En blomst

februar 8, 2009, kl. 14:32 | Publisert i Grønn fotografering | 4 kommentarer
Stikkord: , ,

tulipan

En blomst på bloggen i dag for å feire at jeg, etter en trasig uke, kom meg ut på en veldig hyggelig sushimiddag i går, og for at fine folk skal flytte til Bergen.

Og i morgen skal jeg begynne på fotokurs…

Lost in beauracracy

februar 6, 2009, kl. 19:50 | Publisert i Grønne hjertesukk | 3 kommentarer
Stikkord: , ,

– Hei Tante Grønn! Skjer det noe for tiden?

– Nei, det skjer heller lite. NAV Utland har rotet bort søknaden min om sykepenger og FN vil ikke godkjenne sykemeldingen fordi legen har brukt feil diagnosekodesystem.

forn231l

Tegneserien er «lånt» fra Cartoonstock.

Pensjonistspørsmålet: Yatzy – flaks eller ferdighet?

februar 5, 2009, kl. 23:09 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 12 kommentarer
Stikkord: , ,

yatzyDa vi dro på chartertur fikk jeg en gave av min reisevenninne, nemlig «Ultimate Survival – Pensjonistpakken». Det var det aller nødvendigste man trenger for å overleve som pensjonist i syden i to uker. Pakken inneholdt blant annet yatzy. Og som de pensjonistene vi var, spilte vi yatzy nesten hver dag. Min reisevenninne har spilt en del yatzy med sin bestemor, mens jeg ikke har spilt yatzy siden jeg var barn og var på hyttetur med familien.

Er det da en tilfeldighet at min reisevenninne vant i yatzy nesten hver gang? Kan man faktisk trene seg opp til å bli god i et terningspill? De få gangene jeg har vant hårfint spilte vi såkalt tvungen yatzy, dvs at man MÅ følge rekkefølgen på yatzyblokken. Men hun vant alltid i utvungen yatzy, dvs når man kan velge rekkefølgen selv, noe som kanskje kan tyde på at man i alle fall kan lære seg yatzystrategi.

Og dette tenkte jeg altså litt på mens jeg satt på verandaen og så på blå himmel, palmer, og en og annen golfspiller bak palmene og trærne. Hva tror dere?

Kalde dager

februar 4, 2009, kl. 13:12 | Publisert i Grønn fotografering | 7 kommentarer
Stikkord: ,

Det kjennes som en kald overgang å komme fra varme på tenerife til vinter i Norge. Jeg våkner om natten av at jeg fryser og må skru på det elektriske varmeteppet for å tine opp en frossen kropp. Etter at jeg kom hjem har det vært klare, kalde vinterdager, ganske utypisk for bergensvinteren. Men veldig vakkert. Dette er to av bildene jeg tok på tur i nabolaget, da solen var lav på himmelen og skapte magisk lys i en ellers vintergrå og bladløs hekk.

barfrost2

barfrost

Avglemt, navglemt?

februar 3, 2009, kl. 21:37 | Publisert i Grønne hjertesukk | 9 kommentarer
Stikkord: ,

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg har gjort alt for å få kontakt med deg. Jeg har ringt deg gang på gang, men du svarer ikke på telefonen. Jeg har sendt deg e-poster, men får ikke svar. Hva jeg gjorde galt skjønner jeg ikke. Jeg vet ikke hvorfor du ikke vil snakke med meg lenger. Kanskje var jeg for kravstor. Kanskje ba jeg deg om for mye for tidlig. Men jeg hadde begynt å stole på deg, og trodde vi var kommet så langt at jeg kunne fortelle ting akkurat som de var og si hva jeg ønsket av deg. Hvis du hadde sagt at du trengte tid for deg selv, for å tenke gjennom ting, så ville jeg forstått det. Men at du unngår meg på denne måten er vanskelig å takle, vanskelig å forstå.

Så kjære Nav Utland, hvis du leser dette, vær så snill å gi et lite livstegn. Jeg vil bare vite at du fremdeles er der for meg.

Den ultimate kjøleskapspoesien

februar 2, 2009, kl. 21:41 | Publisert i Grønn kjøleskapspoesi | 5 kommentarer
Stikkord: ,

Som tidligere fortalt fikk jeg et utvalg magnetiske ord av min reisevenninne før vi dro på vår lille helseferie. Dersom jeg klarte å lage et dikt som inkluderte ALLE ordene hun sendte, skulle hun spandere en tapasmiddag på meg.  I et inspirert øyeblikk falt ordene på plass, og tapasmiddagen ble altså inkassert. Og her kommer så det ultimate diktet med alle ordene.

ultimat-kjc3b8leskapspoesi

Det hører vel også med til historien at jeg fikk hele kjøleskapspoesi-settet som gave, så heretter er det få begrensninger på ordvalget.

Home, sweet home…

februar 2, 2009, kl. 10:50 | Publisert i Sånn går no de grønne dagan | 6 kommentarer
Stikkord: , ,

Man vet man er på vei hjem når:

regn_bergen– man i køen til flyet er omgitt av jenter som har følgende samtale: «Det e så gRRRådig kaldt her! Skikkelig noRRRdpolen.» «Ja, helt søRRRpolen, liksom.»

– både kapteinen og kabinpersonalet er bergensere, og når standardsetningen «Da ønskar vi velkommen til Bergen lufthavn, Flesland» blir sagt hører jeg gleden i stemmen og skjønner at de virkelig mener det.

– flyvertinnen og flyverten snakker så høylydt sammen at man ikke hører beskjeden fra kapteinen.

– en av passasjerene faktisk kjenner flyverten, og de bruker halve flyturen på å snakke sammen om en eller annen fest. Resten av flyturen snakker jo flyverten med flyvertinnen.

Men når Erna Solberg kommer ombord på flyet, da blir det litt i meste laget.

« Forrige side

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.