Å lese seg selv i andres ord
mai 2, 2010, kl. 19:11 | Publisert i Grønne hjertesukk, Grønne observasjoner | 16 kommentarerStikkord: dikt, gjenkjennelse, håp, ord, refleksjon
Jeg leser diktene
som en annen som er syk har skrevet
og leser meg selv i hennes ord.
.
Det gjør vondt
for hun kjenner de såreste punktene,
men samtidig godt
for jeg kjenner gjenkjennelse, dybde og perspektiv.
.
Og det slår meg
at uavhengig av livssyn, bakgrunn, alder
er vår erfaring
og vår refleksjon
den samme.
.
Hennes ord er mine ord,
hennes håp er mitt.
.
Er det sånn andre leser mine tekster?
16 kommentarer »
RSS feed for comments on this post. TrackBack URI
Legg igjen en kommentar
Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.
Ja!
Comment by Kjersti— mai 2, 2010 #
Der fikk du minsanten satt ord på det igjen.og nå via et nydelig dikt.
Takk!
Comment by Luna— mai 2, 2010 #
Ja, det stemmer fortreffelig.
Comment by Juni— mai 2, 2010 #
Jepp! 🙂
Comment by Diva— mai 2, 2010 #
Fine leserne mine 🙂
Comment by Tante Grønn— mai 2, 2010 #
Fint, – gjenkjennende.
Comment by tonita— mai 2, 2010 #
JA :-))
Comment by Hege— mai 2, 2010 #
Det er akkurat sånn det er.
Comment by Marianne— mai 3, 2010 #
Javisst er det sånn. Jeg møter noe i meg selv i andres ord – og det skaper gjenklang.
Comment by hopeful— mai 3, 2010 #
Ja! 🙂
Det er derfor bloggen din, og bloggene til andre ME-syke, er med på å hjelpe oss andre!
Comment by anonymica— mai 3, 2010 #
Jeg fikk lyst å bare svare «Ja!» jeg også. Det er utrolig godt å kunne lese andres innlegg og kjenne at «dette kunne jeg også skrevet». Den bekreftelsen det er å se at jeg ikke er den eneste i verden som kjenner dette her, det gjør veldig godt. 🙂
Comment by Lothiane— mai 4, 2010 #
Et stort JA 😀
Comment by HildeC— mai 7, 2010 #
Absolutt….!
Comment by Anne K F— mai 7, 2010 #
Det er utrolig godt når andre klarer å sette ord på noe jeg selv ikke finner ordene til!Gjenklang og gjenkjennelse er i grunn vakre ord. Det er nesten som om det blir et ekko på innsiden – ditt ekko treffer mitt, og sammen virker veien litt mer overkommelig enn det den gjør alene uten ord.
Comment by Maryathome— mai 8, 2010 #
Absolutt JA!
Selv om jeg ikke klarer holde tritt med alt hele tiden… dine ord vekker veldig gjenklang! Og de er trøst, oppmuntring, støtte, utfordring… veldig glad for at vi har deg her!
Comment by ~SerendipityCat~— mai 13, 2010 #
Ja!
Dere er flere som skriver om «meg», dere setter ord på hvordan d er å være meg…TAKK 🙂
Enig med SerendipityCat over her, dine ord er trøstende…osv
Comment by Kristin— mai 22, 2010 #