Når livet står stille
november 11, 2008, kl. 13:34 | Publisert i Grønne hjertesukk, Sånn går no de grønne dagan | 15 kommentarerStikkord: mononukleose, sykemelding
Når livet står stille går tiden likevel fort. Allerede er det to måneder siden jeg satt på flyet med mononukleosevond hals etter kun to uker i Kampala. Men lengre skal det gå. I går fikk jeg et nytt brev av legen min som nå er scannet og sendt til folk rundt om i verden. Der stod det at jeg i alle fall ikke skal begynne i jobb igjen i år. Så da blir det norsk julefeiring og stillestående liv en god stund til.
15 kommentarer »
RSS feed for comments on this post. TrackBack URI
Leave a reply to Tante Grønn Avbryt svar
Tante Grønn
Tante Grønn - Ikke så tantete, men veldig glad i alt som er grønt! Her på bloggen tenker jeg høyt og snakker lavt om det som måtte falle meg inn. Med ujevne mellomrom gir jeg også lyd fra meg på twitter.
Nyeste kommentarer
-
-
-
-
Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.
Tante Grønn 
Isjda. Hva sier motet og humøret til en slik beskjed? Du må bare komme over fjellet og besøke oss i Oslo altså. Det blir vi veldig glade for! I dag sitter jeg til og med syk i heimen, så vi kunne tatt en sykekaffe sammen.
Håper du har det fint og at du finner ting å fylle dagene med. Virker i alle fall som om du har blitt en habil fotograf i løpet av syketiden. Det er jo en stor bonus. I alle fall i mine øyne.
Stooor klem! 🙂
Comment by Eli Anne— november 11, 2008 #
Takk for kommentar, EliAnn! Motet og humøret er faktisk ikke så verst. Var litt for aktiv i noen dager og har måttet betale for det i over en uke med å være mer sliten enn jeg har vært på mange uker. Det fikk meg til å forstå hva konsekvensene ville vært hvis jeg begynte i jobb igjen for tidlig. Og sånn sett er det en lettelse at legen min syns jeg er syk nok til å være sykemeldt ut året. Takk for klem og gode tanker. Skal ta det litt med ro fremover for å ikke gå på en ny smell, så blir nok ikke Oslo-tur med det første.
Stoooor klem tilbake 🙂
Comment by Tante Grønn— november 11, 2008 #
skulle gjerne vært flua på veggen når den legen ble scannet…
god bedring
Comment by elina— november 11, 2008 #
Ha ha, nå ser jeg hvordan det kunne leses 😀 Hadde vært praktisk å scanne legen i stedet, så kunne jeg sendt han rundt i verden for å fortelle hvordan jeg har det 😉
Comment by Tante Grønn— november 11, 2008 #
haha, jeg leste det også som at legen var scannet, men med ekstremt mye godvilje…så forsto jeg jo hva du skrev om 🙂
Håper formen stiger dag for dag, og at du kan sette pris på norsk julefeiring og stillestående liv når nå ting en gang ble som det ble 🙂
Comment by lindis— november 11, 2008 #
Takk for kommentar, Lindis! Har nylig oppdaget herr nordbergs hybel, og der kommer jeg gjerne på besøk 🙂
Stillestående liv er ikke så ille når jeg ikke tenker så mye på det man kunne ha gjort hvis jeg var frisk og rask. I dag kunne jeg f.eks gå lang tur midt på dagen mens alle andre jobbet. Det er ganske fint det og!
Comment by Tante Grønn— november 11, 2008 #
mhm…helt rett, gled deg over de «uvanlige» tingene som man kan glede seg over helt plutselig. Det blir tidsnok jobb og plikter igjen!
Lindis takker for koselig melding, og ser selv at hun har oppdaget mange nye bloggere i det siste. Veldig hyggelig 🙂
Comment by lindis— november 12, 2008 #
Godt å høyre at du held humøret oppe, Marte! 🙂 Det virkar som om du taklar det stilleståande livet på ein imponerande måte. Ønsker deg ei bratt stigande formkurve framover! La oss ta ein prat på Skype snart!
PS: Ei lita utfordring til quiz-mesteren (og evt andre interesserte): Når blir sjukdommen mononukleose nevnt i Sex and the City..??
Comment by ingacecilie— november 12, 2008 #
Takk for god kommentar, IC! Og ikke minst takk for SATC-utfordring. Måtte tenke litt på den, siden jeg ikke har sett en eneste episode siden før SATC-filmen i juni… Men plutselig kom Mirandas stemme i hodet mitt (det skjer titt og ofte 😉 ): «I haven’t been able to fit into these since I had mono» Altså er det den gangen Miranda har blitt tynn etter amming og barnepass og dermed kommer inn i «skinny jeans» som altså ikke har passet siden hun hadde mononukleose. Forøvrig samme episode som Carrie blir dumpet på en post-it lapp og blir arrestert for å røyke en joint, Smith er på TV og sier at han ikke er sammen med noen spesiell og Samantha holder på å havne i slåsskamp på en bar. Ja, og så blir Charlotte adoptert av et utdrikningslag. Nydelig episode, det der.
Og nå venter jeg bare på dommen fra quiz-masteren der borte i junaiten 🙂
Comment by Tante Grønn— november 12, 2008 #
Og jeg mener å huske at episoden heter noe sånt som «the post-it never sticks twice». (Er som kjent ikke så god på episodetitler, men desto bedre på sitat)
Comment by Tante Grønn— november 12, 2008 #
Oh yeah, heilt korrekt Marte! 😀 Veldig bra! Episoden heiter vel «The post-it always sticks twice», men det skal eg sjå gjennom fingrane med.
Veldig bra når Carrie sitt raseri boblar under overflata når ho treff Berger sine kompisar på utestaden Bed: «There IS a good way to break up with someone… – and it DOESN’T include a post-it..!!!» Etter å ha fått litt «Nerve Cliquot» av Samantha..! Men favorittscenen er kanskje når dei sitter og ler seg skakke og spiser is på slutten av kvelden, etter at post-it lappen er blitt Carrie sitt «get out of jail-card». «The day I got arrested for smoking a doobie..!» 😀 Fantastisk episode!
Oppfølgningsspørsmål (OBS! Kun for vidarekomne!): Kva er jeansmerket på Miranda sine skinny jeans..?
Comment by ingacecilie— november 12, 2008 #
Oioioi, den var tricky! Men det verste er at jeg egentlig vet det. Eller jeg har visst det. Er helt overbevist om at vi har snakket om dette jeansmerket før 😉
Tenker så det knaker nå… Nesten så jeg må ta en kikk på den episoden. Oppdaget nemlig at jeg har med alle episodene hjem likevel. Trodde det bare var musikk i den CD-mappen, men så var det SATC! For en herlig overraskelse 😀
Comment by Tante Grønn— november 12, 2008 #
Veldig bra at du har en lege som holder litt igjen og ikke skal rushe deg ut i jobb igjen. Det vil gjøre deg fortere frisk, men skjønner at det er trist at du ikke kan være der du skulle være.
Fortsatt god bedring.
Comment by tordenlill— november 12, 2008 #
Takk for hyggelig kommentar, tordenlill! Skulle gjerne vært i Uganda, men vil heller bli frisk. Så da er det egentlig greit å være her.
Comment by Tante Grønn— november 13, 2008 #
IC: Da kommer omsider svaret på oppfølgingsspørsmålet. Jeansmerket er selvsagt «no excuses». Måtte gå helt til kilden for å finne ut dette, så nå er jeg i gang igjen 😉 Så en del sesong 5 i går. Det kjentes godt etter så lang tid 🙂
Comment by Tante Grønn— november 15, 2008 #