Klart svar

mars 8, 2010, kl. 22:08 | Publisert i Grønn med rød sokk, Grønne meninger | 6 kommentarer
Stikkord: , , , , ,

Fremdeles tenker jeg tilbake på det og ergrer meg litt. Over det svaret jeg ikke gav på jobbintervjuet til den store jobben. Til den med stor J. Den som skulle ta meg ut i den store verden og kanskje redde den litt også. Jobben fikk jeg likevel, men jeg ergrer meg fremdeles litt. Over svaret, en slags ironisk motsats til at jeg egentlig satt der overfor en intervjuer og en stemme fra et land langt borte over høyttalertelefonen. Jeg, en jente som med den største selvfølgelighet hadde studert det dyreste studiet og utdannet meg til et yrke der man kan utøve makt over andre, helst på godt men noen ganger kanskje også vondt. At jeg, som kvinne, satt der med høyeste mulig utdanning og søkte på en spennende og krevende jobb, og faktisk kunne få den, var en selvfølgelighet.

Egentlig var svaret også en selvfølgelighet, men det forsvant i nerver og en samtale med en høyttaler.

Svaret skulle være stigma og kunnskap. Spørsmålet var “Hva syns du er den største utfordringen i arbeidet med HIV/AIDS i Afrika i dag?”

Jeg skulle svart stigma, at kvinner er så redde for konsekvensene av å vite at de heller lar være å teste seg. At de bare ved å bli sett ved et senter for HIV-testing kan risikere at mannen beskylder dem for utroskap og krever skilsmisse, til tross for at det kan ha vært han som smittet henne. Jeg skulle svart økt kunnskap og utdanning, særlig hos kvinnene. Så de kan stå på egne ben og selv ta ansvar for seg selv. Så de ikke blir giftet bort i tidlig alder og ikke vil finne seg i voldelige ektemenn. Så de ikke bytter sex i penger, klær eller andre ting de og barna trenger. Så de ikke er så utsatt for smitte. Så de ikke er så sårbare.

Det var det jeg skulle svart.

AIDS er i dag den vanligste dødsårsaken i verden blant kvinner i fertil alder (les mer hos bbc og aftenposten). Kvinner er mer utsatt pga seksuell vold og manglende rettigheter. Når tabloide utspill om at det ikke lønner seg for norske kvinner å få barn og at norske kvinner må bli mer kvinnelige suser forbi, er mine tanker hos disse kvinnene. På selveste kvinnedagen har jeg svaret klart.

Dette innlegget er også publisert på 0803.sonitus.org i anledning kvinnedagen.

Minner også om viktige poeng her som dessverre ikke har gått ut på dato.

Si meg hva du strikker, så skal jeg si deg hvem du er

mars 8, 2010, kl. 18:11 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 14 kommentarer
Stikkord: ,

Min gode venninne strikker ikke til seg selv. Hun gir bort alt hun strikker, og sier at hun aldri kommer så langt som å strikke til seg selv for hun finner hele tiden en grunn til å gi bort det hun strikker. Noen trenger votter, andre trenger skjerf. Et barn har kommet til verden og trenger varme sokker. Hun setter alltid andre først, og synes ikke at hun fortjener noe selv før alle andres behov er dekket. Og det er visst et umettelig behov for varmende strikketøy der ute.

Selv strikker jeg alltid til meg selv først. Jeg tør ikke å gi noe bort hvis jeg ikke allerede vet at det blir bra. Så jeg strikker alltid en prototype til meg selv først. For å være helt sikker på at det blir fint nok. Resultatet er skuffer og skap fulle av sjal, votter, luer og skjerf. Noen ganger har det også blitt gaver til andre, andre ganger har jeg ikke kommet lengre enn til prototypen.

Sånn  er altså vi, den omtenksomme og perfeksjonisten. Jeg innser at det nok er noe mer sjarmerende å være av den omtenksomme typen, men håper jo innimellom at det er flere enn meg som vil sette pris på at det jeg gir bort er grundig utprøvd og kvalitetssikret.

Hva strikker du?

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.