Et lys

desember 3, 2009, kl. 15:29 | Publisert i Grønne hjertesukk | 3 kommentarer
Stikkord: , , ,

Noen ganger tar desperasjonen overhånd. Når hjernen min gjør det som jeg på studiet lærte at pasienter gjør, tar enkeltsetninger ut av sin sammenheng og legger dem sammen til en ny, og som er grunnen til at man alltid skal vokte hvert et ord man sier som behandler. Da tar jeg en setning eller kanskje en bisetning fra hver behandler og legger dem sammen til en virkelighet jeg hver dag prøver å fortrenge. Jeg prøver å hvile, men klarer det ikke fordi tankene på min egenproduserte sammenheng tar over, og tårene blir kalde før de når øregangene.

Det er den desperasjonen som holder hele alternativmarkedet i gang. Det er den desperasjonen som forer opp tanken på hva om det er noe som kan hjelpe, og så har jeg ikke prøvd det? Hvis noen hadde ringt på døren akkurat da og tilbydd auraterapi eller tarmskylling som mirakelkur, så hadde jeg sikkert hoppet på det der og da. Om det er aldri så udokumentert. Tenk om det kan hjelpe. Tenk om, og så har jeg ikke prøvd det. Det er en helt utrolig dårlig logikk, men er likevel det eneste som virker logisk når desperasjonen tar overhånd.

Men så får jeg heldigvis beina på jorden igjen. Klarer å se de gode tingene i livet, og å sette pris på hva jeg kan klare. Klarer å sette pris på hver dag som går. I dag tenner jeg lys for tapre Regine, som så åpent og ærlig forteller fortalte om hvordan det er å se døden i øynene som attenåring. Da blir min desperasjon så veldig liten.

Advertisements

3 kommentarer »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. Regine sovnet inn klokken 14.02 i dag.

    Tiden
    har stanset.
    Stillheten kommer

    Det seiler en skumring i lønnetrekroner;
    bedrøvet står de som er igjen.
    Avskjedens timer er tunge.

    Et siste farvel.
    En gang skal Tiden
    stanse også for oss.

  2. Det er fint å løfte blikket av og til, for å skue ut av egen navle.

    Det er likevel lov til å både ha det vondt når det er vondt og sørge for positivt påfyll når en trenger det for seg selv til tross for at verdens mantra er «urett».

    Kan hende er det ikke bare slik at en _kan_ fylle på seg selv, kan hende er det slik at vi rett og slett er forpliktet til det?

  3. Jeg blir igjen uten ord. Nyheten om Regine kom ikke uventet, men er så ufattelig trist. Har fulgt bloggen hennes og er så glad familien var samlet for en ukes tid siden til en førjulsfeiring. Og så fantastisk at hun var i bra form den dagen.

    Jeg har tent et lys for Regine i kveld. For en tapper ungdom som nå lyser på stjernehimmelen. RIP

    Takk for hilsen i dag Tante Grønn. Det gjorde godt å få et livstegn fra deg. Skal dessverre reise lett denne gangen, så det er ikke plass til deg i kofferten. Men jeg kommer til å tenke på deg. Skal sende varme hjem til deg og mange andre! Og på nyåret kommer det nok mye nytt på bloggen min.

    Klem


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggers like this: