På tide med litt metablogging her i gården også

desember 8, 2009, kl. 11:52 | Publisert i Grønne observasjoner | 13 kommentarer
Stikkord: , , ,

Jeg leser en heller platt artikkel i Bergens Tidende om hvordan ungdom deler mye av livet sitt gjennom blogger. Ironisk nok ligger ikke denne artikkelen om ungdoms nettvaner ute på nett, og den er vel heller ikke så god at jeg anbefaler de som ikke får avisen på dørmatten hver dag å gå til det skritt å få tak i avisen. 

Oppdatering: Nå har artikkelen dukket opp på aftenposten på nett.

Det interessante i artikkelen er det medieviter Karoline Tømte som kommer med. Hun har nylig skrevet masteroppgaven «Bloggpraksis som lært selvrepresentasjon» om bloggernes virkelighet, og snakker om noe som har ligget langt fremme i tankene mine i det siste. Hun sier

Personlige blogger framstår mer som en forlengelse av bloggernes identitet, men man viser bare et utsnitt av seg selv.

Nå vet jeg ikke hvilke type blogger hun har gjort sitt utvalg blant, men det treffer altså tanker jeg har gjort om det å blogge. Om hvordan man velger å vise et bilde av seg selv som kanskje bare er en del av seg selv. Hvordan man kan velge hva man vil fremheve og hva man ikke vil vise frem, og hvordan man kan skape et bilde av seg selv. Hvordan noen meninger og følelser blir til blogginnlegg, og andre ikke.

Bloggen min har levd sitt eget liv, det som opprinnelig skulle bli en reiseblogg ble til noe helt annet. Jeg, som tidligere leste blogger om samfunn og politikk har vært nødt til å bli  mer opptatt av de enklere tingene i livet. De små gledene som jeg sjelden var flink til å se før. Det har også bloggen blitt preget av. Jeg har valgt å vise noen sider av meg selv her. Noen ganger nært og sårt, andre ganger saklig og direkte. Jeg har hele tiden vært bevisst det bildet jeg velger å vise og hvor mye jeg har villet vise. Responsen fra leserne har vært noe av det som har formet bloggen videre. Bloggen har fått leve sitt liv og vært mitt lille hjørne der jeg har delt mine opplevelser og meninger.

Og da er det jo utrolig hyggelig at flere andre bloggere har nominert meg på sin topp 10-liste på årets tordenblogg, som er bloggernes egen kåring av årest blogg. I en periode som har handlet alt for mye om dødsfall, tungsinn og tanker om hva jeg egentlig vil med bloggen min og om den virkelig er levedyktig, varmer det utrolig at noen setter pris på mine små funderinger om livet her inne på mitt lille hjørne. Takk, fine lesere!

Reklamer

13 kommentarer »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. Flere metablogginnlegg, ja ;-).

    Som du vet er jeg litt der selv for tiden; lurer på hvem, hva, hvor og hvorfor.
    Hvem vi fremstår som og hvorfor vi velger akkurat det, akkurat nå. En person kan skape seg slik at den man ser på nett slett ikke kan være den samme som den som tilsynelatende er eieren av bloggen. Jeg kjenner jo noen bloggere privat og det kan av og til være vanskelig å fatte at det er samme person som skriver bloggen jeg leser. Kan hende vil noen tenke slik om meg også, for alt hva jeg vet?

    For meg er det kanskje blitt litt sånn følelse av meg, meg, meg, både generelt og på blogg. Det har kanskje noe med at som bloggeier sitter jeg som navlebeskuer; jeg bestemmer dagsordenen, om jeg vil kan jeg moderere kommentarene osv?

    Veldig hyggelig at du har blitt nominert på Tordenbloggen, Tante Grønn! Det er en helt egen steming hos deg, som er så varm og god 🙂

    • Takk for fine ord, Maria! Gode lesere og gode kommentarer er også med på å skape god stemning, og du er en av dem som virkelig bidrar til det!

      Når jeg blogger prøver jeg alltid å være ærlig om hvem jeg er, men velger hvilke sider som får vises. Altså er bildet som vises riktig, men bare en del av helheten. Sånn sett tror jeg at hvis leserne mine hadde møtt meg hadde de kjent meg igjen som person men sett flere nyanser. Tror jeg. Jeg kan jo bare snakke for meg selv.

      Men jeg tenker at det at man kan skape seg selv også er en god ting. At man kan skrive seg forbi hindringer man har i det virkelige liv? At man kan ta en rolle man ikke klarer ute i den fysiske verden?

  2. Og vet du hvorfor blant annet jeg nominerte deg, Tante Grønn? Jo – fordi

    «Tante Grønns blå blogg. Tante Grønn som sier det hun har å si uten dikedarier. Som formidler en hverdag med helseplager, men som gjør dette på en måte det står respekt av. Men som også skriver om andre små trivialiteter med et undrende blikk. Det liker jeg.»

    Og fordi du formidler stemninger og fordi du aldri «syter» og fordi du er så flott når du svarer på kommentarer og fordi du er den eneste av dem som formidler tanker om sykdom og helseplager jeg faktisk liker å besøke. Som ikke er «smal» verken i bloggform eller i tankebaner. Som kan se langt utover sin egen navle og sin egen nesetipp.

    Derfor nomineres du til Tordenbloggen av meg. Ikke fordi jeg synes særlig om Tordenbloggen sånn generelt, men fordi jeg kunne sette opp en liste med noen av de bloggene jeg selv synes noe om. Ingen av de bloggene kommer til å vinne.

    Selv har jeg blogget i 2 1/2 år. Jeg var flinkere til å lese blogger før enn nå. Var mer ute etter at andre skulle lese min blogg også. Men etter at jeg kom meg over på et eget domene og dermed ikke er å se i wordpress.com sin liste over populære blogger, så har jeg et mye mer avslappet forhold til antall lesere.

    • Å, nå ble jeg nesten litt rørt! Var ikke ute for å drive stemmesanking eller fiske etter ros, altså, bare så det er sagt. Men blir bare veldig glad når en blogger jeg setter stor pris på skriver sånne fine ord til og om meg 🙂
      *
      Man kan si mye om Tordenbloggen, og som ventet har elitismediskusjonen blusset opp i kjølvannet av den. Jeg liker tordenbloggen først og fremst fordi jeg alltid finner nye og fine blogger. Jeg har allerede lagt til noen nye i rss-leseren min (selv om jeg egentlig har alt for mange der til at jeg klarer å lese det som kommer 😉 ). Om en sånn kåring virkelig kårer de beste bloggene kan nok diskuteres.
      *
      Bloggene jeg nominerte kommer nok heller ikke til å vinne. Jeg valgte rett og slett dem som betyr mest for meg, og der jeg leser hvert innlegg som blir skrevet og føler at det gir meg noe.

  3. Et annet interessant poeng som Tømte belyser er hvordan responsen på leserne er med på å forme bloggens innhold. «I dette møtet blir autensiteten redigert og filtrert» sier hun. Som med all annen sosial interaksjon er det altså uskrevne regler om hva som er akseptert eller ikke, hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Og sånn kan altså bloggen ta en annen form enn man hadde tenkt.

  4. «Men jeg tenker at det at man kan skape seg selv også er en god ting. At man kan skrive seg forbi hindringer man har i det virkelige liv? At man kan ta en rolle man ikke klarer ute i den fysiske verden?»
    *
    Takk! Det var en ny tankevending som jeg satte pris på!

  5. Jeg blir alltid irritert når forskere eller vanlige folk maser om at det man ser på bloggen kun er utsnitt av personligheter, at det ikke er hele pakken, at det er silt.
    Sånn er det da med alt!

    Mer eller mindre bevisst så fremstiller vi oss selv redigert. Vi tar valg om hva vi vil at de på jobben skal få med seg, på hvordan vi vil fremstå i familieselskap og hva de som går forbi huset skal tenke. Noen er mer bevist på dette enn andre, og noen redigerer mye sterkere enn andre, men jeg har enda ikke møtt noen som serverer hele seg på en gang. (det ville da forresten vært helt umulig, et menneskes fulle dybde og fasetter er kompliserte afferer).

    Så hvorfor skulle det være annerledes på nett?

    Forskjellen er jo naturligvis at her på nett så kan vi sile enda mer. Leserene mine veit ikke om jeg er 150 eller 180 høy, de veit ikke nødvendigvis om jeg er tykk eller tynn, og de veit ingen ting om mitt politiske ståpungt. I mitt tilfelle så veit ikke leserene engang hvilken sykdom jeg har.

    Fra min side er noe av dette jeg holder unna leserene bevist, og mye fordi jeg ikke gidder å skrive om det. Hvordan jeg ser ut har ikke noe med min hageinteresse, sykdommen har jeg ikke lyst til å måtte diskutere og forsvare så da dropper jeg heller å skrive konkret om den.

    Det beste med å blogge er at vi kan blogge om akkurat det vi har lyst til, på akkurat den måten vi vil, og lese akkurat de bloggene vi vil. Jeg har et engasjement for å dele av det jeg opplever i hagen, så da gjør jeg det. For min del ble bloggen til både fordi jeg ønsket å dele og fordi jeg så nytten av å ha noe å se tilbake på, se at jeg i løpet av uken har fått til noe. Bloggen gir meg en mestringsfølelse, og akkurat passe store utfordringer 🙂

    også sånn til sist.
    Gratulerer med velfortjente nominasjoner 🙂 Dette er en finfin blogg som jeg alltid blir glad når ser har kommet med nytt innlegg 😀

    • Jeg er enig med deg i at det kanskje er litt selvsagt at det kun er en del av seg selv man viser, akkurat som i det virkelige liv. Men fordi man kan være anonym kan man man også strekke det ganske langt, og det krever derfor ekstra refleksjon og at man er bevisst på det.
      *
      Det som kanskje var mest interessant er hvordan blogger formes av responsen man får. Hvordan folk ønsket å gi et bilde av seg selv, men endret det etter hvert som de merket hva som gav mye lesere og liv i kommentarfeltet. Altså var det ikke bare bloggeren som formet bildet av seg selv, men endret det for å tilpasse seg leserne.
      *
      Takk for fine ord. Rødmer bittelittegranne nå 🙂 Setter alltid pris på besøk og kommentarer fra deg!

  6. momler litt i skjegget om at bloggen din spiser opp linjeskiftene mine…

    og tester litt html kode (ikke for at jeg kommer til å huske dette til neste gang altså, men… 😉 )

    • Jeg har mumlet mye, og bannet litt også, i skjegget om det med linjeskiftet. Vet ikke hvorfor de blir spist opp. Hvis du har noe lur html-kode på lur, så må du gjerne dele det 🙂

      • nei, slemme bloggen spiste opp kodene mine også, så da så… 😉
        Dette er jo wordpress.com, så da kan du uansett ikke redigere i malen sånn uten videre, men egentlig så vil jeg tro at dette med at doble linjeskift endres til enkle er en feil i malen fra de som har laget malen.

  7. Jeg siterer deg: «» Hvordan man kan velge hva man vil fremheve «»

    JA … Jeg valgte veien ut på internett for å ha noe å gjøre når telling av kvist på veggen begynte å bli kjedsommelig men fant fort ut at her fant jeg informasjon og mennesker som også hadde tilsvarende problemer og derfra var veien kort frem til nettopp dette å presentere de sidene av meg og mitt liv som jeg ikke får vist frem i daglilivet, de sider som kanske er mine svakeste og de sider som leger og familie har kritisert meg for i alle år og som har bidratt til at jeg i tillegg til å være ufør også har blitt utstøtt.

    Det har ofte føltes fånyttes å fortelle disse sider av mitt liv men samtidig har andre bloggere som har hatt verdifull informasjon og råd tatt kontakt og bidratt til at jeg har fått tilbake litt av selvrespekten og samtidig funnet verdifull medisinsk informasjon som kanske også skal bidra videre til at jeg finner tilbake til et fungerende dagliliv.

    Takk bloggere og takk internett og ikke minst takk for at jeg fikk den utrolige ideen (aldri sett en data før 2004 da dette internettlivet startet for meg) og skaffe meg data så jeg fant dere her ute i cyberhavets enorme korridorer og dere fant meg 😀

  8. Egentlig litt rart at vi begge to tenkte på å opprette en reiseblogg, men så ble det noe helt annet i stedet 🙂
    Jeg vet ikke helt hvor jeg står med bloggingen jeg, det går litt opp og ned synes jeg. Så klart viser jeg bare noen sider av meg selv.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggere like this: