Om å tørre å kjenne på symptomene

mai 29, 2011, kl. 19:28 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 4 kommentarer
Stikkord: , ,

Min kropp er ikke helt avlært ennå. Den kan fremdeles noen ganger reagere med symptomer når den blir utsatt for stress, infeksjoner og når livet blir vanskelig. Eller kanskje er det jeg som ikke er avlært ennå, som tolker det jeg kjenner som symptomer når jeg er utsatt for stress, infeksjoner og når livet blir vanskelig.

I begynnelsen gjorde disse symptomene meg usikker. Jeg lurte på om dette betydde at jeg ikke var frisk. At kroppen min fremdeles var syk og at jeg burde holde igjen. Jeg var usikker på hvilken betydning jeg skulle tillegge disse symptomene.

Men etter hvert lærte jeg meg at disse tingene jeg kjenner i kroppen, symptomene, kommer og går, og at de ikke trenger å få en annen betydning enn at akkurat her og akkurat nå kjennes det sånn ut. Og at det kjennes sånn ut akkurat nå, betyr ikke noe for hvordan det vil være senere.

Da jeg var syk, lærte jeg etter en stund å tillegge symptomene mine stor betydning. En spesiell følelse i kroppen kunne være nok til at jeg tok det med ro i dager, og unngikk alle påkjenninger. Det var nødvendig lenge, for å unngå å bli alt for dårlig, og når det gikk over til å være unødvendig vet jeg ikke. Men da jeg var til behandling opplevde jeg at jeg kunne få symptomer til å gå over, og det var da jeg innså at de hadde mistet denne betydningen. Og hvem vet hvor lenge det hadde vært sånn?

I tiden etter behandlingen hendte det ofte at jeg ble usikker, og fremdeles kan jeg noen dager tvile når jeg kjenner den litt klemmende slitenhetsfølelsen i hodet. Et snev av det jeg kjente da jeg var syk, et slags vagt minne om den konstante utslittheten. Men jeg har heldigvis opplevd mange nok ganger at denne følelsen går over, og at den ikke har konsekvenser for hvordan livet mitt skal leves. Jeg tenker tilbake på de gangene jeg har fått symptomer til å gå tilbake, og prøver å ikke la det få annen betydning enn at jeg tenker litt på hva som kan ha utløst det og hvordan jeg håndterte det.

Som alltid er det sånn at noen dager er det enkelt og andre dager er det vanskeligere. Noen dager kjennes maktesløsheten for sterk, og jeg tyr til nattesøvnen i vissheten om at neste dag er symptomene borte. Men jeg tror det hjelper at jeg har noen konkrete episoder jeg vender tilbake til i tankene, der jeg husker hvordan jeg klarte å snu det. Når jeg tviler tar jeg frem disse, for å jage tvil og usikkerhet bort. Disse episodene ligger i min mentale bildebok, og er fine å ta frem når det trengs.

Advertisements

4 kommentarer »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. Jeg tror det er lurt å registrere belastningssymptomer og forsøke å legge merke til sammenhengen med aktivitetene, men jeg tror ikke det er lurt å se hvert symptom som en trussel og en ordre om å ekstremhvile med en gang.

    Hvor stort fokus en legger på symptomer og form henger sammen med hvor godt en kjenner kroppen. Å si nøyaktig når kroppens språk gikk over fra å være kontruktivt til å bli destruktivt, vet jeg ikke om noen klarer.

    ME handler i stor grad om balanseganger og å lytte til kroppens språk, iallfall for meg som er over bli-kjent-fasen. Jeg opplever også at det blir mindre slitsomt (!) fordi jeg bruker mindre energi og fokus nå som grensene er mer integrert i meg og jeg er blitt flinkere til å lytte til kroppens språk. Jeg overbelastes ikke på den måten jeg gjorde før.

    Høres ut som om du har funnet din måte å gjøre det på. Det er bra!

    Jeg har laget en oversikt over ME-blogger, kan jeg legge deg til der? Kan du sende meg en kort beskrivelse av bloggen din?

    Direkte link til oversikten:
    http://melivetpaaslep.wordpress.com/me-blogger/

    • Takk for kommentar, og velkommen hit! Jeg ser ikke på dette som en ME-blogg, og vil sette pris på å ikke stå på en liste over ME-blogger. Dette er en blogg som handler om mine erfaringer, både med sykdom men også om mestring og opplevelser jeg har som ikke er sykdomsrelatert.
      Ellers tror jeg at man ikke skal lytte så mye til kroppens språk, fordi det kan være med på å vedlikeholde og forsterke symptomer. Da jeg lærte meg å fokusere på andre ting enn symptomer og å regulere aktivering, opplevde jeg å bli frisk. Da jeg lyttet til symptomene forble jeg syk. Det er min erfaring, og jeg vet at flere enn meg har opplevd det samme.

  2. Men etter hvert lærte jeg meg at disse tingene jeg kjenner i kroppen, symptomene, kommer og går, og at de ikke trenger å få en annen betydning enn at akkurat her og akkurat nå kjennes det sånn ut. Og at det kjennes sånn ut akkurat nå, betyr ikke noe for hvordan det vil være senere.

    Takktakktakk for linjer som sier just det jeg prøver å huske.

    • Takk for kommentar, Frau L! Jeg trenger også å bli minnet på disse tingene med jevne mellomrom. Nå har jeg akkurat fått masse påfyll, og føler meg klar for å møte hva som helst 🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggers like this: