Lege på venterommet

april 1, 2009, kl. 10:46 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 4 kommentarer
Stikkord: , ,

”Du kan sette deg på venterommet. Andre dør til høyre.” Det var uvant å få beskjeden fra damen i hvitt.  Jeg kikket forsiktig inn på venterommet. Det var stoler langs tre av veggene. Jeg skyndte meg bort til den siden der det ikke satt noen. Først etter en stund så jeg at de behagelige stolene stod på den andre siden av rommet. Det føltes for dumt å gå fra min isolerte plass med egen vegg, for å sette meg tett oppi de andre som ventet. Pasientene. Vi kikket litt nervøst på hverandre. Jeg tok frem et blad jeg kunne gjemme meg bak. At det bare stjal av den konsentrasjonen og det overskuddet jeg hadde, tenkte jeg ikke på.

”Skal alle til dr. Lang Ventetid?” sa en gutt som hadde funnet den ene av de to gode stolene. Alle unntatt en, viste det seg. Og en var bare med som følge. Jeg fant det uhøflig å ikke svare, så jeg gjorde det. Det viste seg at to av oss hadde time samtidig. Dette lovet ikke godt. ”Har dere ventet lenge på å komme til?” Han spurte igjen. Heldigvis svarte hun som hadde time samtidig som meg, så jeg slapp. ”Jah…” sa hun med et sukk. ”Han er flink,” sa gutten. ”Jah…det skal bli godt å få et svar,” sa hun med time samtidig som meg, og hørtes oppgitt og utmattet ut. ”Det er godt å slippe skepsisen,” sa gutten.

Jeg hadde lite behov for å blande meg. Jeg hadde svaret. Jeg trengte ingen til å sette et navn på tilstanden min. Det kan jeg gjøre selv. Jeg hadde ikke ventet lenge. Og jeg har ikke møtt skepsis. Jeg har ikke kjempet.

Jeg hørte hvordan bånd ble knyttet i felles opplevelse, men følte ikke for å knytte bånd selv. Jeg hadde ikke behov for å dele mine erfaringer. Jeg hadde ikke lyst til å nevne yrket mitt, for jeg ville ikke høre om andre legers oppførsel eller ta ansvaret for det. Jeg hadde heller behov for å være den som går fort i gangen, med en travel mine og frakken lett flagrende. Jeg følte for å komme i døråpningen til venterommet og si et navn med et mildt smil. I stedet satt jeg selv på venterommet og ventet på at mitt navn skulle ropes opp.

Plutselig dukket dr. Ventetid opp i døråpningen. ”Tante Grønn!” Jeg som hadde tenkt å si at hun andre kunne gå først hvis det var en feil at vi var satt opp samtidig. Hun virket sliten og oppgitt, og som om hun allerede hadde kjempet en stund. ”Hun er doktor, skjønner du,” sa han om meg til henne, og jeg krympet meg over at det skulle være en grunn til at jeg skulle gå først. Heldigvis var jeg på vei ut døren, og ryggen min registrerte ikke hennes reaksjon. Jeg som bare ville være anonym i hjørnet bak bladet mitt. Eller aller helst ta på frakken og gå med raske skritt i korridoren. Ikke sitte på venterommet.

Advertisements

4 kommentarer »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. Rart å være på den andre siden ja, det skjønner jeg 🙂

  2. Takk for kommentar, Cat! Ja, jeg blir helt ambivalent av å være på den andre siden. Tok meg en uke å klare å sette ord på ambivalensen og skrive innlegget 🙂

  3. Dette var verkeleg eit veldig bra innlegg, Marte! Du formidlar stemninga på ein fantastisk god måte.

    Sidan eg er lege sjølv, kan eg godt forstå at det må vere ein rar følelse på plutseleg sitte på andre sida av bordet…

    Virka forøvrig unødvendig av dr.Ventetid(!) å påpeike at du er lege. Det skal vel verken føre til ulemper eller fordeler som pasient.

    Trass ambivalent oppleving; håpar dette markerer starten på ein positiv prosess!!!
    Masse lykke til!

    Stor klem, IC 😀

  4. Takk for fin kommentar, IC! Jeg håper også på at dette skal bli noe positivt. Skal i alle fall ikke være så tidlig ute neste gang, så jeg slipper å sitte så lenge på venterommet 😉


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggers like this: