Det avgjørende lyset

mars 18, 2009, kl. 11:23 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 12 kommentarer
Stikkord: , ,

Lyset er helt avgjørende, sier fotolæreren min. Alt handler om lyset, står det i fotobøkene jeg har lånt på biblioteket. Og jeg sier meg enig. Nok en gang har jeg ligget med et lite lys på, akkurat som jeg gjorde de nettene i Kampala. Men denne gangen er det litt annerledes. Hvis lyset står på har jeg ikke ME eller kronisk utmattelsessyndrom eller hva man vil kalle det. Jeg ligger jo ikke i et mørkt rom. At jeg har hånden over øynene er vel irrelevant. At selv små lyder fra de andre rommene gjør vondt i hele meg er vel også irrelevant. Jeg har jo lyset på. Jeg ligger ikke i et mørkt rom.

Advertisements

12 kommentarer »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

  1. Som jeg kjenner meg igjen!
    Takk for at du skrev dette, Tante Grønn.

    Isolerte mørke rom blir et av ytterpunktene.
    Det er ikke lett å være en «vanlig» ME’er, når alle de uvitende har sett og lest at de med ME ligger i mørke rom.
    Jeg ønsker meg et større og mer nyansert bilde i media.

  2. *Verdens største oppmuntringsklem til deg!*

  3. Jeg har ikke ME, men ligger ALLTID med åpen soveromsdør og lys i gangen som skinner rett inn i sengen. Det er så mye tryggere på en måte…

    Ha en fin dag, Tante Grønn. Klem på vei, ta i mot!

  4. Dette var utrolig fint skrevet! Jeg er så glad at du er såpass form at du kan se og være i lyset. Du kan møte våren med varmen og skinnet sitt, selv om du kanskje trenger solbriller, så slipper du å ligge i mørket. Det er mye å være takknemlig for! 🙂

  5. Du skriv så eg får frysningar på ryggen, men eg skulle ønske du kunne vore desse erfaringane forutan, Marte!
    Stor klem fra IC 🙂

  6. Sukk hjerte, men brist ikke! Tåre i øyekroken her i stua. Du er kanskje syk, men for en styrke det er i ordene dine! Nydelig!

  7. Takk for kommentarer, klemmer og fine ord! Jeg prøver jo å skjerme meg for påkjenninger så godt jeg kan, men når noen dør kan man ikke skjerme seg. Og da sier kroppen fra. Jeg er bedre, men syns fremdeles at solen skinner litt for skarpt og at lydene er vel høye. Nå har jeg bestemt meg for at nå skal det bare bli bedre.
    Jeg er livredd for det mørke rommet. Dit skal jeg ikke.

  8. Vi sender klemmer fra hele familien her… uten alt bråket som følger med 🙂 Ronja skulle nok gjerne ha krølla seg sammen med deg på sofaen og.

  9. Lys er livgivende og helsebringende, og de er absolutt avgjørende for fotografering! DET kan jeg skrive under på! Har du prøvd å fotografere i mørket??

    God bedring!

  10. Dette var kort , godt og rørende! Kommentare min er seriøs, men kan kanskje virke litt tullete: Hva med solbriller???!! Jeg hørte at en øyenlege sa på TV en gang at lyshudede, blåøyde har færre pigmenter også i iris og slipper mer lys inn i øyet. Dette tenker jeg på hver gang jeg kjøper nye, fine solbriller og hver gang jeg tar dem på meg når det egentlig ikke er direkte sol, bare overskyet…

  11. Jeg håper at grunnen til at det er stille her er at våren er kommet til Regnbyen og at du dermed spaserer smilende rundt med fotoapparatet rundt halsen. Dersom det er Nav som er årsaken til stillheten oppfordrer jeg alle til å sende effektive tanker til tåpe-etaten.
    God bedring og god vår:)

  12. Sterkt…

    Ja, la oss få slippe å ligge i det mørke rommet! Det er min skrekk, det er tankene jeg ikke helt tør tenke, men som sniker seg fram når jeg har gjort mer enn jeg tåler og blir dårligere igjen.

    *klem sendes til deg*


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.

%d bloggers like this: