den ekte vinteren mens den varer, og nyte at utsikten kan se ut som dette. Den blir tidsnok preget av regn i vestavind.

vinterdag2

En blomst

februar 8, 2009, kl. 14:32 | Publisert i Grønn fotografering | 4 kommentarer
Stikkord: , ,

tulipan

En blomst på bloggen i dag for å feire at jeg, etter en trasig uke, kom meg ut på en veldig hyggelig sushimiddag i går, og for at fine folk skal flytte til Bergen.

Og i morgen skal jeg begynne på fotokurs…

Kalde dager

februar 4, 2009, kl. 13:12 | Publisert i Grønn fotografering | 7 kommentarer
Stikkord: ,

Det kjennes som en kald overgang å komme fra varme på tenerife til vinter i Norge. Jeg våkner om natten av at jeg fryser og må skru på det elektriske varmeteppet for å tine opp en frossen kropp. Etter at jeg kom hjem har det vært klare, kalde vinterdager, ganske utypisk for bergensvinteren. Men veldig vakkert. Dette er to av bildene jeg tok på tur i nabolaget, da solen var lav på himmelen og skapte magisk lys i en ellers vintergrå og bladløs hekk.

barfrost2

barfrost

Vått og kaldt, og breiflabb overalt

januar 3, 2009, kl. 14:08 | Publisert i Grønn fotografering | 10 kommentarer
Stikkord: ,

bergenssmau1

Selv om julen sjelden er hvit men oftere nettopp våt og kald i Bergen, betyr det ikke at det ikke er julestemning for det. Et siste juleinspirert blogginnlegg til ære for dere som er der ute i utlendighet. Disse bildene ble tatt på nyttårsaften. Får dere ikke litt hjemlengsel nå?

Bergensjul

Bergensjul

Neste side »

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.