Å gjenoppdage livet med museskritt og høye hæler

mai 9, 2010, kl. 18:08 | Publisert i Grønne gleder, Sånn går no de grønne dagan | 12 kommentarer
Stikkord: , , , ,

Det er en sånn dag som egner seg for refleksjoner. Når gårsdagens smak av fest og moro fremdeles gjør livet litt lett og lyst, og roen samtidig er vunnet tilbake. Akkurat der, i skjæringspunktet med litt av begge deler, er det tankene er så gode. Akkurat der blir det litt høyere under taket.

Det er noen måneder siden sist jeg prøvde meg litt på fest. Da satt jeg mest i sofaen og prøvde å holde meg oppreist. Denne gangen prøvde jeg meg på noen vaklevorne trinn på dansegulvet. Og følte meg beruset bare av det.

Det er å gjenoppdage livet med museskritt. Man må være oppmerksom for å legge merke til endringene,  så ulidelig sakte som det går. Og man må la være å tenke på de skrittene som går bakover. Det kommer et og annet av dem også, men det er de som går fremover som er fine. Det er de man må ta fram i tankene og se på og nyte gang etter gang.  Det er de man må smile av så man kjenner det i hele kroppen. De er så små at noen ganger kan det være vanskelig å få øye på dem i det store landskapet av drømmer og sånn det en gang var. Men hvis man ser nøye etter så er de der, og kan gi så mye glede som man bare vil.

Perspektivene har endret seg. Der det tidligere var jag etter det store er det nå glede i det små. Det er en klisjé, men jeg er ikke redd for klisjéene lenger. Det små har blitt stort. Og jeg liker det. Jeg liker at jeg har kastet av meg den ironiske distansen og tør å være inderlig glad for de helt små tingene. Jeg gleder meg over å være i stand til å gå, og nyte sol i ansikt og vind i håret. Jeg gleder meg over å holde tråden i en god bok. Og jeg gleder meg fremdeles over noen vaklevorne dansetrinn på fest. For de er også museskritt i riktig retning, og det på høye hæler.

.

.

Inspirert av en twitterpassiar i natten med den godeste Maria

Reklamer

12 kommentarer »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. Ei venninne sa til meg da vi skjønte noenlunde hvor det bar med meg, og hun hadde gått gjennom noe av det samme; at det nesten var så hun unnet de beste av sine venner å ha en slik periode i livet … fordi man da kommer ut som et sterkere, rikere, mer reflektert og bedre individ, med innsikt og omsorg og evne til i langt større grad å glede seg over de små ting i livet enn før … Jeg er nå, etter det jeg har vært gjennom, tilbøyelig til å være enig med henne. Selv om det er sterkt sagt, skjønner jeg hva hun mener – vi vet at klisjeer ofte stemmer og de små gleder er Livet selv 🙂

    • Jeg er også tilbøyelig til å være enig, men vet ikke om jeg frivillig ville valgt å gå gjennom alt for å komme dit jeg er nå. Men når jeg først har havnet her, er det godt å tenke på alt jeg har lært og tatt med meg.

    • Jeg tenker også litt sånn! Om noen hadde fortalt meg for tre år siden hvilket forferdelig H****** jeg skulle gjennom, ja da vet jeg ikke hvordan jeg hadde reagert.

      Men i dag – i dag klarer jeg å glede meg over livet, skjønnheten, alle de nye vennene jeg har fått, at det finnes håp for oss tross alt. Og jeg vet at mye av dette ville jeg gått glipp av om jeg ikke hadde vært der jeg er i dag.

      Så, det er rart. Og litt godt.

  2. For ein fantastisk tittel!!! «Å gjenoppdage livet med museskritt og høye hæler.» Eg har sagt det så mange ganger, men du skriver altså utruleg godt, Marte. Eg leser gjerne innlegga dine fleire gonger, sjølv om eg ikkje alltid kommenterer.
    Kanskje er det bra å gå med museskritt når ein har høge hælar på..?! Det er sikkert ikkje så lett å glede seg over dei små tinga når ein spring Manhattan på langs med 10 cm høge hælar.. «I’m not afraid of heels – have you seen my shoes?» … «I’m scootin’ in heels!!»
    Lykke til med museskritt framover — kanskje det blir ein ny høghælt anledning når SATC2 har premiere? Skulle gjerne ha vore der, men me tar det igjen når eg er tilbake!
    Greetings from Boston, IC 🙂

    • Tusen takk, IC! Setter pris på den trofaste fansen, vet du 😉 Satser på høye hæler når filmen kommer. Og når vi skal se den en gang til når du kommer hjem 😀 Håper Boston behandler deg bra!

  3. Kjære deg for et fantastisk innlegg!
    Museskritt og høye hæler – liker synet! Jepp digger det!!
    Et innlegg jeg fikk frysninger av – fordi det er så vakkert – jeg kjenner meg så igjen.
    Det er utrolig fint å speile seg i andre, en er ikke alene 🙂
    Gratulerer med stå på gøtset, makan dette er flott!!
    Ønsker deg alt godt og går taktfast sammen med deg, museskritt i høye hæler 😀
    Ha en nydelig uke 😀
    Klem Lokki

    • Tusen takk for fine ord, Lokki! Vi må gøtse litt av og til, og så går det veldig mange ganger bra 🙂
      Ønsker deg også en fin uke, og lykke til med jordbærplanten!

  4. Du har ordene i din hule hånd! Du vet det, Tante Grønn, at musa går som regel forsiktig og prøvende når den er på vandring. Stopper opp. Tenker seg om. Ser seg om. Før den går videre… Akkurat som du gjør nå! Men jeg har aldri sett en mus med høye heler 🙂 Nå snurrer jeg film i hodet. *Ler*

    Er SÅ glad på dine vegne! Det går framover. Sakte, men sikkert.

    Klem

    • Tusen takk, Randi! Ja, jeg tripper forsiktig litt og litt frem. Fikk også morsomme bilder i hodet av en mus på høye hæler 😀 Håper våren snart finner veien til deg! Her sluddet det i dag, men jeg har bestemt meg for å fortrenge det…
      Ønsker deg en god uke!

  5. Fine Marte,

    -Ja, en lærer seg virkelig å sette pris på de små tingene.
    For andre kan det kanskje høres merkelig ut -disse frydefulle hvin mot blå himmel eller stjernenatt. De er likevel ekte -fra dypet av der gleden sitter.
    .

    Du skriver godt -ja, fantastisk bra, faktisk!

  6. ja, det er så godt å kjenne muligheten til å berøre det som en-gang-var, med en kropp som virket- det er såååå uendelig godt at det er en STOR glede, et hvileskær i alt det andre… Jeg gleder meg med deg !!
    *klem*
    L.

  7. Hei tante grønn!

    Veldig fint å ramle innom bloggen din, særlig når jeg ser du skriver om nærhet og nærvær – ting som jeg også er opptatt av og setter stor pris på! Jeg har begynt blogg selv, og du er velkommen til å kikke innom: enlevendeverden.wordpress.com.

    Jeg ser du bare har ett innlegg i juli. Skriv gjerne mer, både for gamle og nye lesere! 🙂

    Beste hilsen,
    Grønn-litt-både-mørke-og-lyse-blå-og-i-hvert-fall-gull-og-håpefull-på-det-rød-tarjei


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggere like this: