Et stille blikk mot horisonten

november 2, 2009, kl. 15:45 | Publisert i Grønne hjertesukk | 7 kommentarer
Stikkord: , ,

Noen ting er for triste til å skrive om. Noen ganger er det nok bare å sitte stille og hvile blikket på horisonten. Høre bølgene slå og se skyene bevege seg sakte over himmelen. Og jeg tar frem utsikten, varmen og roen fra forrige uke og deler den med dere så lenge.

Horisonten

Reklamer

7 kommentarer »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. Åh. Så fint! Jeg griner nesten når jeg ser det, for utenfor her er det bare grått, trist og surt.

    Søren heller, jeg tror jaggu jeg må vurdere en sydentur snart. 🙂

  2. Velkommen tilbake til landet her nord. Nydelig bilde! Et slikt syn og bølgeskvulp er balsam for sjelen 🙂

  3. Veldig pent! 🙂 Håper du hadde en topp ferie!!

  4. Håper ferien var fin, også gleder jeg meg til å se om du kan finne noen hagegjester i din park 🙂

    Vakkert bilde, håper det triste ikke har for sterkt grep om deg *klem*

  5. Noen ganger kjennes det ut som om man brenner opp. En av mine mest smertefulle stunder har jeg hatt i syden med lignende utsikt. Det var også etter en hendelse som var for trist til å skrive om – eller noengang tenke på igjen.

    Da er det ikke noe annet å gjøre enn å la utsikten og livet og tiden legge lag på lag med tynne slør oppå til man blir lykkelig igjen.

    Stor klem.

    • Det var godt sagt,Kari.
      Og man blir som oftest lykkelig igjen.
      Vet du, jeg bor lenger unna syden enn de fleste…og her nord har vi en utsikt som ligner veldig på det du har bilde av. Og det er Ishavet (Barenshavet). Det er også så vakkert at det gjør vondt.
      Men sårt er det, at avstanden dit bare er en mil,- for for meg kunne det akkurat nå vært like langt unna som månen.
      Over sengen min henger et bilde av en kvinne som sitter i en båt der ute på havet, med en flott fisk på kroken. Og et stort, lykkelig smil over hele ansiktet.

      Den kvinnen var meg…
      Bildet henger der for å minne meg om livet jeg en gang skal gjenerobre. Helt sikkert!

      Nå har vi iallfall fått nytt håp. og kanskje får vi anledning til å skape oss nye og friske minner. Snart.

  6. […] er ett år siden du gikk bort i vannet. Vannet ser ikke like mørkt ut nå, og livet har gått videre. Men […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggere like this: