Ett år

november 1, 2010, kl. 17:35 | Publisert i Grønne hjertesukk | 6 kommentarer
Stikkord: , , , , ,

I dag er dagen med savn og sorg som trenger seg til overflaten. Jeg ser på bilder og kjenner tårene presser på, men presser meg til å smile og sette på musikken vi pleide å høre på med full styrke i bilen mens Sør-Afrikas vakre landskap fór forbi. Jeg setter på musikken vi danset til sammen med gode venner fra Lesotho, da vi ristet på rumpe og hofter til alles latter. Og som vi danset til når norsk vinter og folk var for kalde. Og jeg danser med og smiler for gode minner. For gode stunder. Og fordi det er det du minnet oss andre på – å ikke ta livet så alvorlig, å være leken og alltid tilstede.

Det er ett år siden du gikk bort i vannet. Vannet ser ikke like mørkt ut nå, og livet har gått videre på måter jeg ikke hadde kunnet forestille meg. Men du er ikke her.

Advertisements

6 kommentarer »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. Føler med deg i ettertanken og minnene. Synes det er flott at du deler det også med oss. Jeg vet hva saken gjelder. Jeg kjente ikke vedkommende, men det har berørt meg likevel, så mine tårer renner i dag. Vet ikke om det er noen trøst eller glede i det. Men på en eller annen merkverdig måte kan sorg hjelpe andre. ( livredd for at du skal misforstå mine ord nå-ingenting er vondt ment) Men gjennom det som skjedde fikk noen jeg kjente, fortalt min historie, som igjen, av for meg helt ukjente personer tok den alvorlig og ringte på selveste julaften og gav meg hjelp til å få stilt diagnose. Noe jeg hadde kjempet for i over 1 år. I dag går tankene til de etterlatte, og det savnet som alltid vil være der, kanskje spesielt på denne dato.

  2. En klem til deg Marte.

  3. Kjære Tante Grønn, er det virkelig ett år siden. Jeg tenker på deg, -og på ham, og på kaffe i kantina og to-liters matbokser og alt det andre vi delte den gangen. Stor klem!

    • Og jeg tenker på oppmuntrende lapper på en lesesal og sang og diskusjoner om medisinen og livet. Håper du har det fint, vennen! Stor klem til deg også 🙂

  4. Ååå, sørgmodig … sender deg en varm klem og tenker på deg.

  5. «Vannet ser ikke like mørkt ut nå, og livet har gått videre på måter jeg ikke hadde kunnet forestille meg.» Så fint oppsummert. Sender varm klem.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggers like this: