Nyttårskavalkade

desember 31, 2009, kl. 16:25 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 14 kommentarer
Stikkord:

Det var året der tiden stod stille og samtidig løp fra meg. Året der dagene fløt og jeg ingenting skulle. Året uten kalender, for hvem trenger kalender når man ingenting skal? Filofaxen har pleid å være full. I år ble det ingen ny innmat til filofaxen. På et tidspunkt (vet ikke helt når, ikke så lett når tiden flyter) fikk jeg meg en veggkalender, med et lite felt hver dag, nok til å skrive på en ting hver dag.

Det var året der jeg mistet fotfestet og følte meg i fritt fall uten å ane hva som ville komme. Året med balansering mellom håp og realisme, mellom forventning og skuffelse. Mange ganger det siste. Noen ganger krampaktig det første.

Tidløs. Vektløs. Og uten retning.

Sånn føltes det noen ganger.

Men det var også året for ny innsikt. For å være virkelig tilstede, selv om man står i ro. Litt som et bilde fra en travel gate tatt med lang lukkertid – bare den som står i ro er tilstede i bildet.  Det var året der gode venner gikk bort i vannet, som etter det virker så kaldt og mørkt. Det var året for sorg og at livet går videre, om enn sakte, sakte. Det var et år helt ulikt alle andre år hittil i mitt liv.

Det var året jeg lærte å ikke tenke for langt fremover. Totusenogti sier du? Det er i morgen. En dag av gangen.

Reklamer

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.