Enveisbillett og lånte nøkler
september 17, 2008, kl. 12:12 | Publisert i Grønne hjertesukk | 4 kommentarerStikkord: hjemme, livet
Livet mitt er enveisbillett og lånte nøkler.
Foreløpig har jeg ingen retur til Kampala, for jeg vet ikke hvor lang tid det tar før jeg er opplagt igjen. Jeg trodde jeg var i rask bedring, men det var jo egentlig fordi jeg ikke gjorde noe som helst. Da blir man jo ikke særlig sliten. Men i går var jeg til kontroll hos fastlegen min, inkludert busstur og litt gange begge veier. Det var tydeligvis i meste laget. Så da sov jeg mer enn halvannen time etter at jeg kom hjem og var trøtt resten av dagen.
Leiligheten min har jeg leid ut, så foreløpig holder jeg til på gjesterommet hos foreldrene mine. Jeg rakk ikke å finne sted å bo i Kampala før jeg ble syk, så heller ikke der har jeg et sted som er mitt.
Uvant at livet har så lite retning, men jeg trøster meg med at dette er som en slags pauseknapp. Når den tas av vet jeg jo at det blir fast forward igjen.
4 kommentarer »
RSS feed for comments on this post. TrackBack URI
Leave a reply to ingacecilie Avbryt svar
Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Entries og kommentarer feeds.
Håpar du etterkvart klarar å nyte ein liten pause fra ditt fast forward liv med trippelbooka timeplan, Marte! Men kjipt å vere sjuk sjølvsagt.. Masse GOD BETRING! 😀 klem, ic.
Comment by ingacecilie— september 18, 2008 #
Foreløpig er det mest frustrerende. Min verden er en liten leilighet. Og så fort jeg beveger meg utenfor den blir jeg så sliten at jeg må legge meg nedpå. Men til gjengjeld får jeg jo oversikt over alle dårlige tv-serier som går på dagtid…
Comment by marteliten— september 18, 2008 #
Tør eg foreslå muligheten fro oppfriskning av ein viss dvd-serie..?! 😉 Neida, forstår godt at det er frustrerande Marte, men håpar du vil få ei raskt stigande formkurve framover!
Comment by ingacecilie— september 19, 2008 #
beklagar skrivefeil….
Comment by ingacecilie— september 19, 2008 #