Ett år

september 10, 2009, kl. 20:11 | Publisert i Grønne hjertesukk, Sånn går no de grønne dagan | 10 kommentarer
Stikkord: , , ,

Det er mye ett år siden for tiden. I en liten periode har det føltes som om hver dag har vært forbundet med noe som skjedde for et år siden, og selv om det ikke har tatt en stor plass i tankene mine har det vært der i bakgrunnen, det som skjedde for et år siden.

Et år siden jeg forlot leiligheten og Bergen, så stresset at jeg hyperventilerte fordi jeg ikke hadde krefter til å bli ferdig med flytting og vasking.

Et år siden jeg var på briefing i København og samme kveld hadde feber som jeg trodde skyldtes stress.

Et år siden jeg gikk av flyet i Kampala og kjente lukten av varm, fuktig jord.

Et år siden jeg første gang hadde høy feber og var så trøtt at jeg gang på gang sovnet i den mest ukomfortable stolen, siden leiligheten ikke hadde sofa.

Et år siden første dag i det jeg trodde skulle bli min nye spennende jobb, uten å klare å konsentrere meg om det jeg skulle sette meg inn i.

Et år siden jeg var så dårlig at jeg gikk til lege.

Et år siden jeg ble innlagt på sykehus og ble behandlet for malaria, som jeg jo ikke hadde.

Et år siden jeg første gang traff den nye sjefen min på rommet mitt på sykehuset, jeg var udusjet, utmattet, kledd i Flyktningehjelpens t-skjorte med en geit på og med tannkosten i munnen.

Et år siden jeg hadde så vondt i halsen at jeg prøvde å sove sittende. Et år siden jeg ble fortalt at jeg burde reise hjem.

Et år siden jeg så Sex and the City-filmen for tredje gang på flyet hjem.

Og et år siden jeg trodde jeg skulle være syk i en måned.

Tiden går fortere enn man skulle tro når jeg gjør så lite som jeg gjør. De dagene for ett år siden, da det skjedde så mye at jeg husker hver enkelt dag, virker ikke så langt unna. Samtidig er de veldig fjerne. Nå kan jeg ikke helt forestille meg hvordan livet ville vært hvis jeg ikke ble rammet av sykdom og revet ut av det jeg trodde skulle være mitt liv. Nå kan jeg ikke helt forestille meg hvem jeg ville vært.

For tiden leser jeg en del i Livslyst, der Anbjørg Sætre Håtun skriver om sine erfaringer med alvorlig sykdom og påfølgende utmattelse, men også om det å mestre motgang generelt. Det er mye gjenkjennelse hos meg når jeg leser hennes ord. Noen tanker har også jeg tenkt helt ut, andre har jeg ikke klart å kjenne helt og fullt på ennå. Hun tar utgangspunkt i egen opplevelse av sykdom, men løfter det opp til generelle tanker om det å møte motgang i livet og hvordan man kan mestre det. Jeg er ikke spesielt glad i bøker om livsmestring, fordi det for meg av og til blir for religiøst, for overdrevet, om noe som kan være ganske individuelt. Derfor hadde jeg heller ikke tenkt å lese Anbjørgs bok, men kjøpte den litt på impuls for noen dager siden og ble veldig positivt overrasket. Den er lavmælt og enkel, men handler likevel om de store tingene. Hun viser til en del forskjellig litteratur som er relevant og tankevekkende. Teksten er lett å lese, selv for en med konsentrasjonsproblemer, og de nydelige illustrasjonene til Bjørg Thorhallsdottir gir et deilig rom å hvile tankene i, mellom lesingen. Jeg tror dette er en bok som kan gi styrke og være til hjelp både i motgang og medgang.

Det har gått ett år, og jeg tror kanskje jeg ikke helt ville skjønt Anbjørgs bok helt uten dette året. For enkelte ting må man kjenne på kroppen, erfare og kjempe med selv. Men å lese at andre har de samme tankene og følelsene gjennom sykdom gir styrke. Anbjørg skriver mot slutten av boken:

Det har på ingen måte vært noen enkel oppgave – det å bli alvorlig syk. Men det å kjenne at jeg mestrer livet i motgang, har gitt og gir meg stadig en god følelse.

På gode dager klarer jeg nå å kjenne et snev av den følelsen, at jeg noen ganger føler at jeg er sterkere enn da jeg var på det sterkeste og friskeste. På de dårlige dagene skal jeg ta frem Anbjørgs bok og hente styrke derfra. Uansett om det skulle bli ett år til. Eller flere.

Reklamer

10 kommentarer »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. Når jeg leser det du skriver rører det ved noe dypt…veldig dypt…håpet og fortvilelsen, styrken og svakheten, hånd i hånd…jeg tenker på 2 år i et mørkt rom…englene på Madserud som masserte beina mine for å gjøre noe godt for meg…som holdt meg i hånden og ba meg aldri gi opp..det går bra, Lars, det går bra…

    Jeg kjenner deg ikke, Marte, men jeg kjenner deg allikevel….din svakhet gir deg uant styrke..

  2. Spesielt å lese dette, Tante Grønn. Det var mye som skjedde og mange drømmer som brast, for ett år siden… Fikk klump i halsen og måtte puste dypt etter hvert avsnitt. Ung og frisk, klar for livet… Gjøre det du hadde mest lyst til… «PANG» – alt går i knas. Men du har vist at du mestrer livet i motgang. Er så glad for du har gode dager inn i mellom 😉

    Jeg må nok kjøpe «Livslyst» etter å ha lest dette. Pr definisjon har jo ikke jeg vært alvorlig syk, men motgang har det vært mye av. Følelse av ikke å mestre arbeidslivet spesielt og livet generelt, er ikke noe godt etter 42 år som yrkesaktiv. Og jeg simpelthen elsker jobben min!

    Neste uke har jeg gått 1 år sykemeldt. Nå skjer forskjellige saker og ting, men jeg har ikke lyst å skrive så mye om det her. Både positive og negative ting. Jeg velger å fokusere på det positive. Skal til vurdering/muligens operasjon i skulder neste fredag. Gjett om jeg er spent?

    Ønsker deg en riktig god helg.

    Klem fra meg

  3. Det er vel ikke akkurat et jubileum som du ønsker gratulasjoner til, så det skal jeg spare meg for. Anbjørgs bok har jeg lest om flere steder og den kunne jeg virkelig tenke meg å lese. *skriver bak øret*

    Jeg tror også på at motgang gir styrke. Eller kanskje ikke akkurat GIR, men i hvert fall gir oss muligheten til å hente fram den styrken vi har i oss fra før og virkelig kjenne på den. For det er noe helt annet å være sterk INNI enn utenpå. Og vet du, det vil jeg gratulere deg med! =o) Såh, da klarte jeg å få en gratulasjon ut av det likevel, hehe.

    Og ett år til får holde i massevis!

  4. Takk for et reflektert innlegg, Tante Grønn!

    Det som er det gode med gode dager er at det er mulig å kjenne at det er noe som rører seg der inne, at det er mye livsmot, at det tross alt er mye igjen og at en del livsvisdom, om enn dyrekjøpt, har lagt seg til som små spirer som kommer til å bli noe du ennå ikke vet.

  5. Det er et trist jubileum, og sårt å tenke på alt som ikke ble slik det skulle.
    Likevel synes jeg innlegget ditt (og bloggen generelt!) viser en stor styrke, og mye bra framgang!

    Sånn går no dagan… men det blir lettere etter hvert!!

    Fortsatt god bedring og virtuelle heiarop fra sidelinja!

  6. Hallo, her har du jammen våknet opp av dvalen! Var det fint?

    Jeg lurer på en ting: Vi med denne type utmattelsessjuksommer, f.eks ME – er vi alvorlig sjuke? Sånn sett fra et medisinsk pespektiv?

    jeg har mang engang tenkt at dersom jeg hadde hatt kreft – så hadde omverdene tatt meeg alvorlig…

    Nevrologen som utredet meg sa at ME syke har et funksjonsnivå på linje med alvorlig kreftsyke og aidssyke – hvorfor blir vi ikke tatt alvorlig da?

    Har også boka til Annbjørg. Syns den er skjønn. Handler vel også om at hun i utgangspunktet er helsejournalist med gode formidlingsevner på nettopp dette feltet, i tillegg til at hun har utviklet sin egen dyrekjøpte erfaringskomtanse, som hun byr så generøst på.
    Også er hun jo en nydelig og raus person 🙂
    Ble så begeistret for bildene til Bjørg Thorhallsdottir at jeg har kjøpt et stort et. Også skal jeg kjøpe flere små som jeg kan gi i gaver…

    Jeg prøver å hvile, men utenfor huset mitt så driver de og sprenger og graver. Det er rene krigssonen, med alarmer, sirener, bomber og eksplosiva. Huset hopper, og jeg kjenner at kropp og sjel reagerer sterkt på alt det uvesenet.
    Jeg blir nesten krakilsk selv.

    Jeg deler din sorg, som sikkert mange av oss syke gjør. Det er vondt å få drømmene knust på den måten. Men det er alltid noe å vinne – det er jeg sikker på. Tror det skjuler seg en visdom i alle kriser og sykdommer (som rammer hardt)…
    Det er jo rart å leve med en kropp som er totalt i usynk med vilje, intensjoner og drømmer…
    Skulle øsnke at legene og helsevesenet forsto det…

    God bedring til deg! Ha en nydelig helg!

  7. Å, vennen – jeg måtte trekke pusten mange ganger for å lese meg gjennom dette blogg-innlegget. Men du er jammen sterk! Og kanskje vises den solide og gode kjernen i deg ekstra godt når alt det ytre er lagt på is? Du gir også en god påminning til oss andre om å stoppe opp en gang iblant og tenke over hva som er viktig i livet.
    Mange klemmer og gode tanker – og ha ei riktig fin, grønn helg!

  8. Sender deg en virtuell grønn plante på denne dagen for å takke for et tankevekkende innlegg. En grønn plante som tåler at ting tar tid, og kanskje får litt lite vatning til tider, men som kommer til å springe ut i full blomst.

    Med tid og stunder.

  9. Lars: Jeg kan ikke en gang forestille meg fortvilelsen av å skulle være så syk, men er glad det var noen engler der som kunne ta vare på håpet. Håpet er noe av det sterkeste vi har, tror jeg.

    Randi: Jeg kan virkelig anbefale Livslyst. Den er motiverende uansett hvilken motgang man møter. Det er rart hvordan man finner igjen tanker man egentlig ikke har skjønt at man har, før man leser de i en annens tekst. Det er leit å høre at du har møtt mye motgang, men det er godt å høre at du fokuserer på det positive. Håper det går bra med operasjon/vurdering! Lykke til 🙂

    Neglecta: Takk for fin gratulasjon 🙂 Du sa det så fint, det med å være sterk inni. Det er sånn det er, ja. Man kan være sterk utenpå, med alt man gjør og får til, men det er vanskeligere å være sterk inni. Kloke ord, Neglecta.

    Maria: Takk for fine ord! De spirene skal vi ta godt vare på, de skal få vann og gjødsel og mye sollys, så de vokser seg store og fine 🙂

    SerendipityCat: Takk for heiarop! Ja, det er litt sårt å tenke på at det ikke ble sånn, men mye mindre sårt enn det var. Jeg har akseptert at sånn ble det ikke, og det er greit nå. Det er nesten så det er litt uvirkelig å tenke på nå. Håper du har gode dager!

    Bambi: Jeg synes jeg har god effekt av hvilen! To hvileøkter om dagen gjør at jeg føler meg bedre når jeg er aktiv. Det kjennes godt 🙂
    Du stiller et viktig spørsmål om alvorlig sykdom. Noen ville kanskje si at alvorlig sykdom er det samme som livstruende. Jeg tror nok jeg vil si at alvorlig sykdom også kan være når man har svært redusert funksjonsnivå, og det kan man jo ha med kronisk utmattelsessyndrom. Akkurat det burde anerkjennes mer enn det gjør i dag.
    God bedring til deg også! Håper de er ferdig med sprenging og graving utenfor hos deg nå. Sender litt ro og stillhet til deg 🙂

    Marit: Takk for fine ord! Jeg måtte trekke pusten noen ganger da jeg leste gjennom kommentarene. Faktisk så var dette ikke ment som et veldig sentimentalt innlegg, for jeg synes det er så uvirkelig det som skjedde for et år siden at det ikke lenger gjør vondt. Selv om det gjorde det lenge. Jeg tror jeg omsider har lært meg å være mer her og nå, ikke i det som kunne ha vært, og ikke i det som kanskje kan bli.
    Mange klemmer og gode tanker tilbake til deg 🙂

    Synline: En grønn plante er akkurat det jeg kunne tenke meg 🙂 tusen takk! Jeg skal ta godt vare på den, også etter at den står i full blomst. Plantene mine setter nok forresten pris på min rolige tilværelse for tiden, for det mangler ikke på omsorg til dem her jeg går og tusler hjemme hver dag 😉

  10. Åh. Hvor ble det av ordene mine, nå da? ….
    Jeg gjenkjenner meg så veldig i dine tanker om dette for et år siden – vi ble syke samtidig. Dvs. syke var vi vel også i god tid før det ble konstatert, men oppdaget og diagnosert på samme tid av året …
    Og jeg har også slike minner om hva jeg var for et år siden. Hva jeg nå er – og det at grensen stadig og etterhvert må flyttes på, for friskmelding. Men at jeg skal dit, det flyttes ikke på! Jeg er enig i at det er mye jeg nok ikke ville ha kunnet ta inn over meg og fullt forstått om jeg ikke selv gikk gjennom det jeg nå er i – så smertelig det enn er, aner det meg at det kanskje en dag blir en berikelse?
    Masse klemmer på deg, kjære!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggere like this: