Siste ord

november 4, 2009, kl. 16:40 | Publisert i Grønne hjertesukk | 17 kommentarer
Stikkord: , ,

Til gode venner skal man bestille en kopp kaffe, ikke en krans til båren. En kopp kaffe og en god samtale. Man skal bestille kinobilletter, øl og latter og varme ord til langt ut i natten.

Til gode venner skal man kunne si alt. Det lette og det tunge og det innerst inne. Man skal diskutere så bustene fyker og smile til hverandre etterpå.

Men hva skal man si når man får siste ord? Aller siste ord fordi den andre ikke er mer.

Reklamer

17 kommentarer »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. Oi, dette var trist. Nei, man blir stående tom å bare stirre ut i luften, helst tom for ord…
    men takknemlighet og » takk for at du fargela dagene mine i alle livets nyanser.»
    har jeg tenkt da jeg har mistet noen.
    alva

  2. *klem*

    Man kan sørge for at det ikke blir noe siste ord, fordi man aldri glemmer den som forsvant? Men det er jo en fattig trøst.

  3. Nå forstår jeg at du har det vondt. Ord blir så fattige i en slik stund. Alva gir deg noen nydelige ord. Men du har jo noen nydelige ord i innlegget, så hvorfor ikke bruke noe av de?

    Sender en trøsteklem til deg.

  4. Det er ikke godt å vite hva man skal si.

    Ord er ord, og ord er fattige; men noen ganger er det godt å vite at de er sagt likevel.

    Holderundtklem fra meg

  5. Jeg vil ikke kalle det siste ord, ordene kan gjenntas og gjenntas i det uendelige og de er: Savner deg…

    Savner deg! har jeg sagt til min far i snart tyve år og jeg håper at jeg alikevel får si disse ordene i tjuetalls år ennå, Savner deg! Du vil alltid være levende for meg med dine ord og tanker, våre heftige debatter og kritiske ordvekslinger med både allvor og humørfyllte lattervekslinger. Jeg savner deg!

    Selv er jeg ufør og strever med å overleve fra dag til dag uten hjelp fra det samfunn som skryter på seg både helsetjenester og hjelpeapparat, i årevis har jeg forsøkt å få hjelp men resultatet er ytterligere uytmattelse og ennå mindre krefter til å klare daglilivets minstekrav… utkastet av samfunnet som ufør og ingen oppfølging fra hverken leger eløler hjelpepparat forsøkte jeg i årene fra 2004 og frem til i fjor å få hjelp via nettet men selv dette har jeg ikke lenger krefter til… men de siste ordene blir aldri sagt, jeg fortsetter å si: Savner deg! når jeg ser meg selv i speilet også….

  6. Triste ting… kondolerer!

  7. Fikk vondt langt inni hjerterota nå… nei sånt skulle vi virkelig slippe å oppleve! 😦

    Det er og blir meningsløst når folk dør før tida… jeg tror ikke det finnes ord som kan uttrykke hva man føler når sånt skjer.

    Stor trøsteklem fra meg

  8. Livet er sårbart. Derfor er det så utrolig viktig å leve her og nå – glede seg over alt som er verdt å glede seg over…
    Særlig vi med ME, som har en tendens til å bare eksistere… Og leve i små doser…

    Kanskje har du noen fine bilder, tante grønn? Bilder kan av og til si mer enn 1000 ord. Kanskje din venn var glad i noen ord, som du kan sitere? Eller noen toner?
    Jeg mistet selv en god venn, og da leste noen ord fra ei bok som betydde mye for henne…

    Føler med deg…

    Vi har bare livet til låns…

  9. En venninne sendte meg dette diktet her i en kanskje lignende situasjon. Kondolerer.

  10. Leste akkurat disse ord i forbindelse med en jeg kjenner som har gått bort: Vi skal ikke gråte nå når du er borte, men være glad fordi du har levd.

  11. Jeg har ingen siste ord – men jeg har tenkt mye på deg Tante Grønn, særlig i dag – tap – sorg – tomhet – bilder – minner – gleder – …. – …
    Klem

  12. Er bare innom for å gi deg en klem.

  13. Hei på deg. Tenker på deg, og håper det går bra. Stor stor klem til deg *klem*.

  14. Føler med deg..og tenker på deg.
    …en god klem fra meg også…

  15. Takk for gode ord, tanker, klemmer og kommentarer! Det har virkelig varmet. Det har ikke vært mye blogging i det siste. Har rett og slett følt meg litt uinspirert. Men forhåpentligvis kommer jeg sterkere tilbake 🙂

  16. Så nydelig skrevet Marte – jeg fikk gåsehud…
    Det var nesten noe ‘KariBremnesk’ over det!

    Og ordene dine – de gav meg virkelig en påminnelse om at det viktigste i livet er nære, gode relasjoner!

    Nok en gang: Takk, fine Marte 🙂

  17. […] er ett år siden du gikk bort i vannet. Vannet ser ikke like mørkt ut nå, og livet har gått videre. Men du […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggere like this: